Hva er det med dagens generasjon?

Jeg blir så sjokka over hvordan foreldre overlater det meste til skolen. De forlanger nærmest at skolen skal oppdra barna deres. Innimellom så føler jeg at vi har mistet så uendelig mye i samfunnet. Jeg ser konturene av et samfunn der egosentrismen er blitt ekstrem..... Mange barn har ikke respekt for voksne og barna skjønner ikke at de er en del av et fellesskap der alle ikke kan få ha privilegier. Samtidig ser jeg barn som er svært frustrerte fordi de ikke mestrer skolehverdagen. De taper og taper........

Det er også mye vold blant en del barn. Vesla på 7 år fortalte i dag at da de skulle tegne julenissen i dag så hadde flere i klassen tegnet julenissen i et blodbad med maskingevær osv. Læreren hadde blitt skikkelig sint. Hvor har en 7- åring sånne ting fra? Jeg ser også dette hos andre barn. De tegner fly, bomber, død og fordervelse....... Jeg lurer på om dette er noe de har sett på tv. Jeg skjønner ikke at norske barn er opptatt av sånt.

Heldigvis tegner de fleste hyggelige ting.

Bare noen tanker fra meg........

Ja du sier noe...

Her tegner ungene det meste Starwars figurene, spøkelser, biler etc..
De tegner ofte det de ser på tegnefilmer.

Guttungen tegnet han ene fra starwars med armen kappet av med lasersverd.
Men det var jo det han så på starwars filmen..Tenkte ikke noe over det egentlig.

Men nissen i blodbad, DET hadde jeg reagert på og ville snakket med dem hvorfor de har gjort det og hva de tenkte på da. Er vel ikke sånt på tv?

Nå er det noen år siden jeg var sju, men jeg synes å huske at guttene i klassen støtt og stadig tegnet ganske voldelige tegninger.
Vi jentene derimot, vi tegnet hyperharmoniske tegninger med følgende innhold:
- grønt gress
- et par blomster
- regnbue
- en sol oppe i høyre hjørne

Så langt har jeg ikke tenkt over at foreldre virker sløvere enn da jeg sjøl var liten, men det er mulig dette viser seg mer tydelig i skolen. Lillemor går fortsatt i barnehagen.

Har jeg forresten veldig syk humor når jeg må humre litt når jeg ser for meg nissen i et blodbad?

Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen. Jeg hadde absolutt ikke inntrykk av at verden eller foreldre generelt var noe bedre da jeg vokste opp på 70-tallet.

Kollegaene mine som har vært i skolen i flere tiår sier at det er store endringer.

Jeg må si meg enig med Jessica. Jeg kjenner at lysten til å være lærer ikke helt er der for tiden, fordi jeg nesten bruker mer tid på å lære barna normal folkeskikk enn å lære dem fag. Selvsagt er det sosiale en del av en skolehverdag, men det tar fort fokuset bort fra læring.

Blånn skrev:

Jeg må si meg enig med Jessica. Jeg kjenner at lysten til å være lærer ikke helt er der for tiden, fordi jeg nesten bruker mer tid på å lære barna normal folkeskikk enn å lære dem fag. Selvsagt er det sosiale en del av en skolehverdag, men det tar fort fokuset bort fra læring.

Nå er jeg godt voksen og nyutdannet lærer så jeg gleder meg over å være igang, men jeg må si at jeg er sjokkert over en del barn og holdninger som foreldre har.

Det verste er å observere hvor slemme de er mot hverandre. Mobber hverandre over sms, kommer med rasistiske utsagn mot minoriteter på skolen, respekterer ikke voksne, snakker i munnen og står og drar i læreren når de trenger hjelp. Vi må stadig fortelle ungene at de må vente til læreren er ferdig å hjelpe en elev før de kan få hjelp. Truer andre med saks, kaster andres ting til skogs eller på taket, ødelegger skolens inventar og utstyr (klippet over ledninger til datamaskinen, knekker fargeblyanter osv.).

Dette er faktisk hverdagen...... og jeg er sjokka....

