Uærlighet - hva er akseptabelt?

kie skrev:

Usj. Jeg synes det blir litt guffent å sitte og moralisere over andres lovlige bruk av rettigheter de har.

Jeg kan i alle fall si at for meg personlig, så har det vært vanskelig å søke om rettigheter barnet mitt har krav på. En ting jeg synes er greit da er å lese litt om intensjonen bak rettighetene og sjekke om de stemmer overens med mine.

Jeg synes som nevnt ikke det er noe problem at noen velger å benytte de ordningene som er tilgjengelige. Akkurat som det ikke er noe problem at andre lar være.

Jeg synes ikke det å bruke lovlige ordninger heller har noe i en tråd om uærlighet å gjøre kjenner jeg. Det er ikke uærlig på noe vis.

Minni skrev:

Nr 3 skjønner jeg ikke helt, er det galt å gå ned i stilling, få støtte man har krav på forå være mer sammen med familien?

jeg gikk ned i stilling for å få mer tid med gullet mitt, å ja jeg fikk støtte da fordi jeg var alene å årslønnen jeg hadde tilsa at jeg hadde rett på stønader. Jeg kunne aldri gått ned i stilling om jeg ikke hadde fått stønader av nav.

Jeg skjønner godt at noen gjør det. Jeg tenker at hverdagen ville vært temmelig vanskelig å gjennomføre for meg hvis jeg var alenemor og hadde 100% stilling. Da måtte vi flytte nærmere jobben eller jeg måtte ned i stillingsprosent. Da ville jeg nok tatt med i regnestykket om jeg kunne fått stønad hvis jeg gikk ned i stillingsprosent ja. Men da synes jeg man bruker ytelsene som de var ment - som en hjelp. Å spekulere i hva som lønner seg mest, er noe annet. (*moralsk*)

Minni skrev:

Nr 3 skjønner jeg ikke helt, er det galt å gå ned i stilling, få støtte man har krav på forå være mer sammen med familien?

.

Men ordningen er ikke der for at man skal få mer tid til familien!

kie skrev:

Jeg tenker på motivasjon for valget.

Altså; jeg synes det er en stor forskjell på å anbefale denne løsningen i forhold til "få mest mulig for minst mulig innsats" og å fortelle om stønadsordninger til f.eks. en som er alene med et funksjonshemmet barn og stadig blir sykmeldt for utbrenthet. Satt på spissen begge veier, selvsagt.

Da er vi enige.

kie skrev:

Gjelder dette i forhold til alle slags støtteordninger? Også de som er knyttet til barns funksjonshemming?

Det blir en helt annen ting! Det er ting man har krav på fordi barna (eller man selv) er funksjonshemmet. Som man kan ha krav på grunnstønad osv. Det å være aleneforsørger er verken en funksjonsheming eller en sykdom. Men selvfølgelig kan man som aleneforsørger havne i en situasjon da man trenger hjelp. Og det er helt ok å benytte seg av ordninger man trenger for klare seg.

Å gå ned i stilling for å oppnå å få støtte, blir for meg litt i samme sjangeren som å fake syk. Som sagt, jeg snakker ikke om å gå ned i stilling fordi man ellers ville jobbet seg syk, man ikke har alternativer fordi man ikke kan være to steder på en gang, og noen må se til ungene, osv. Jeg snakker om å spekulere i trygdeordninger ut fra lønnsomhet og hva som er mest behagelig. Ikke ut fra hva man faktisk har behov for.

kie skrev:

Usj. Jeg synes det blir litt guffent å sitte og moralisere over andres lovlige bruk av rettigheter de har.

Jeg synes det er noe som er fryktelig galt med rettighetene vi har i dette landet, når man kan gjøre slik . Og det var det jeg ønsket å diskutere.

Anuk skrev:

Jeg skjønner godt at noen gjør det. Jeg tenker at hverdagen ville vært temmelig vanskelig å gjennomføre for meg hvis jeg var alenemor og hadde 100% stilling. Da måtte vi flytte nærmere jobben eller jeg måtte ned i stillingsprosent. Da ville jeg nok tatt med i regnestykket om jeg kunne fått stønad hvis jeg gikk ned i stillingsprosent ja. Men da synes jeg man bruker ytelsene som de var ment - som en hjelp. Å spekulere i hva som lønner seg mest, er noe annet. (*moralsk*)

Nøyaktig det jeg mener! Man skal ikke skjemmes over å bruke ordninger man trenger, men man skal ikke velge ordninger man ikke trenger, fordi de er der. DET mener jeg er uærlig.

