Barn+verktøy

Her i huset får eldste jenta (5) prøve det hun vil, utenom elektriske verktøy. Dette har hun gjort siden første gang hun spurte om å få hjelpe til i garasjen.
Jeg synes det er viktig at barn får prøve seg tidlig, lære seg håndtering av forskjellige ting, samt sikkerhet. Alt er såklart under tilsyn av en voksen. Det eneste hun får lov til å holde på med uten tilsyn, er hammer og spiker. I tilleg synes hun det er stor stas å få bli med i garasjen for å holde på med 'voksenting'! 🙂

Så hva mener dere? Er det hull i hodet å la en (la oss ta datteren min som eksempel) 5 åring holde på med kniv, sage planker, spikre++ ? Når slipper dere barna til?

Fra de greier å holde redskapen.
Min fireåring sager og spikrer. Kniv får han ikke holde på med enda, uten strengt oppsyn.
Alt annet vertøy bruker de fritt, manuelt altså. Ikke kappsag og bormaskin ol da

Mine jenter har fått eget verktøyskrin (med smått, men ordentlig verktøy) fra de var tre. Skarpe kniver har de håntert (under oppsyn) sidn de var to.

De har hatt eget verktøy skrin siden de var tre år gamle. Skarpe kniver under oppsyn. De deltar alltid i små eller store prosjekter.


Det jeg syns er rart er at mange ikke dekker til fullt bestikksett til barn, dvs de får ikke kniv. Helt utenkelig hos oss.

De har egen verktøykasse i garasjen og egne spikkekniver. Begge deler er stor stas for venner å få være med å bruke, tydelig at ikke alle har tilgang til slikt hjemme. Spikkeknivene brukes kun under oppsyn av en voksen. Lillesøster må også ha oppsyn når hun sager.

I svært liten grad. Vi skyr det meste av arbeid som involverer verktøy, og dermed blir det heller ikke situasjoner der det er naturlig for barna å holde på med det.

Har hørt om personer som faktisk nekter barnet røre verktøy før de er konfirmert. Mente barnet ikke var ansvarlig nok til å holde på med slike ting før den tid. Eneste man oppnår med det er en person som vil slite når h*n flytter ut. Og vet knapt hva en vater er. En gjennomsnittlig ungdom tror jeg faktisk ville slitt om de fikk beskjed om å montere en flatpakke fra IKEA.(for å sette det litt på spissen)

Downfall skrev:

Eneste man oppnår med det er en person som vil slite når h*n flytter ut.

Sånn for ordens skyld: Det hadde unektelig vært praktisk å være mer handy, men å slite når man flytter hjemmefra fordi man ikke kan bruke verktøy - det er vel å trekke det litt langt, er det ikke?

Når kan man begynne å la dem spikke? Vi er en del på skogstur, og når det er bare sønnen min og meg er det ingen som spikker, men kjærestens datter spikker litt. Sønnen min har ikke spurt om å få prøve, men jeg antar han hadde fått lov, han er to og et halvt.

Jeg er enig med Fadese, man sliter ikke fordi man ikke kan bruke verktøy. Det er ikke supervanskelig å lære seg, og det er vel begrenset hvor ofte man egentlig har behov for avanserte greier?

Vi tillater (som vanlig) det meste ganske tidlig. Kniv er en del av bestikket fra de er små.

Fadese skrev:

Sånn for ordens skyld: Det hadde unektelig vært praktisk å være mer handy, men å slite når man flytter hjemmefra fordi man ikke kan bruke verktøy - det er vel å trekke det litt langt, er det ikke?

Altså slite med å gjøre ting der verktøy er involvert. Er tungvindt å måtte leie inn folk eller spørre om hjelp for hver lille ting man skal gjøre.
Ser du sier lengre oppe at dere skyr det meste av verktøy, hvorfor det?

Mine har fått hjelpe til fra de har kunnet holde verktøyet, under oppsyn. Spikkekniv har de ikke fått før til fireårsdagen, men for eksempel hammer og skrujern har de fått håndtere lenge før det.

De får bruke alt de vil, med unntak for store bensindrevne eller elektriske ting med skarpe sagblader.

Fadese skrev:

Sånn for ordens skyld: Det hadde unektelig vært praktisk å være mer handy, men å slite når man flytter hjemmefra fordi man ikke kan bruke verktøy - det er vel å trekke det litt langt, er det ikke?

De må slite med min himling, i alle fall.