Fadese skrev:

Har jeg forresten veldig syk humor når jeg må humre litt når jeg ser for meg nissen i et blodbad?

Hehe, jeg skal ikke si noe om du har syk humor eller ikke, men jeg kan anbefale boken "Brevene fra Julenissen" av J.R.R. Tolkien. Der er det mange "flotte" tegninger og dramatiske beskrivelser fra Nordpolen.

Jeg vil snu litt på det og heller spørre hva som er galt med vår generasjon foreldre som har oppdratt disse barna. Det er jo ikke barna det er noe galt med men heller mangel på oppdragelse fra foreldrenes side.

Men er det ikke litt rart at mange foreldre overlater det meste av oppdragelse og slikt til skolen mens de samme foreldrene ikke aksepterer at f.eks andre voksne i nabolaget snakker til ungene deres når de gjør noe gale? Før i gamle dager var det jo helt vanlig at nabokonene o.l. tok del i oppdragelsen. I dag blir de skjelt ut om de prøver seg på noe tilsvarende.

Lisa skrev:

Jeg vil snu litt på det og heller spørre hva som er galt med vår generasjon foreldre som har oppdratt disse barna. Det er jo ikke barna det er noe galt med men heller mangel på oppdragelse fra foreldrenes side.

Ja, som jeg nevner i hovedinnlegget så har jeg inntrykk av at mange foreldre forventer at skole og barnehage skal ta seg av oppdragelsen.

Har hørt om foreldre som mener det er uhørt av skolen å forlange at de skal lese med barna sine. Det er skolens ansvar mener noen foreldre. Også at oppfølging av lekser osv. skal skolen passe på, ikke foreldrene...... For noen foreldre så er det ansvarsfraskrivelse hele veien.... Det er trist å se og de som lider under dette er barna.....

Som tidligere lærerstudent sitter jeg igjen med samme inntrykk som Jessica.
Halve timer kan forsvinne bort i å få elvene til å sitte stille og ti stille.

Kanskje både lærere og foreldre har blitt mindre autoritære?

Inntrykket jeg sitter med som forelder til skolebarn er at det er MYE mer urolighet i klasserommet en når jeg var skoleelev.
Får ta med at jeg var av typen som ikke turte å spørre om å få å på do i timen de 2 første årene da.....

Men tror det blir for enkelt å bare legge skylda på foreldrene på mangel på oppdragelse.
Tviler på at alle vil at skolen skal oppdra barna, det tror jeg en stor del av foreldrene prøver så godt de kan på å gjøre selv.

Tror at dagens samfunn generelt er mere hektisk for både store og små. Når jeg var liten hadde vi ikke SFO og vi dro hjem etter skolen, gjerne til en hjemmeværende mamma.
Nå skal de fleste unger opp tidlig, på SFO før skolen, deretter SFO etter skolen før de er hjemme i 4-5 tiden. Da er det middag og lekser, før barne-tv og så er det natta.
Det sier seg selv at skole og SFO blir endel av de som må ære med på oppdragelsen av barnet, men klart de ikke skal være alene om det.

Dkolen har også blirr mere hektisk. På skolen hvor jeg har/har hatt mine barn har økningen i antll timer ført til utvidet bruk av dobbelttimer.
SKoledagen har ikke blitt lengre når man ser på klokkeslettene, men alikevel har de flere timer en for få år siden. Når 6-7 åringer skal "sitte stille" i 1,5 klokketime, så tror jeg det også vil føre til flere barn emd mark i rompa og påfølgende urolighet i klasserommet.
Vi kan jo prøve oss på det selv, sitte stille i 1,5 time......

Tror den samme marken i rompa er årsaken til det som virker som mindre respekt for læreren. Barna prøver nok mye mer en det man får inntrykk av.

Dessuten finnes det lærere som er eldig lite konsekvente også.
Gir man barn et ultimatum må det følges opp, både hjemme og på skolen.
Å være unnvikende og ikke ta tak i ting fører også til mindre respekt, og det merker jo vi som foreldre på hjemmebane også.

