Hvilke filmer får deg til å gråte?

Den filmen jeg har gråte mest av er vel annie når jeg var 7-8 år gammel. Ellers er det stort sett filmer fra virkeligheten jeg liker å se å mange av dem har jeg sippet til, men titlene bemerker jeg meg ikke så mye till.

Turi: jeg må nesten smile litt av at filmer får deg til å gråte så du nesten kaster opp, gråter i timesvis etterpå, må forlate rommene osv. Det er litt søtt!

Men jeg er fryktelig lettrørt selv!

Breaking the waves er den som for meg utpeker seg mest. Fordi jeg var på kino, og holdt på å miste kontrollen helt. Jeg var redd for å tutehulke, og klarte å holde igjen det verste til vi kom på kinoens wc etter filmen. Da rant all sminke av, og vi ble kastet hulkende ut av kino-doen fordi det skulle stenge. Det var flaut. Og vi hulket hele veien hjem.

La Vita e Bella (Livet er herlig) er også forferdelig trist og rørende, men også litt morsom.

Og ja - The Champ... Jeg kunne aldri sett den igjen, så altfor trist.

Nå som jeg har fått 2 barn, kjenner jeg at jeg vil unngå triste filmer, for jeg vil ikke miste kontrollen. Da må jeg være alene, eller sammen med sippehyppe venninner.

Men noen ganger blir jeg dritsur av at gode filmer har sterke, triste scener som tar meg fullstendig på senga og som får meg til å gråte på nullkommaniks - når jeg overhodet ikke hadde planlagt det!

Jeg griner av det meste, men har hulket til Piano (Campion sant?), Breaking the waves og en Disneyfilm om en hundehvalp og en rev som er venner :rødmer littegrann:

Jeg sippet sist i går da jeg så en video med reklamesnutter for den nye sesonen av Grey's Anatomy. Ikke få meg til å snakke om filmer.

Hasselnøtt skrev:

Jeg sippet sist i går da jeg så en video med reklamesnutter for den nye sesonen av Grey's Anatomy. Ikke få meg til å snakke om filmer.

Grey's
Filmer kunne jeg nevnt i fleng, men gjengangerne i denne tråden; Den grønne mil, Titanic, Broene i Madison County, The Champ er noen av de jeg har grått til.
Ellers er jeg veldig lettrørt, og jeg gråter bl.a HVER gang de roper "MOVE THAT BUS!!!" i Extreme Home Makeover, USA!! 😮

Det er mange, men noen jeg kommer på i farten er:

Braveheart
Titanic
Cry freedom
Almost like heaven
Hotel Rwanda
The lion king
Schindlers list
Under solen
Breaking the waves
Dancer in the dark (da trodde jeg ærlig talt jeg skulle kaste opp).
Forrest Gump.
+ mange flere

Ikkje så ofte eg tar til tårene i sånne anledningar, men det har vore nokre filmar som har gjort veldig inntrykk. I farten kjem eg berre på desse to:
Schindlers Liste - filmmusikken åleine gir meg klump i halsen.
La Vita e Bella

Tango-sekvensen i Duften av en kvinne er så vakker at eg blir alldeles rørt og gråtkvalt kvar einaste gong eg ser den, og eg får samstundes akutt trong til å lære å danse tango.

En offiser og en gentlemann
Den grønne mil

MegaMie skrev:

Jeg gråter av My girl...

Me too...
Trenger ikke se hele filmen en gang. Hvis jeg tilfeldigvis flikker innom (de ørten gangene den går på tv i løpet av året) og ser scenen hvor Vada går ned trappa og slenger seg på kista til Thomas J og sier "Where are his glasses? He can't see without his glasses"...

Jeg hulker like mye på samme sted i filmen hver gang.

Jeg gråter visst av det meste. Jeg er bare så fryktelig dårlig til å huske titler. Men jeg husker jeg grein som en foss da jeg var med klassen på videregående og så Schindlers liste. Ikke kult.
Men jeg gråter av reklamer, såpeserier, filmer, sport osv.
De gangen jeg har vært gravid, har jeg grått av nasjonalsangen.

Jeg grein en god del gjennom "Legends og the fall", inntil det bikka over og vi satt og fniste på kino fordi det ble så svulstig og overdramatisk. Ellers sipper jeg også ganske lett til filmer. Jeg klarer ikke å plukke ut en spesiell.

The green mile- eller het den det? Den het i allefall "Den grønne mil" på norsk- Tom Hanks spilte i den. Det er lenge siden jeg har sett en gråtefilm...

Jeg gråter av mye, men av en eller annen grunn ikke så mye av filmer..

Jordmorserier og visse dokumentarer, derimot.. Og utrolig mye annet her i verden. 🙂

Svært, svært få. "Once" fikk meg nesten til å tippe over. "Finding Neverland". Ellers kommer jeg ikke på fler.

A perfect day og green mile..

Jeg griner av det meste... Pinlig.

Den filmen jeg har grått mest til er helt klart "den grønne mil" Er ikke sikker på hvorfor den fikk meg til å gråte så mye som jeg gjorde, men jeg hulka og sa "nei, nei, nei" da han lettere psykisk utviklinghemma fyren skulle i stolen.

Bøker er jeg like ille på. Første boka jeg grein av har jeg fortsatt ikke lest ferdig. Det var påska 87 - boka var Onkel Toms hytte.

Jeg er sippeguri sånn generelt jeg altså - til og med reklamer kan jeg grine av.

alfaCharlie skrev:

Svært, svært få. "Once" fikk meg nesten til å tippe over.

Samme her. Jeg gråter nesten aldri av film, men det var nære på da jeg så "Once", ja.

Også gråter jeg litt av "Muriel's Wedding". Alle sier den er så morsom, jeg synes bare den er trist, trist, trist. Med veldig høy gjenkjennelsesfaktor.

Lilja 4 ever.

Skremmern skrev:

Lilja 4 ever.

Jeg gråt ikke av den, men jeg satt som lamslått og klarte ikke å riste den av meg. Det samme med "Irreversible". Det er to filmer som har gått sånn innpå meg at jeg aldri, aldri skal se dem igjen. Jeg nekter å utsette meg selv for den påkjenningen.