Har jeg uttrykt meg på en måte som gjør at det kan misforstås, har jeg yttrykt meg klumsete. Jeg mener IKKE det er galt å benytte seg av en ordning, om man trenger den for å få hverdagen til å gå rundt - tidsmessig eller økonomisk.

[quote=Milfrid;1682425]Men ordningen er ikke der for at man skal få mer tid til familien!



quote]


Er det du som bestemmer hva ordningen er der for?
selv om jeg hadde god hjelp av pappaen til mini så hadde jeg ikke sjans til å jobbe 100%, hadde ikke fått kabalen til å gå opp. Dermed gikk jeg ned i stilling å mottok stønader for det. Skjønner ikke hva det har med uærlighet å gjøre.

kie skrev:

Jeg kan i alle fall si at for meg personlig, så har det vært vanskelig å søke om rettigheter barnet mitt har krav på. En ting jeg synes er greit da er å lese litt om intensjonen bak rettighetene og sjekke om de stemmer overens med mine.

Jeg synes det er de som administerer ordningene som skal ta den vurderingen, og at folk selvfølgelig skal få søke på det som er, uten å måtte være belest og belært . Det er trist at det er vanskelig for deg, og jeg håper ikke at det er holdninger du møter i byråkratiet som gjør det vanskelig å søke?

Minni skrev:

[quote=Milfrid;1682425]Men ordningen er ikke der for at man skal få mer tid til familien!



quote]


Er det du som bestemmer hva ordningen er der for?
selv om jeg hadde god hjelp av pappaen til mini så hadde jeg ikke sjans til å jobbe 100%, hadde ikke fått kabalen til å gå opp. Dermed gikk jeg ned i stilling å mottok stønader for det. Skjønner ikke hva det har med uærlighet å gjøre.

Nei, det er ikke jeg som bestemmer det, og om ser så lot jeg være kommentere din forklaring på at du mottok støtte. Jeg sier ikke at folk ikke skal få støtte som alenemødre! Jeg sier bare at det ikke er en ordning man har krav på per def som aleneforeldre, men fordi man ellers ikke får kabalen til å gå opp - økonomisk eller tidsmessig.

Ordningen er der nettopp for dem! Men den er der ikke for dem som ikke har noe problem med å få hverdagen til å gå opp, men som synes det er ok å jobbe deltid uten å gå (særlig) ned i lønn.

Jeg kunne jobbet i sommerferien. Er alenemor og student og har fri i sommer.
Greia er at om jeg begynner jobbe så må jeg begynne skatte og. Ikke bare av det jeg tjener i sommer, men også av det jeg får ellers i året. De vil også redusere stønaden noe i tillegg til skatten som blir trukket da. Så til slutt vil jeg ikke komme noe særlig bedre ut av det, og jeg vil måtte legge av det jeg tjener i sommer til resten av året, noe jeg ikke kommer til å klare fordi jeg ikke er en økonomisk reser til å planlegge. Det blir også en papirmølle og forholde seg til, som er enda større enn den jeg har nå. Nye vedtak osv. Jeg er ikke flink til å holde styr på sånt, og har mer enn nok. Ser selv at dette bare blir rot for min del.

Jeg har ikke dårlig samvittighet. Hadde systemet vært anderledes så hadde jeg jobbet, men det er det ikke. Hadde jeg kunnet si i fra meg alt i sommer og tjene penger og skatte som normalt da, for så å få det tilbake som før i september, så hadde jeg det. Men sånn fungerer det ikke. Noen jeg kjenner reagerer på dette. De om det...Jeg går ikke over lik for å kunne jobbe i to mnd.
Jeg får heller ha litt mindre, men jevnt med penger. Kommer uansett til å betale skatt igjen i løpet av ikke altfor lang tid.

Reglene til NAV er ganske firkanta. Ikke alle reglene virker like logiske, men sånn er det bare. Man har fordeler og bakdeler. Jeg har en venninne som er student og går på attføring, som må sende meldekort (altså melde seg arbeidsledig) og sånne ting på tross av at hun er student og NAV godkjenner dette som tiltak.
Er mye snodig som ikke henger helt på greip, men så lenge man er innenfor reglene deres med gyldig grunn, så mener jeg at man får ha god samvittighet, så lenge man ikke tenker det som en permanent løsning. Å synse på det syntes jeg blir merkelig. Da er det systemet det er noe galt med, ikke menneskene som er inne i det.