Hattifnatten skrev:

Jeg reagerer også på at foreldre legger et helt utilbørlig ansvar på skolen. Dette tror jeg har endret seg siden jeg var barn. Lærere forteller også om det samme. De forteller også at kravet om dokumentasjon og forsvaret av barna har blitt mye sterkere. Det er bra at barn får mulighet til å forsvare seg og det er viktig med barns rettigheter, men det blir feil hvis foreldre går i forsvar med en gang noe negativt kan sies om barna. En lærer jeg kjenner forteller at det er stor forskjell på hvordan foreldre tar negative tilbakemeldinger om barna. I stedet for å ta det alvorlig og gå inn i en dialog med skolen reagerer flere med umiddelbart forsvar som om man skulle være i en rettsal.

Jeg tror "vår" generasjon mangler en del ansvarsfølelse. Vi har et fantastisk samfunn som sørger for mye. Mange av oss er vant med at foreldrene våre har gitt oss det beste de har kunnet, men ikke gitt nok ansvar. Jeg tror mange har vært vant til at andre tar ansvar og når barna begynner i barnehage og skole skyves også ansvaret over dit.

Dette er satt på spissen.

Summert mener jeg at mange av oss kunne trenge å bli litt mer ansvarliggjort.

Svært godt sagt. Her treffer du "spikeren". Det er greit at barn skal være barn, men vi må ikke gå i den fella at de ikke skal ansvarliggjøres og lære seg at handlinger får konsekvenser. Dette må foreldre og skole stå sammen om. Problemet er når det kun er skolen som gjør dette og foreldrene ikke ønsker å følge det opp fordi de ender i et forsvar. De som lider mest under dette er barna.

Jeg ser at det er mye lettere å endre negativ adferd på barn med tydelige og ansvarlige voksne hjemme. Mange barn sliter også med foreldre som har gått fra hverandre. For disse er det rett og slett at hos mor og far er det svært ulike regler. I tillegg er det regler på skolen som de skal følge og dette blir vanskelig.... Dette er for NOEN altså...

Jessica skrev:

Nå er jeg godt voksen og nyutdannet lærer så jeg gleder meg over å være igang, men jeg må si at jeg er sjokkert over en del barn og holdninger som foreldre har.

Det verste er å observere hvor slemme de er mot hverandre. Mobber hverandre over sms, kommer med rasistiske utsagn mot minoriteter på skolen, respekterer ikke voksne, snakker i munnen og står og drar i læreren når de trenger hjelp. Vi må stadig fortelle ungene at de må vente til læreren er ferdig å hjelpe en elev før de kan få hjelp. Truer andre med saks, kaster andres ting til skogs eller på taket, ødelegger skolens inventar og utstyr (klippet over ledninger til datamaskinen, knekker fargeblyanter osv.).

Dette er faktisk hverdagen...... og jeg er sjokka....

Dette var da på skolen min og da jeg var ung...

Mobbingen er det eneste jeg ser bedring i enn det var før, det er mer fokus på mobbing og hele skolen jobber med det sammen, men ennå er det et problem. Før så ble det ikke snakket om og ingen tok affære.

Min mann husker også at det var slike tilstander i skolene på "bygda" der han kom fra.

Dette var på 70/80 tallet da vi gikk på barne/ungdomskole.

Men jeg ser jo at spesielt alvorlig vold på skolen har det kommet mer av.

Jessica skrev:

Ja, som jeg nevner i hovedinnlegget så har jeg inntrykk av at mange foreldre forventer at skole og barnehage skal ta seg av oppdragelsen.

Har hørt om foreldre som mener det er uhørt av skolen å forlange at de skal lese med barna sine. Det er skolens ansvar mener noen foreldre. Også at oppfølging av lekser osv. skal skolen passe på, ikke foreldrene...... For noen foreldre så er det ansvarsfraskrivelse hele veien.... Det er trist å se og de som lider under dette er barna.....

Akkurat det siste er jeg ikke enig med deg i.

