Flytte tilbake til 1986? Hva ville du savnet? Og hva savner du fra dengang?

Åh, laaange lørdager på biblioteket, med lett innslag av flørt - DET savner jeg!

Jeg var ni år i 1986, og jeg savner å være hos farmor og farfar og være liten og trygg der. Moreller i hagen, hengekøye, kle-ut-klær og egg til frokost.

Og så savner jeg brevvenner, manuelle dagbøker og kvelder foran radioen - alltid parat til å presse ned opptaksknappen når det kom en fin sang.

Fra i dag ville jeg definitivt savnet internett mest. Svaret på alle spørsmål innen tre sekunder er ganske fantastisk.


Vi hadde forøvrig alt mulig teknisk før "alle andre" da jeg var liten. Videospiller, farge-TV, oppvaskmaskin, microbølgeovn, sodastream. Mobiltelefon fra 1991, datamaskin med DOS sent på 80-tallet. Pappa elsket teknisk fremskritt.

Jeg var 23, nygift og skulle flytte inn i nyoppusset leilighet.
Lys blå stue, rosa kjøkken, hvitt soverom med grå lister og fersken og mellomblått bad.

Mammaen min hadde akkurat hatt slag, og vi var ikke helt sikre på om det kom til å bli bra. Hun var mye på besøk hos oss.
Broderen hadde Commodore 64 og Atari, vi kjøpte hvit Finlux TV(brukt av noen venner)

Nei, det er ikke noe jeg kommer til å savne.
Synes faktisk at 2013 er helt greit med de muligheter vi har.

Røverdatter skrev:

Vi hadde forøvrig alt mulig teknisk før "alle andre" da jeg var liten. Videospiller, farge-TV, oppvaskmaskin, microbølgeovn, sodastream. Mobiltelefon fra 1991, datamaskin med DOS sent på 80-tallet. Pappa elsket teknisk fremskritt.

Vi hadde alt sånt LENGE etter alle andre. Det var en slags merkelig søttitallsgreie foreldrene mine hadde for seg. Oppvaskmaskin fikk vi forresten i 1979, så det var kanskje ikke så sent, men alt det andre ...
Tv hadde vi ikke i det hele tatt før etter at jeg hadde begynt på skolen, farge-tv fikk de vel ikke før jeg forlengst hadde flyttet hjemmefra. De andre tingene hadde vi aldri. Jeg hadde en dameykkel, kjøpt brukt, fra jeg var sju til jeg ble voksen.

Jeg har ikke kjørt den linja overfor egne barn.

Ville også savnet internett veldig om jeg skulle tilbake til 1986. Og iPaden og iPhonen. Men jeg savner egentlig bittelittegrann det å ikke alltid være tilgjengelig for alle henvendelser.

Jeg var seks år i 1986, så om jeg skulle savne noe måtte det være det bekymringsløse barnelivet jeg levde da. Jeg gikk siste året i barnehagen, og likte meg kjempegodt der, hadde mange venner og stortrivdes. 🙂

Jeg var åtte år og sannsynligvis sorgløs, og akkurat den følelsen savner jeg.

Jeg hadde garantert savnet internett og enkel tilgang på det meste av informasjon, men jeg er sannelig ikke sikker på at livet mitt er bedre med tilgang til alt av informasjon og underholdning alltid. Ofte lurer jeg på om det gir meg flere bekymringer enn gleder. Jeg savner også mer nøkternhet i samfunnet, generelt sett.

Men jeg hadde nok blitt ko-ko av elendig matutvalg i butikkene.

Lille*My skrev:

Vi hadde halvautomatisk, mamma sverget til AEG-maskina. Så tøyet måtte lempes fra vasketrommelen og over i sentrifuga, og et gummilokk måtte presses nedi på toppen. Det var sentrifuga si det.

Min mor sverget til slike helt til for 2-3 år siden.

Jeg var 2 og foreldrene mine bodde sammen. Akkurat det savner jeg av og til, siden jeg ikke husker det. Men, ellers savner jeg ikke så mye. Mormor kanskje.

I 1986 hadde vi ikke TV, men vi hadde utedo; så jeg har i følge ungene vokst opp i steinalderen.
Jeg gikk på barneskolen i 86, og levde et langt fra vanlig barneliv, på godt og vondt.

