Hjelp meg å takle fri

Høres sikkert fjernt ut for mange, men for meg er dette et irriterende "problem". Jeg takler dårlig å ha fri og ferie. Det går greit så lenge vi er på reis, eller har anre "ut av huset" planer. Men å tilbringe dagene hjemme og "få gjort noe" fungerer dårlig. Spesielt ille er det når jeg har fri, men resten av familien fremdeles er i arbeid og i bhg. Det skjer noe med meg når jeg skal være alene hjemme en hel dag og liksom "få gjort noe". Jeg får bare ikke gjort noe. Eller føler at jeg ikke får gjort noe. Indre uro, stress, dårlig selvfølelse osv bare siger inn over meg og gjør det vanskelig. Jeg mestrer ikke å prioritere tiden min, planlegge, få gjort ting og gjennomføre prosjekter. Kanskje er det den følelsen av at "nå i ferien skal jeg få gjort SÅ mye" som tar knekken på meg? Jeg skjønner det ikke, men jeg vil så veldig gjerne få gjort noe med det.

Lister, du må lage lister over hva du skal gjøre. Så krysser du av etterhvert og ser hva du faktisk får gjort. Det er lov å nyte solen, vinden i håret og kose seg også. Sett det på lista også du.

Tenker du at du må gjøre noe? Hva med å bestemme seg for å nyte en rolig dag og rett og slette lade opp litt? Prøve å legge bort alle stressende tanker og bare nyte roen?
Og hvis du da skulle få ånden over deg og likevell ende opp med å gjøre noe fornuftig så er det bonus 😉

Leser tråden med interesse. Mannen min kan heller ikke ha fri hjemme. Derfor er vi alltid på reise i feriene våre. Jeg blir litt sliten av det, men han takler rett og slett ikke å være hjemme.

Nå har vi hytte, og jeg holder på å lære ham å slappe av. Jeg ser ikke ut til å lykkes. Derfor kan han være glad at han har en sånn snill kone som stadig finner på nye ting som må fikses på hytta. Han sier at han faktisk setter pris på å bli satt i arbeide.

Dette kunne jeg skrevet selv. De eksakt samme ordene. Også har jeg 10 uker ferie.

Det som funker for meg er å få venner til å dra meg med ut av huset. Om jeg har en lunsjavtale klokken 11 eller 12, så får jeg satt på både klesvask og oppvask før jeg drar ut. Om jeg ikke skal gjøre noe som helst, får jeg ikke gjort noe som helst. Det hjelper meg også om mannen min gir meg oppgaver som jeg må få gjort, f.eks sier han kvelden i forveien "det er fint om du får støvsuget andre etasje i løpet av morgendagen". Da er det ingen som forventer at jeg skal gjøre noe særlig mer enn det, men når jeg først har gjort det, så klarer jeg å brette noe klesvask eller noe annet i samme slengen.

Men jeg har klart å se 1,5 sesong av "the OC" siden jeg gikk ut i ferie, så det er mye dødtid...

Dette hørtes ikke aldeles ukjent ut, nei. Forskjellen for meg er vel kanskje at jeg sjelden har planer om å gjøre noe særlig heller, lat som jeg er, og da er veien svært kort til den totale apati.

Misteri skrev:

Lister, du må lage lister over hva du skal gjøre. Så krysser du av etterhvert og ser hva du faktisk får gjort. Det er lov å nyte solen, vinden i håret og kose seg også. Sett det på lista også du.

Hadde du sett alle listene mine..... 😮

Jeg er helt med på tankegangen. Innimellom funker det jo også slik for meg. Men alt for ofte står punktene der på listene, dag ut og dag inn, uten at jeg får gjort noe mer av den grunn.

Det verste er jo at jeg gir meg selv store mengder kritikk (usunt som f...) fordi jeg er skrudd sammen på dette viset. Eller så leter jeg i barndommen (igjen) for å prøve å skjønne hvorfor jeg har slik et veldig anstrengt forhold til "å få gjort noe".

En gang sa en god venn
- Kan du ikke bare gjøre det da?
Men det er jo nettopp det jeg ikke kan. Av en eller annen rar grunn.

Psykologen min ba meg om å kjenne etter i kroppen, og når jeg gjør det kjenner jeg stress, sorg, sinne, avmakt, skyldfølelse og et par til snaksy følelser (som selvsagt ikke har sitt opphav i selve klesvasken eller oppgaven som skal skrives).

Blir så sint når jeg skal skrive dette at jeg vil kaste hele pc'en i veggen. Nærmer vi oss noe nå kanskje?? 😡

Hva med å kutte ut lange lister. De fører ikke noe annet med seg enn dårlig samvittighet. Men hver kveld skriver du ned EN, eller TRE ting du skal gjøre. Ting som ikke er vanskelige, bare man får begynt. Og kanskje en tidsfrist for når du skal ha begynt med det.

Jeg skulle levert sykkelen på verksted for 2 uker siden. Jeg har hatt anledning hver eneste dag de siste to ukene til å gjøre det, og om jeg ikke får ræva i gir snart er det for sent, og jeg kan like gjerne drite i det. Kanskje jeg skal prøve å få gjort det i morgen, så kan du få gjort en av dine greier?

Det høres så kjent ut! Følger tråden nøye for å se om det kommer noen gode råd. På jobb er jeg en racer til å få unna ting men hjemme. Not so much.

Høres ut som et slit. Husk at det alltid er i motstanden at løsningen ligger- alltid.

Sorry, but thats the truth.