Milfrid skrev:

Jeg synes det er de som administerer ordningene som skal ta den vurderingen, og at folk selvfølgelig skal få søke på det som er, uten å måtte være belest og belært . Det er trist at det er vanskelig for deg, og jeg håper ikke at det er holdninger du møter i byråkratiet som gjør det vanskelig å søke?

Det er nok mest min "klare sjøl"-greie som er ganske godt innprentet hjemmefra.

Da moren min var alene med meg og søsteren min var det forøvrig flere som lo godt av hvor "dum" hun var som valgte et strevsomt liv med henting og levering i barnehage, dårlig råd osv. fordi hun valgte å jobbe fremfor å bruke diverse støtteordninger. Jeg tror det har litt med hvor vi bodde da også, for å være ærlig. For da vi flyttet fra drabantbyen vi bodde i og til et annet sted var det andre holdninger som gjaldt, har jeg inntrykk av.

Skjønner egentlig ikke hvorfor det sidestilles med de andre eksemplene dine for det er jo fortsatt ikke ulovlig å motta stønader.
Jeg hadde hatt mer utbetalt i mnd for å gå hjemme enn jeg hadde for å jobbe fullt , men å gå hjemme heltid er ikke noe for meg. Men om andre velger det for å få tid med familien og slippe å stresse for å rekke henting/levering å jobb så må de få lov til det.

Minni skrev:

Skjønner egentlig ikke hvorfor det sidestilles med de andre eksemplene dine for det er jo fortsatt ikke ulovlig å motta stønader.
Jeg hadde hatt mer utbetalt i mnd for å gå hjemme enn jeg hadde for å jobbe fullt , men å gå hjemme heltid er ikke noe for meg. Men om andre velger det for å få tid med familien og slippe å stresse for å rekke henting/levering å jobb så må de få lov til det.

Hvordan fikk du til det? I så fall må du da ha veldig lav lønn?

kie skrev:

Det er nok mest min "klare sjøl"-greie som er ganske godt innprentet hjemmefra.

Da moren min var alene med meg og søsteren min var det forøvrig flere som lo godt av hvor "dum" hun var som valgte et strevsomt liv med henting og levering i barnehage, dårlig råd osv. fordi hun valgte å jobbe fremfor å bruke diverse støtteordninger. Jeg tror det har litt med hvor vi bodde da også, for å være ærlig. For da vi flyttet fra drabantbyen vi bodde i og til et annet sted var det andre holdninger som gjaldt, har jeg inntrykk av.

Har krav på stønader selv om man jobber da, alt etter hvor mye man tjener.
Jeg hadde dårlig råd selv om jeg jobbet og mottok stønader å de fleste aleneforeldre som jeg kjenner har dårlig råd selv med jobb og stønader. jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal velge å ha dårlig råd fordi man skal klare seg selv å ikke ta i mot stønader.
Det er visst noen som tror man får så god råd når man blir alene for da får man visst så mye i støtte, for meg er det langt fra sannheten.

Minni: Dette var en del år siden. Jeg var i barnehagealder og jeg vil anta at stønadene så litt annerledes ut da også?

allium skrev:

Hvordan fikk du til det? I så fall må du da ha veldig lav lønn?

Ja det har jeg også,om man mottar bostøtte, full os, dobbel barnetrygd så er det mer enn jeg tjener i mnd.

Minni skrev:

Ja det har jeg også,om man mottar bostøtte, full os, dobbel barnetrygd så er det mer enn jeg tjener i mnd.

Barnetrygden får du jo uansett. Bostøtte får du også, hvis du tjener like lite som når du har full os.

Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan du kan få mer uten å jobbe.

kie skrev:

Minni: Dette var en del år siden. Jeg var i barnehagealder og jeg vil anta at stønadene så litt annerledes ut da også?

De gjorde nok sikkert det, os har vel økt litt siste årene å ikke vet jeg hva man fikk i støtte før heller.

allium skrev:

Barnetrygden får du jo uansett. Bostøtte får du også, hvis du tjener like lite som når du har full os.

Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan du kan få mer uten å jobbe.

Bostøtte fikk jeg ikke fordi jeg tjente for mye.Grensen der er jo 150 000 fikk jeg beskjed om.

Minni skrev:

Bostøtte fikk jeg ikke fordi jeg tjente for mye.Grensen der er jo 150 000 fikk jeg beskjed om.

Nettopp - du tjente for mye. Altså tjente du mer enn full OS. Betydelig mer også, vil jeg tro, siden full OS er på 11000 i måneden, brutto.

Jeg fikk bostøtte et år. 1000 kroner måneden. Jeg gikk betydelig opp i inntekt da jeg begynte å jobbe, selv om jeg jobber 80 %.