EAT-konferansen

Floksa skrev:

Jeg synes denne er god.
(mulig det er innlogging?)

http://www.nationen.no/meninger/en-fanebarer-ikke-en-fiende/?callback=true&code=ke96zZ&state=1433757570-b6a274

Ine skrev:

http://www.vl.no/meninger/spaltist/eats-dobbelte-budskap-1.364759

Kort innlegg av Linn Stalsberg.

[/url]

Pelle skrev:

Fin om dere som legger inn linker kunne sagt et par ord om hva linkene omhandler.

Gunhild Stordalen er lett å hate. Hun har giftet seg søkkrik, hun er pen, og hun bruker, bevisst eller ubevisst, tårer og følelser og egen sykdom og alle andre våpen hun finner i sitt kjønnsstereotypi-register for å få gjennomslag.
Og hun er lege, og hun har doktorgrad, og i sine offisielle pressemeldinger er hun alltid «Doktor Gunhild A. Stordalen». Så kommer doktor Stordalen der med sine prangende Eat-fester og sitt irriterende øko-/klima-/dyrevern-sammensurium og klarer tydeligvis å sette det hele på dagsorden på en måte de fleste andre bare kan drømme om.
Gunhild Stordalen har tydeligvis tenkt å redde verden. Hvordan våger hun?
Og ikke nok med Gunhild Stordalen, DER ER METTE-MARIT, OGSÅ! Hva er dette, et Se og Hør-oppslag?
Vel, det ER et Se og Hør-oppslag. Se og Hør slo opp Stordalens mat- og helseagenda nokså stort. Store saker i en rekke andre medier har det også vært. Du skal i bunn og grunn være temmelig lite interessert i mat eller kjendiser for å ha klart å unngå å få Gunhild Stordalen trykket ned i halsen de siste dagene.
Dekningen har vært forutsigbar. Først er alt fryd og gammen. Så begynner noen å tenke «er det ikke i overkant mye fryd her, og er jeg ikke egentlig litt skeptisk til gammen?» Journalister ringer gode gamle grinebitere og profesjonelle kverulantkilder som alltid stiller pålitelig opp for å sable ned fenomener som ser ut til å bli litt for populære.
Dekningen får et pingpong-preg. Det er bra, det er ræva, det er bra. Til slutt kommer kommentatorene – journalistenes pretensiøse søskenbarn – omsider på banen. I denne situasjonen sier eller skriver vi helst noe langs linjene «hør nå her, er ikke dette egentlig bra selv om det finnes kritikkverdige sider av det?»
Vi gjør gjerne det når vi innser at vi har gått glipp av en kritisk «her er det altfor mye gammen»-fase. Egentlig er det å bidra til den fasen som står øverst i stillingsbeskrivelsen vår. Men når kritikken allerede har blitt en større sak enn selve saken, må vi bite i det sure eplet og kritisere kritikken.
Men medienavlebeskuelse til side. Hør nå her: Er ikke egentlig Gunhild Stordalens engasjement for sunnere mat, grønnere verdier, bærekraftig matproduksjon og et klimaløft bra? Selv om det finnes kritikkverdige sider?
For å vinne

«Du må utvide 
alliansen. 
Da kan det 
umulig skade med et kjempeoppslag i Se og Hør.»


Selvsagt er engasjementet i sum bra. Verden står overfor genuine problemer knyttet til klima og matproduksjon. Vi har mye å tjene på å spise sunnere og å oppfordre folk rundt oss til å spise sunnere. Da er det positivt med samfunnsaktører som velger å bruke sin sosiale og økonomiske kapital på å vri oppmerksomhet og kalde, harde penger i retning av disse utfordringene. Gunhild Stordalen kunne gjort det lett for seg selv ved å vie livet utelukkende til luksusforbruk. I stedet prøver hun å bruke penger og kjendisstatus til noe bra. Det er en god ting.
Så får det bare være at budskapet ikke er perfekt ennå. Det kan landbruket bidra til.
Ja, noen bønder får apoplektisk anfall bare ved tanken på å skulle ta noe som helst av den økologiske bevegelsens budskap på alvor. Enda flere vil kanskje også stille seg skeptisk til at noen med Stordalens bakgrunn skulle ha noe å lære dem.
Men den overordnede øko-pakken, den aktivister som Gunhild Stordalen ber verden og verdens rikinger om å investere i, handler om et sterkere landbruk. Et landbruk som er bærekraftig. Mer forsiktig med kostnadskrevende og potensielt skadelige sprøytemidler. Og tuftet på en langt tettere dialog mellom bonde og forbruker enn hva som er normen for de mest industrialiserte delene av dagens internasjonale landbruk.
Norsk landbruk er allerede nærmere Stordalens ideallandbruk enn hennes skrekklandbruk. Er det forskjeller? Ville det svidd å bygge om Norge til Stordalens drømmelandbruksland? Selvsagt. Men mange av Stordalens idealer ville det ikke skade norsk landbruk å strekke seg etter. Og der hun tar feil, bør det være mulig å overbevise henne om en kurskorrigering.
Selv den mest kyniske økoskeptiker burde uansett registrere at Stordalen snakker om et landbruk som stat og forbrukere må være villige til å bruke mer penger på. Det burde være et godt utgangspunkt for en videre dialog om veien videre. Ikke et utgangspunkt for utskjelling.
Derfor gjør den bonden en tabbe som avfeier Stordalen og hennes meningsfeller permanent. Det er betraktelig smartere å trykke henne til sitt bryst, som Norsk Landbrukssamvirke gjør når de går inn i et samarbeid med Eat-stiftelsen om matinnovasjon.
Skal du vinne kampen om landbruket, holder det ikke å nå lesere av Nationen og Bondebladet. Det holder ikke engang om du klarer å få med deg Klassekampen, Dagsavisen eller til og med Bergens Tidende. Du må utvide alliansen. Du må smelle til i beste sendetid. Du må rykke i hjerterøttene til folk som ikke tenker på disse tingene til vanlig. Da kan det umulig skade med et kjempeoppslag i Se og Hør.
Det har Gunhild Stordalen forstått. Det gjør henne til en særdeles viktig alliert.