Jeg mener faktisk at det er skolens ansvar å lære barna fag. For eksempel å lese. Og å regne, og mer avanserte ting senere. Barnas læring skal da ikke være avhengig av at vi foreldre har fagkunnskap og pedagogisk evne? Og det var definitivt ikke sånn før, jeg kan da virkelig ikke huske at mine foreldre drev med opplæring eller lekseoppfølging.

Men idag tror snart alle foreldre at vi er så veldig mye dårligere enn før, og mer egoistiske, for det står jo i alle aviser.

Oppdragelse er en helt annen sak. Det er vårt ansvar. At barna oppfører seg ordentlig, behandler lærererne med respekt og er snille mot hverandre.

allium skrev:

Akkurat det siste er jeg ikke enig med deg i.

Jeg mener faktisk at det er skolens ansvar å lære barna fag. For eksempel å lese. Og å regne, og mer avanserte ting senere. Barnas læring skal da ikke være avhengig av at vi foreldre har fagkunnskap og pedagogisk evne? Og det var definitivt ikke sånn før, jeg kan da virkelig ikke huske at mine foreldre drev med opplæring eller lekseoppfølging.

Men idag tror snart alle foreldre at vi er så veldig mye dårligere enn før, og mer egoistiske, for det står jo i alle aviser.

Oppdragelse er en helt annen sak. Det er vårt ansvar. At barna oppfører seg ordentlig, behandler lærererne med respekt og er snille mot hverandre.

Det er ikke snakk om at foreldre skal drive opplæring, men lærere trenger foreldre som leser høyt sammen med barna og som lar barna lese høyt til seg. Det at foreldre er med som støtte for barna sine betyr mye for verdien av den læringen som skolen gir. Verdien jeg mener er at barna ser at dette også er viktig for foreldrene at barnet lærer å lese.

Tid ,oppmerksomhet og grensesetting fra de viktige voksenpersonene i livet. Dette mangler.

:enkel:

Hattifnatten skrev:

Jeg reagerer også på at foreldre legger et helt utilbørlig ansvar på skolen. Dette tror jeg har endret seg siden jeg var barn. Lærere forteller også om det samme. De forteller også at kravet om dokumentasjon og forsvaret av barna har blitt mye sterkere. Det er bra at barn får mulighet til å forsvare seg og det er viktig med barns rettigheter, men det blir feil hvis foreldre går i forsvar med en gang noe negativt kan sies om barna. En lærer jeg kjenner forteller at det er stor forskjell på hvordan foreldre tar negative tilbakemeldinger om barna. I stedet for å ta det alvorlig og gå inn i en dialog med skolen reagerer flere med umiddelbart forsvar som om man skulle være i en rettsal.

Jeg får ikke den første setningen din til å stemme med resten av det du sier her. Hvordan legge alt ansvar på skolen samtidig som man ikke godtar inngripen fra skolen. 😕

For å ta en situasjon jeg står midt oppe i som eksempel. Åttendeklassingen min har fått en god del anmerkninger på orden og atferd i høst. Vi snakket om det på konferansetimen, men ting har ikke blitt bedre. Jeg ønsker ikke å stå tafatt å se på dette, toe mine hender og si at "dette får skolen ordne opp i selv", men det må da være mye enklere for skolen å ta ansvar og legge opp til sanksjoner selv, det er da tross alt de som vet hvor skoen trykker? Vi foreldre vet jo ikke annet enn den ene setningen vi ser ligger inne under Anmerkninger på Class Fronter. Jeg hadde i alle fall IKKE motsatt meg at skolen hadde satt hardt mot hardt. Men hvis skolen ønsker at jeg som forelder skal gripe fatt i dette, må de jo fortelle meg om det og opplyse meg om hva som skjer / har skjedd, hvordan de griper fatt i det og hvordan de ønsker at vi foreldre skal gripe fatt i det. Vanskelig å være ansvarlige foreldre når man ikke er informert. Eller er det som Hattifnatten sier her, er skolen er lei av / redd for at foreldre skal gå i forsvarsposisjon, og at det er derfor skolen unnlater å kommunisere?

Vet ikke om jeg rotet meg langt utenfor hva dere egentlig prøvde å ta opp her, men ...