Om jeg ville savnet noe om jeg måtte tilbake til 86 måtte det være pc,mobilen og PVR-dekoderen som gjør et mulig å pause nyhetene til de minste ungene er i seng.

OMG, men jeg trur joggu jeg driver og ligger litt med samma karen nå for tia som jeg gjorde i 1986...

Jeg ville savna Iphonen, det å ha førerkort, det å bo for seg sjøl, det å ha lønn det å være selvstendig.

Jeg var tre år i 1986. Tror jeg hadde vært rimelig happy om jeg hadde vært tre år igjen.

turi skrev:

OMG, men jeg trur joggu jeg driver og ligger litt med samma karen nå for tia som jeg gjorde i 1986...

Jeg husker veldig godt en episode fra 1986. Ei venninne og meg satt på trappa til mormor og snakket om at alle tiår hadde jo noe "eget", men hva i all verden skulle fremtiden si om åttitallet? Det var jo virkelig IKKE NOE SOM HELST spesielt med det tiåret, verken når det gjaldt kultur, mote eller noe som helst. Nei, det tiåret ville nok fort bli glemt.

Divine skrev:

Jeg husker veldig godt en episode fra 1986. Ei venninne og meg satt på trappa til mormor og snakket om at alle tiår hadde jo noe "eget", men hva i all verden skulle fremtiden si om åttitallet? Det var jo virkelig IKKE NOE SOM HELST spesielt med det tiåret, verken når det gjaldt kultur, mote eller noe som helst. Nei, det tiåret ville nok fort bli glemt.

Fantastisk, Divine!

Haha. Jeg husker første gang vi identifiserte åttitallsstil. Det var i 92, og vi så en film der noen gikk med boblevest.

Myria skrev:

Jeg hadde savnet datamaskin og det å ha alt av informasjon så lett tilgjengelig mest tror jeg. Siden jeg var bare 8 år i 1986 er det ikke så mye jeg savner fra den gangen.

Signerer, bortsett fra at jeg var 5 år og ikke 8.

Jeg var 12 år og hadde en ganske sorgløs tilværelse. Jeg hadde nok savnet Internett og alt rundt det intenst i 86, men jeg ville hatt bestemor. Bestefar døde i 84, så hvis jeg først skulle tilbake i tid ville jeg jammen ha fått med meg han også, så 86 holder bare ikke!

En ting jeg husker godt fra den tiden, var den kalde krigen og redselen for hvordan verden skulle bli seende ut for hun lille som var baby da. Reagan var nådeløs og uskylden forsvant da Palme ble myrdet. Og så kom tsjernobyl-ulykken og jeg husker at jeg oplevde verden som ganske utrygg - på tross av at jeg også den gangen var ganske laid-back og avslappet i forhold til det meste.
Jeg synes verden har blitt et bedre sted å være siden den gang, og skjønner ikke helt de folka som del blir lenket til i starten a denne tråden - jeg tenker at livsvalget deres er et resultat av "alt var så mye bedre før"-tenkning heller en at det reelt sett var bedre for folk å leve da enn nå.

pøbelsara skrev:

En ting jeg husker godt fra den tiden, var den kalde krigen og redselen for hvordan verden skulle bli seende ut for hun lille som var baby da. Reagan var nådeløs og uskylden forsvant da Palme ble myrdet. Og så kom tsjernobyl-ulykken og jeg husker at jeg oplevde verden som ganske utrygg - på tross av at jeg også den gangen var ganske laid-back og avslappet i forhold til det meste.
Jeg synes verden har blitt et bedre sted å være siden den gang, og skjønner ikke helt de folka som del blir lenket til i starten a denne tråden - jeg tenker at livsvalget deres er et resultat av "alt var så mye bedre før"-tenkning heller en at det reelt sett var bedre for folk å leve da enn nå.

Ja, man trenger virkelig ikke å gå helt tilbake til 86 for at barna skal leke ute mer enn de holder på med data.

Jeg lurer forresten på om disse folka presser fire- fem unger i baksetet fordi det går, og kjører til og fra mens de røyker i bilen ... For det var slettes ikke uvanlig på åttitallet.