Hva enkelte kan få seg til å si....

Selv tilhører jeg de som kanskje tenker mitt, men som ikke ville finne på å kommentere andre uten å bli spurt, med mindre noens oppførsel var skadelig eller på noen lignende måte uakseptabel.

Men det forbauser meg til stadighet at enkelte ser det som helt greit å "slenge med leppa" om meningene sine....I dag møtte jeg opp til hastetime hos fastlegen med en syk og trøtt Ihnemor, som hadde tatt med seg snotten til trøst...Rett over oss satt en mor med et barn som noe var litt yngre enn Ihne, og barnet peker på Ihne og sier "Se! Smokken!" Så kikker moren bort og sier høyt og tydelig - "Ja, se, hun har smokk, hun....Hun er jo altfor stor til å bruke smokk..."

Jaja. Nå bryr det meg helt ærlig midt oppi **** hvorvidt hun synes at Ihne er for stor til å bruke smokk. Det som forbauser meg at enkelte mennesker synes å mangle den sperren jeg (og mange andre) åpenbart har mot å uttale seg om ting i tide og utide, til folk man ikke kjenner....Jeg kan nok tenke mitt i endel situasjoner, men jeg ville aldri sagt det - det er hverken min plass eller min rett å kommentere andres valg i gitte settinger. Jeg finner det rett og slett svært uhøflig å komme med slike kommentarer.

Er det bare jeg som forundres over slikt? Ville du synes det var greit å gi / å få slike kommentarer (ikke nødvendigvis om smokkebruk, men generellt) på ting du gjør fra fremmede?

Frekk dame, ja.

Uansett hva man synes det er greit å kommentere til fremmede, så er det ufint å gjøre det på den måten - å si ting så høyt at vedkommende hører dem, men "liksom" rette det til noen andre. Og så synes jeg det er ekstra ekkelt å "bruke" små barn på den måten hun gjør, for barnet skjønner jo ikke hva som skjer. Dessuten lærer hun jo barnet sitt den samme ekle oppførselen.

Uoppdragen mamma. Mye verre for barn enn litt kosesmokking, spør du meg.

Eneste gangen jeg kommenterer smokkbruk er når barn, egne og andres, snakker til meg med smokk i munnen. Da sier jeg at smokken må ut før de kan snakke med meg, jeg syns det e ren uting.

Forøvrig kommenterer jeg folk støtt. De som går på rødt lys foran ungene, de som røyker midt i innganger til offentlige bygninger osv.

Jeg syns også hun var uoppdragen. Slemt gjort å si sånt overfor et lite barn😡 .

Det er kanskje en situasjon hvor man burde gitt svar på tiltale. Greit at hun mener det og at hun forsøker å oppdra sitt barn, men visse ting sier man kke høyt allikevel.

Jeg tenker jo selv mitt når jeg ser femåringer med smokk og andre tenker vel sitt når min guttunge på snart tre sitter med smokken i munnen på bussen om morgenen, men noen ganger er det nå slik at det er en situasjon hvor smokketrøsten er på sin plass. Du kunne jo kanskje sagt akkurat det til barnet, så det lærer at ikke alle regler er absolutte.

Sitron skrev:

Eneste gangen jeg kommenterer smokkbruk er når barn, egne og andres, snakker til meg med smokk i munnen. Da sier jeg at smokken må ut før de kan snakke med meg, jeg syns det e ren uting.

Forøvrig kommenterer jeg folk støtt. De som går på rødt lys foran ungene, de som røyker midt i innganger til offentlige bygninger osv.

Visse ting bør kommenteres. Og andre ikke. Kommenterer ivrig ivei selv når jeg opplever at normal moral og oppførsel som brytes. F.eks folk som trenger på bussen når den akkurat har åpnet dørene, eller folk som ikke flytter seg når jeg skal trille vognen av, av skrekk for å måtte bevege seg av T-banen/bussen. Triller gjerne iver deres semskede hvite støvletter :evil: Hmmm, føler irritasjonen velle opp, dette er nok noe jeg irriterer meg mye over for tiden

Jr. skrev:

Visse ting bør kommenteres. Og andre ikke. Kommenterer ivrig ivei selv når jeg opplever at normal moral og oppførsel som brytes. F.eks folk som trenger på bussen når den akkurat har åpnet dørene, eller folk som ikke flytter seg når jeg skal trille vognen av, av skrekk for å måtte bevege seg av T-banen/bussen. Triller gjerne iver deres semskede hvite støvletter :evil: Hmmm, føler irritasjonen velle opp, dette er nok noe jeg irriterer meg mye over for tiden

Voksne folk som ikke kan oppføre seg kommenterer jeg gjerne som skrekkens eksempler, også til ungene mine. Men å henge ut unger på den måten som HI beskriver er jo bare dårlig gjort.

