Har du noen gang blitt oppringt fordi noen har funnet barnas klær/utstyr med tlf.nr?

Det ble en lang og litt forkortet overskrift, men det slo meg her jeg sto og vasket opp elleveåringens fancy lunsjbag merket med klistrelapp med navn og telefonnummer:

Jeg har hatt barn i barnehage og/eller barneskole i 25 år nå, og samvittighetsfullt merket både klær og løsere etter beste evne med klistremerker og påsydde lapper, og etterhvert mer og mer sprittusj der det går an.

Og det har helt sikkert bidratt til at klær og ting på avveie har havnet på riktig hylle og stort sett kommet hjem igjen. Men jeg kan bare huske en eneste gang at noen faktisk ha funnet noe og ringt. Det var i fjor, da regnbuksa hadde blitt igjen i svømmehallen. Og det var jo riktig flott gjort at noen gadd å ringe.

Har dere opplevd å få tilbake ting på denne måten? Og har dere funnet klær/ting og ringt eieren?

Nei, aldri og aldri funnet klær med navn, heller. Merker alt som skal ut av huset, det meste dukker opp etterhvert, særlig om man tar en ringerunde til de mest opplagte stedene...

Nei, faktisk ikke. Men jeg har ringt opp en mor til et gråtende barn jeg fant på butikken. Veldig kjekt at nummeret sto i jakka.

Eg har funne, og ringt. Dei virka heilt uinteressert. De ba meg la plagget ligge (ved ein fotballbane), slik at dei kunne hente ein gong det passa.

Eg vart oppringt av ein mann som hadde funne Poden sine solbriller på ein liten fjelltopp i fjellheimen her. Da vart eg imponert.

Storesøster sin gensar frå Nøstebarn hadde nokon hengt opp i ei brøytestikke ved skisenteret. Eg fann den igjen ved ein tilfeldighet. Sommaren etter.

En gang. Har hatt barn med merka klær i barnehage og skole i 16 år, og har mista masse. Alt fra dyre vinterdresser til sko og hjemmestrikka klær.

Vi glemte en litt fin leiebil til storebror da vi leide hus i Danmark for endel år siden. De som hadde huset etter oss tok kontakt og sa de hadde funnet bilen. Det er eneste gangen jeg har opplevd det.

Jeg ble oppringt av en snill mann som hadde funnet kameraet mitt!

Jeg har aldri funnet merkede klær nei. Jeg fant en gang et kjempefint strikket teppe midt i gata (som sannsynligvis kom fra et dame med barnevogn som trillet forbi like før), men det var umerket (hadde det vært merket hadde jeg ringt) så alt jeg kunne gjøre var å plukke det opp fra gata og henge det på nærmeste gjerde i håp om at de oppdaget hva de hadde mistet og gikk tilbake.

Selv har vi aldri mistet klær eller utstyr, så jeg har ikke fått testet om noen faktisk ringer og sier i fra.

Ja, vi har ringt (eller, mannen har) når vi har byttet noen sko, en jakke og slike store plagg. Å gå med feil sko en hel helg passet dårlig, så da var det fint med telefonnummer.

Jeg har ringt pga et skjerf. Det viste seg at det var arvet videre fra den opprinnelig merkede. Også ringte en hyggelig dame om storebror si nye regnbukse i fjor høst. All den tid jeg bestiller lapper med navn koster det lite å legge til et tlf nr. Har fått skryt for god merking i bhg, så der er det tydeligvis vits.

Jeg har ringt eller sendt sms flere ganger. Jeg husker jeg ringte til en veldig glad og overrasket mor en gang og sa jeg hadde funnet en Hestra-vott. Det var kjekt.

Jeg har blitt oppringt, og var oppriktig glad for at den ene skien av et par kom til rette!

Jeg har også ringt selv etter å ha fått hjem en merket Cherrox, og manglet podens egen Cherrox. Fikk aldri svar på nummeret, så det er mulig at merkelappen var gammel. Skoen var lik som podens, så den ble her.

Ja, vi fikk igjen ipoden en gang på den måten:D

Vi ringte til noen i går, hvis sparkesykkel sto hensatt på en strand i nærheten. Aldri blitt oppringt selv. Men vi har egentlig ikke mistet noe som har vært merket heller tror jeg.

Ja. Vesla mistet/jeg glemte igjen sommerhatten hennes da vi var ute på liten shoppingrunde. Den var merket med navn og nummer og vi ble oppringt etter et par dager. Det er også den eneste tingen jeg vet hun har mistet/forlagt.

Ja, jeg har fått en SMS om gjenglemte votter.

Ja, barneparken er så langt det stedet hvor det har vært mest nyttig å merke klærne. Dresser og slikt husker de som oftest hvem som har hvilken, men ikke lett å plassere ting som votter, luer, hals, ullsokker o.l. uten at det er merket.

Ja, vi fikk tilbake en forbyttet sekk på den måten. Vår var merket, den andre var det ikke.

Og så har jeg merket klær med nummer, vel så mye fordi jeg har tenkt at det er en god måte å få tilbake mistede barn. Jeg har heldigvis sluppet å teste om det funker (men vet at det har funket for andre).

Én eneste gang. Da var det en allværsjakke som vi hadde savnet lenge. Den lå på en ferje, og den hadde hatt hundrevis av turer med den ferja før noen fra mannskapet ringte etter et par uker. Det var langt å dra for å hente den, men jeg er dem evig takknemlig for at de ringte.