Da driter du i lister og koser deg med fri. Også gjør du det du måtte ha lyst til med god samvittighet. Høres ikke ut som du trenger mer på skuldrene nå.

Må du egentlig gjøre så mye?

Jeg er supergod på å gjøre ingenting. Da leser jeg ukeblader, strikker, ser på tv eller surfer på nett. Jeg har bare innsett at jeg trenger ganske mye sånn "ingenting"-tid, og tar det med god samvittighet.

Det er ikke spesielt rent og pent hjemme hos oss, så det er mye jeg kunne gjort. Jeg har bare ikke så dårlig samvittighet for å ikke gjøre det.

Jeg kjenner meg igjen i dette. Har vært student i flere år, med mye tid som skal disponeres på egenhånd, og det er utrolig vanskelig. Helger også. Blir ofte for mye apati, utsettelsesvannvidd og dårlig samvittighet.

Et tips som jeg synes hjelper oftest er å komme i gang med dagen. Altså begynne dagen med et lite gjøremål. Jeg må bestemme meg dagen før ofte for å få det gjennomført. Så står jeg opp, dusjer, spiser og gjør det lille gjøremålet, for eksempel rydde badet eller sende et brev. For meg blir det en god start på dagen, fordi jeg faktisk har gjort noe allerede. Den følelsen ser ut til å vare utover dagen også, og hjelpe meg videre.

Kanskje vi kan utfordre hverandre til å gjøre en ting hver dag, og så melder vi om vi har klart det? Jeg må sortere og fjerne et tonn blader fra soverommet mitt.

indie skrev:

Et tips som jeg synes hjelper oftest er å komme i gang med dagen. Altså begynne dagen med et lite gjøremål. Jeg må bestemme meg dagen før ofte for å få det gjennomført. Så står jeg opp, dusjer, spiser og gjør det lille gjøremålet, for eksempel rydde badet eller sende et brev. For meg blir det en god start på dagen, fordi jeg faktisk har gjort noe allerede, og den følelsen ser ut til å vare utover dagen også, og hjelpe meg videre.

I tillegg syns er viktig er å dele opp tiden. Ikke sitte å tenke på alt man skulle/burde ha gjort mens man surfer eller slapper av. Ellers ender jeg opp med å føle at jeg ikke har slappet av, men uten at jeg har gjort så forskrekkelig mye.

Jeg har ingen andre gode råd enn de som allerede er nevnt. Håper du får en fin ferie

Jeg kjenner meg også igjen. Det siste halvåret har jeg studert, hatt eksamener, vært i praksis, tatt ekstravakter, gått gjennom samlivsbrudd, solgt hus, flyttet. I tillegg har jeg tre små barn. Og nå når jeg sitter her og "bare" har barna og sommerjobb å tenke på, så klarer jeg ikke slappe av. Jeg føler hele tiden at jeg burde gjort noe. Enten noe nyttig eller noe som gjør at jeg føler jeg får utnyttet tiden. Setter jeg på en film, så blir jeg skikkelig stresset av å bare sitte her. Men det handler nok mye om at jeg føler meg så tom inni meg også. Og at jeg føler tiden er så begrenset at jeg må fullt ut nytte den.

Til helgen har jeg både unge- og jobbfri, første gang på 5 år. Og jeg er allerede stresset. Hva skal jeg finne på? Må jo gjøre noe kjekt når jeg har sjansen. Har lyst til å reise bort, men hvem skal jeg be med meg? Jeg vet liksom ikkje helt hvem jeg kan spørre etter samlivsbruddet, siden vi hadde vært sammen siden vi var 17 år og bare har felles venner.

Og dette var sikkert til veldig stor hjelp for deg.

Elinblu skrev:

Dette hørtes ikke aldeles ukjent ut, nei. Forskjellen for meg er vel kanskje at jeg sjelden har planer om å gjøre noe særlig heller, lat som jeg er, og da er veien svært kort til den totale apati.

...mitt problem er at jeg syns ikke det gjør noe heller...

Ellers er det sant at lister er bra. Det er viktig at slike lister brekkes opp i overkommelige biter . "Male huset" er ikke ok!! Det må stå typ "velge maling". "Kjøpe maling"". "Sørside 1 etg. 1 strøk" eller lign. Sånn at du kan krysse av med jevne mellomrom uten at hver ting tar så lang tid. Skriv opp også småting, det er viktig for mestrinsfølelsen at man innimellom har litt "fart" på kryssingen; sette i gang vaskemaskinen - check. gå ut med avisene - check. Og legg inn tid til lunsj, sol og en god bok.

Hvis du ikke får gjort noe likevel - vel - kanskje det som burde stå på lista di er; !. Sol. 2. Sommer 3. Lukk øynene. 4. Slapp AAAAV!

Jeg har snakket med psykologen om dette i dag. De tipsene jeg fikk fra henne var:
1. Gi meg selv små belønninger for vel utførte oppgaver - det kan være en film, episode av tv-serie, nett-tid eller hva som helst.
2. Sette opp en plan for hva jeg skal gjøre de forskjellige dagene i uka, men SMÅ mål. F.eks å fikse en klesvask en dag, støvsuge en etasje en annen dag. Jeg vet at når jeg først begynner, så gjør jeg ofte mer enn bare det som står på lista, dersom "kravet" er ganske smått. Også trenger jeg ikke å ha dårlig samvittighet over alt det andre jeg gjerne kunne ha gjort.

Jeg skjønner ikke hva som er vanskelig. Vil du får gjort ting eller sliter du med å klare å slappe av?