Mulig hun sa det pga hennes barn hadde nettopp sluttet? Ikke sikkert hun mente det bokstavelig talt.

Ikke alle er så flink til å finne på noe i farta å si.

Jeg hadde nok heller holdt kjeft da, enn å si noe så dumt!

Ved første øyekast er jeg enig i de andre her, men når jeg leser innlegget ditt på nytt, virker det på meg som om hun nettopp hadde fått barnet sitt avvent på smokk. Kanskje hun i den forbindelsen kommenterte nettopp det hun gjerde, hennes barn var flink - det ble fremhevet, hun mente kanskje ikke å slenge med leppa. . Men hun burde ha tatt det opp senere, ikke mens dere hørte på.

Jr. skrev:

(...)
Jeg tenker jo selv mitt når jeg ser femåringer med smokk og andre tenker vel sitt når min guttunge på snart tre sitter med smokken i munnen på bussen om morgenen, men noen ganger er det nå slik at det er en situasjon hvor smokketrøsten er på sin plass. (...)

Men hvordan vet du at en unge er 5 år? Min datter er stor for alderen (rundt 105 cm på 3-årsdagen), og snakket tidlig rent. Mange har trodd at hun er eldre enn hun er. Hun sluttet med smokk før hun ble 2 år, men likevel.

Høst: Jeg tenker at det sikkert bare var en ubetenksom kommentar fra denne mammaen. Utifra barnets reaksjon på smokken og morens svar, så kan det virke som om ungen har sluttet med smokk selv (og savner den).
Teit og unødvendig kommentar fra moren, men jeg tror jeg hadde spurt jenta om hun hadde sluttet med smokk.

Jeg prater gjerne med barn jeg møter på f.eks på legekontoret, men snakker ikke om folk som om de var luft. Legger meg heller ikke borti om barn bruker smokk, om de får flaske med saft e.l..

ja, alt folk kan plotte ut av seg....

kisha skrev:

Ved første øyekast er jeg enig i de andre her, men når jeg leser innlegget ditt på nytt, virker det på meg som om hun nettopp hadde fått barnet sitt avvent på smokk. Kanskje hun i den forbindelsen kommenterte nettopp det hun gjerde, hennes barn var flink - det ble fremhevet, hun mente kanskje ikke å slenge med leppa. . Men hun burde ha tatt det opp senere, ikke mens dere hørte på.

Dette var min første tanke. F.eks da Oda akkurat hadde slutta med bleie var ho litt oppmerksom på eldre barn som fortsatt brukte det, for eg hadde jo sagt at ho var så stor at ho kunne slutte med det. I dei tilfella Oda kommenterte slike ting til meg fekk ho nok eit "ja, ho er litt stor for bleie, ho skal nok snart slutte", men eg sa det sjølvsagt ikkje så det barnet høyrde det da.

Jo, sett i lys av barnets åpenbare snottefokus er jeg enig i at bakhistorien kanskje kan være at barnet nettopp selv har sluttet med snott. 🙂 Og da er jo kommentaren i seg selv forståelig. Volumet og tonen i kommentaren er dog ikke like forståelig.

Jeg (og Ihne) kommenterer forøvrig gjerne rød-mann-gåere. (Trikkesnikere/bøller har vi naturlig nok lite av her oppe. 😀 ) Som regel kommer det først fra Ihne "Mamma, se! Han gikk på rødt! Mamma, sant det e ikkje looooov?" høyt og tydelig, ja....Og da kommer det gjerne fra mamma "Nei, det e sant, det e ikkje lov å gå på rød mann, tenk om det kom en bil og kjørte over han!"

(Men egentlig synes jeg ikke det er så slemt å kommentere voksnes oppførsel dersom den er farlig, eller uvøren....I andre sammenhenger - som i ett tilfelle hvor en mor åpenbart syntes det var forsvarlig å la sitt barn (3-4 år) ake ned en vei bak høye brøyteskavler, sier jeg fra til den det gjelder, jeg gidder ikke hinte rett ut i luften....)

Jeg tror faktisk jeg kunne funnet på å si akkurat det samme selv – hvis Frøkna og jeg befant oss i en lignende situasjon uka etter at Frøkna sluttet med smokk.

