Savnet fireåring sov i putekasse

Visste ikke hvor mange som lette etter ham.

Da jeg var liten ble jeg sint på foreldrene mine og gjemte meg. De ble bekymret da jeg ikke viste meg på flere timer, og lette i hele nabolaget. Vet ikke hvem det var som kom på ideen med å bøye seg ned, men der - under senga- lå en liten zol og hadde sovnet.

Gubben min sovnet i haugen med skittentøy og moren satte i gang den leteaksjonen! (de bodde rett ved en bratt skrent)

Noe lignende skjedde i vårt nabolag for noen år siden. En liten gutt var sporløst forsvunnet, og alle ble med på letingen. Politiet dukket opp, og folk gikk mangard over jordene i nærheten. Moren gråt hysterisk, og situasjonen var temmelig skummel. En politimann finner ut at han skal lete grundig gjennom huset en gang til, før de begynner med luftsøk. Vel, inne i kottet, under en stabel lammeskinn, ligger han og sover. Kokvarm, men helt i god behold.
"Jeg lekte jo gjemmeleken, men ingen fant meg. Så da sovna jeg visst!"

Jeg ble også borte da jeg var liten, og folk lette i nabolaget og på lekeplasser i nærheten.
Problemet var at jeg ikke ville bli funnet, for jeg hadde funnet mammas vaselin-boks og smurt inn hele håret med den.

Forøvrig satt jeg og gjemte meg bak mammas og pappas seng, og innen de fant meg så var de selvsagt så glad for å se meg, at de ikke var særlig sinte pga vaselinen.
God taktikk som viste seg å fungere godt.

Huff ja... Jeg har sjøl lett meg blå etter et barn som hadde forsvunnet fra barnehagen. Det var ikke moro - jentungen var og ble dønn vekk, og jeg ble mer og mer panisk. Det nærmet seg stengetid, det nærmet seg tiden mamma skulle komme og hente, og ungen var og ble borte.

Helt til jeg hørte det kniste noe forskrekkelig godt innunder et bord, langt inne i en krok i mørket, der hun hadde sittet og fulgt med på oppstyret.

Veksla lenge mellom enorm lettelse og kokende irritasjon da ja.

Hun hadde ikke sovnet, altså - hun hadde ganske enkelt gjemt seg godt bare for å se hva som skjedde. Ikke spesielt sjarmerende, men nå var hun dog bare fem, rusket.

Min nevø ble borte i bø sommerland og min bror, med røst som er ekstremt mye høyere enn gjennomsnittet, hyyylte navnet hans å vi løp alle i panikk for å lete!
Etter min bror hadde klart å skremme ut sånn ca halvparten av gjestene i parken, hører han en stemme: har spist opp isen nå!
Han hadde altså sittet bak et is-skilt som sto inntil et gjerde og vært helt oppslukt i den isen.
Tror alle kikket på oss hvor enn vi gikk.

Å jeg ble borte i en fornøyelsesplass i utlandet, som lå rett ved vannet, vi satt ved en lekepark med 50-60 bittesmå lekehus (plass til 1 pers inni).
Mamma fikk panikk, løp først til vannet og fikk noen til å letet der, før hun begynnte å sjekke ALLE de små husa.
Men jeg, jeg hadde gått bort til en diger sklie som jeg hadde blitt bedt om å vente med å gå i fordi den var så langt borte.
Så til slutt var det kusina mi som fant meg, akkurat i det det var min tur til å skli😡

Men hva skulle han i den puttekassen?

*skvetter av sin egen overskrift*

Hvor får man forresten kjøpt en dugandes putekasse, minst 130 lang?

Min bestefars far var yngst av 11 søsken, og ganske liten av vekst. De hadde opptelling hver kveld for å sjekke om alle var der, men en kveld kom de bare til 10. Etter å ha lett overalt fant de ham i ullkorga med et tynt lag med ull over seg.

Lillebroren min ble dritsur på onkelen min, som skulle passe på han fordi han ikke ville være med mutters på shopping. Mamma og brødrene mine var der på sommerbesøk, for mormor bodde i samme hus.
Han gjemte seg i et kleskap, og satt der i 4 timer. Han sov ikke, og hørte at de lette vilt rundt seg. Han humrer godt når han blir minnet på det i dag - nå er han snart 21

Min datter på da 2 år og hennes kusine på 4,5 år gjemte seg i klesskapet i leiligheten til besteforeldre ved siden av vår på Mallorca ifjor, og ga ikke lyd fra seg enda vi skreik og ropte...dette var rett etter Madeleine-saken og jeg ble mildt sagt nesten hysterisk der jeg løp rundt på hotellområdet og lette.

Huff, Lykken, det skjønner jeg godt.

Min onkel utløste leteaksjon da han var 2-3 år gammel. De bor like ved en elv, og alle var ute og lette etter ham både til lands og til vanns. Smårollingen hadde syklet inn i en låve hos en nabo, og der satt han og sov på trehjulssykkelen da de fant ham. Han, og senere min fetter, hadde en tendens til å sovne overalt da de var små. 🙂