Fadder eller ei? Når man ikke selv er kristen

Jeg har vært fadder to ganger. Det var til mine nevøer som ble døpt i en alder av 15 - før komfirmasjon. De sier selv at de tror på Gud - og da var det ikke vanskelig meg å stille opp.

Sånn ellers, så har jeg nok takket nei. Jeg kan ikke stå i kirka og love at jeg skal gi barna en kristen oppdragelse...tror jeg.

Dersom jeg hadde blitt spurt om å være fadder i dag, hadde jeg takket pent for tilliten, men også takket nei. Jeg har ingen interesse av å stå i kirken og lyve om å oppdra barn i den kristne tro.

Olifant skrev:

Men skal jeg da stå i kirka og si at jeg skal "”be for barnet, lære han/ho sjølv å be, og hjelpa han/ho til å bruka Guds ord Herrens nattverd,”?
Det skurrer for meg og jo mer jeg kjenner på det jo mer kjenner jeg at den lille klumpen jeg har i magen nå nok vil vokse seg altfor stor på selve dagen. Jeg ender nok opp med å fortelle de hvor jeg står og si at jeg gjerne påtar med rollen utenom kirken. Det vil jo være det samme som vi har bedt de om for våre barn.

man sier kun ja til å sørge for at barnet blir oppdratt i den kristne tro. Om foreldrene synes det er greit at du står der og sier ja til det, selv om de vet at du ikke kommer til å bidra dithen, så synes jeg det er helt greit, jeg da. Men det er meg. Du må gjøre det du synes er rett for deg.

Jeg ville nok sagt nei og er i grunnen sjeleglad for at ingen har spurt meg om det. Det er ikke en veldig lett ting å si nei til.

ElinM skrev:

Jeg syns det er unaturlig å være faddere i en kristen barnedåp når dere selv har valgt å ikke døpe barna fordi dere ikke er kristne.

Signerer denne!

Da har vi blitt enige med foreldrene om at vi ikke står som faddere i kirken og at de tre andre de har spurt tar seg av den delen. Så tar vi oss på fadder-rollen på alle andre måter og gleder oss allerede til å holde en liten tale på selve dagen. En fin løsning synes jeg.

Høres ut som en bra løsning. Da kan dere likevel være "omsorgspersoner" for barnet, uten å være hyklere.

En fadders oppgave til kristen dåp er å veilede og oppdra barnet i den kristne tro. Hvis du ikke står i statskirken selv og ikke står for noe av det kristendommen gjør så synes jeg den eneste riktige er å si nei. Klart det hadde vært koselig, men mange tenker nok på fadderoppgaven som en gest, men i utgangspunktet så er det forpliktelser også, men det er det mange som ikke tar hensyn til eller tenker på.