Frøkna var fire år gammel da vi "tvang" henne til å slutte, og det å gi opp smokken var veldig sårt for henne en periode, men vi forklarte henne at hun var for gammel til å bruke smokk lenger. Hadde vi observert et (tilsynelatende) eldre barn med smokk i munnen i tiden etter smokkeslutten, kunne jeg nok i et anfall av desperasjon klart å lire av meg noe slikt, jeg også.

(Ikke dermed sagt at jeg ikke går med på at det var uhøflig da, men jeg tviler på om jeg ville tenkt så nøye på akkurat det i en slik situasjon.)

Du skal ikke se bort fra at du kom mitt oppi kryssilden for en pågående smokkeavvenningskampanje. Hvis mora var redd for at hennes lille kom til å bruke din lille som et argument for å grave frem smokken hennes så kunne en tenke seg at en sånn kommentar glapp ut.

Ellers er det en uting å kritisere folk slik at det hører det, men uten å si det direkte til personen. Og for sånne filleting så bør man ihvertfall holde seg for god til å kommentere noe som helst. Og det er en uting når man lar hensynet til barnet gå foran vanlig folkeskikk. (Foreldre som bare står og ser på at barnet sniker i køen i skiheisen )

Kif skrev:

Du skal ikke se bort fra at du kom mitt oppi kryssilden for en pågående smokkeavvenningskampanje. Hvis mora var redd for at hennes lille kom til å bruke din lille som et argument for å grave frem smokken hennes så kunne en tenke seg at en sånn kommentar glapp ut.

Nå er jeg nesten på grensen til å ha dårlig samvittighet for at jeg lot Ihne få ha med smokken til legen altså...... Ser allerede for meg situasjonen i det kommentarske hjem i kveld - en illsint liten frøken som tramper i gulvet og hyler "Men hu jenta hos doktordama fikk ha smokken sin så det så!!! Slemme mamma!!"



*slem*

Men seriøst - jeg er enig i at det kan ha vært foranledningen ja. 🙂

Sitron skrev:

Forøvrig kommenterer jeg folk støtt. De som går på rødt lys foran ungene, de som røyker midt i innganger til offentlige bygninger osv.

Innrømmelse: Jeg går på rødt. Ofte. Foran unger og alt . Jeg tenker (uansvarlig, egoistisk og overfladisk nok) at det ikke er mitt ansvar å gå foran med et godt eksempel overfor andres barn akkurat når jeg har det travelt (og det har jeg som regel). Men de får lov å kommentere da. Eller aller helst håper jeg at de kommenterer, at det den damen gjør er dumt og farlig, og sånn gjør vi ikke. Hadde jeg hatt tid skulle jeg gjerne stoppet og sagt det til dem selv, men da kunne jeg like gjerne ventet på grønn mann

Men hvis Ihnemor var stor nok til å skjønne det som ble sagt (og det vil jeg tro, siden damen syntes hun var for stor til å bruke smokk) synes jeg, uansett situasjon, at det var en teit kommentar å komme med fra mammaen. Om hun absolutt måtte si noe om det kunne hun hvisket det i øret på ungen sin. Ikke hyggelig for et lite barn å få høre sånt fra en fremmed voksen.

Det skal forresten mye til før jeg kommenterer ting til fremmede på gata. Kan ikke komme på noe tilfelle faktisk. Bare som svar på ting som blir slengt etter meg (skjer heller ikke særlig ofte).

Jeg tror jeg ville satt mer pris på en kommentar jeg kunne høre, enn at moren hadde hvisket et svar til jenta etter at hun hadde kommentert smokken høyt.

Sånn litt på siden:
Kom på en historie Bjarne Brøndbo (? fra DDE) fortalte på "Du skal høre mye...". Et av barna hans var så fæl til å kommentere (ukjente) folk de traff på, sånn som "Pappa, se den nesa!!!". Så B.B. avtalte med gutten sin at han ikke måtte si det høyt, de kunne heller snakke om det når de kom hjem. Alt vel, helt til de kom på bussen en dag. Da så han at gutten stirret på ei tjukk dame, og så kom det: "Pappa! Den tjukke dama må vi snakke om når vi kommer hjem!"

Jeg reagerer alltid når jeg ser søte, små barn med slike plastikkdingser i munnen. Fysjom! Men jeg sier ikke noe. Det skal jeg ha.

Jill skrev:

Jeg tror jeg ville satt mer pris på en kommentar jeg kunne høre, enn at moren hadde hvisket et svar til jenta etter at hun hadde kommentert smokken høyt.

Ja ... kanskje jeg også. Men jeg vet ikke om jeg ville at ungen min skulle høre den.