Folk som ikke kan skru sammen et møbel, sage ned en busk, skru i en gipsplugg, henge opp et bilde, pusse et gulv eller flislegge over en kjøkkenbenk...? Det fremstår jo unektelig som temmelig hjelpeløst. Det samme gjelder forøvrig folk som ikke kan lage enkle måltider, vaske tøy, vanne en blomst, vaske do, rulle en duk, stoppe en sokk, tømme lofilteret, ringe et offentlig kontor eller bruke kompass. Og tro meg, jeg kjenner nok av dem som ikke kunne en eller flere av disse tingene da de flyttet hjemmefra. Noen kan det fremdeles ikke.

Dette er nettopp det jeg er panisk redd for når det gjelder mine egne barn. At de ikke skal greie seg selv. Da jeg var 16 år og flyttet hjemmefra var noe av det første jeg måtte gjøre å montere en ringeklokke og skru opp en rullegardin. Litt teit å ikke få det til selv?

Downfall skrev:

Altså slite med å gjøre ting der verktøy er involvert. Er tungvindt å måtte leie inn folk eller spørre om hjelp for hver lille ting man skal gjøre.
Ser du sier lengre oppe at dere skyr det meste av verktøy, hvorfor det?

Noe av forklaringen ligger nok i at vi har lite erfaring med det og dermed kan lite av det. Men vår manglende interesse skyldes neppe ene og alene det. Vi er ikke dårligere enn at vi greier småting som å legge parkett, snekre seng etc., men vi synes den slags arbeid er kjedelig, rett og slett. Og jeg kan vanskelig se for meg at noen av oss er av typen som oppriktig hadde likt å bruke mye tid på slike ting.

Men som sagt, jeg nekter ikke for at det hadde vært praktisk å kunne mer. Et stort problem å ikke kunne bytte vinduer eller "hive opp en garasje", som min far så fint sier, det opplever jeg ikke at det er.

Guttene får håndtere det meste, utenom elektriske greier. For to helger siden kløyvde de ved med klyvøks og var skikkelig flinke. 12- åringen får lov til å bruke den traktordrevne vedklyveren, og er både flink og forsiktig.

Harriet Vane skrev:

Folk som ikke kan skru sammen et møbel, sage ned en busk, skru i en gipsplugg, henge opp et bilde, pusse et gulv eller flislegge over en kjøkkenbenk...? Det fremstår jo unektelig som temmelig hjelpeløst. Det samme gjelder forøvrig folk som ikke kan lage enkle måltider, vaske tøy, vanne en blomst, vaske do, rulle en duk, stoppe en sokk, tømme lofilteret, ringe et offentlig kontor eller bruke kompass. Og tro meg, jeg kjenner nok av dem som ikke kunne en eller flere av disse tingene da de flyttet hjemmefra. Noen kan det fremdeles ikke.

Dette er nettopp det jeg er panisk redd for når det gjelder mine egne barn. At de ikke skal greie seg selv. Da jeg var 16 år og flyttet hjemmefra var noe av det første jeg måtte gjøre å montere en ringeklokke og skru opp en rullegardin. Litt teit å ikke få det til selv?

Det meste av dette tror jeg stort sett gir seg selv. Men flislegging, altså? Er det ikke sånt man har murere til?
Ikke kan jeg stoppe sokker, heller, så du får bare himle.

Det er veldig enkelt og gøy å legge fliser selv. Og hvorfor man skulle involvere en rørlegger til å flislegge på et kjøkken er mer enn jeg kan begripe. :setter heller fyr på pengene:

Jeg fikk, under oppsyn av far min, bruke all type verktøy, med unntak av motorsaga, fra jeg klarte håndtere dem. Jeg ble utstyrt med skarp spikkekniv før jeg begynte på skolen.

Fetterne til ungene mine har fått samme opplevelse via sin bestefar, guttas farfar, under oppsyn har det vært fritt fram for verktøy og kniv fra de har kunnet bruke det.

Min tiåring, nerden, himler med øynene og stønner oppgitt: "du veit jeg ikke interesserer meg for slikt," om noen bringer temaet verktøy/kniv på bane.

Harriet Vane skrev:

Det er veldig enkelt og gøy å legge fliser selv.

Nåja. Det gikk, men gøy var det ikke.

Ville snekrer mest sammen med morfaren, ellers får hun vel prøve det meste hun har lyst til (men jeg slipper henne ikke til med motorsagen og øksa helt ennå). Jeg er usikker på om hun har prøvd seg med spikkekniv ennå, men jeg tenker at hun får en liten kniv i løpet av sommeren.

Harriet Vane skrev:

Det er veldig enkelt og gøy å legge fliser selv. Og hvorfor man skulle involvere en rørlegger til å flislegge på et kjøkken er mer enn jeg kan begripe. :setter heller fyr på pengene:

Ikke rørlegger, murer. 😉