Floksa skrev:

Jeg synes denne er god.
(mulig det er innlogging?)

http://www.nationen.no/meninger/en-fanebarer-ikke-en-fiende/?callback=true&code=ke96zZ&state=1433757570-b6a274

Eia skrev:

Ikke hos meg - ikke hvis det på sikt får Nestlé til å skifte fokus. Jeg har alltid ment at det er veldig nyttig og ofte effektivt å påvirke både fra utsiden og innsiden.

noen skrev:

Jeg synes ikke den var spesielt god. Man trenger ikke hate Stordalen for å være kritisk til EAT. For meg handler det ikke om motvilje mot henne. Jeg synes hun virker som hun er en smart og dyktig person på mange områder. For meg er det akkurat det Stalsberg skriver i sitt innlegg det handler om. Det blir for langt mellom liv og lære rett og slett og veldig uklart hva EAT egentlig bidrar med.

noen skrev:

At Nestlé får være sponsor er med å kaste miljøglans over en aktør som er kjent for å være alt annet enn miljøvennlig. Påvirke og samarbeide med Nestlé? Ja, gjerne! La de være med å fronte konferansen? Nei, det er skivebom.

DA SPILLER DET mindre rolle at EAT har generert null presse internasjonalt, og framstår som en kuriositet i den akademiske verden. Med EAT har Gunhild Stordalen skapt seg en misjon, et levebrød og en smått genial foretningsmodell som aldri kan mislykkes. Godheten sikrer legitimitet til evig tid, og hva som er godt, kan hele tiden omdefineres. Om EATs forslag til tiltak og løsninger ikke virker, viser det bare behovet for ny kunnskap, nye diskusjoner, nye allianser, nye strategier, nye EAT-konferanser i nye Choice-hoteller! For en godhetsentrepenør er alle tider gode, så lenge helsa holder. Gunhild Stordalen kan bli for matfeltet det Jan Egeland er for nødhjelpen. Snart kommer Ylvis-videoen.

Og siden sist er jeg blitt mer enig med Kjetil Rolness i hans syn på hvem som smykker seg med å være arvtagere til Blekkulf og miljødetektivene fra 90-tallet. Er det egentlig riktig at jeg som aldri har hatt bil, ikke flyr inn folk til gigantiske fester i utlandet, bor på 60 kvadratmeter og forbruker minimalt pga. moderat med penger, skal ha dårlig miljøsamvittighet fordi jeg ikke kildesoreter godt nok?

Tallulah skrev:

Her syns jeg Rolness endelig har greid å skrive en leseverdig kommentar, som jeg er enig i. Helt uten å dra inn kjønn og utseende!

him skrev:

De gjør så vidt jeg vet ingenting mer, og det er jo det som problematiseres. Og jeg er enig i begge delene. Det er fint med publisitet og bevissthet (jeg etterlyste nettopp i en annen tråd problemene jeg har med at jeg ikke var klar over at det er klær som er miljøverstingen når det gjelder plastavfall), men for at man skal få et resultat krever det også en gjennomføring - og det er jo det EAT kritiseres for.

Adrienne skrev:

Som hotellkjede gjør Nordic Choice Hotels ganske mye når det gjelder miljø, og mye av det er takket være Stordalens fokus på og vilje til å satse på det. De har kuttet kraftig i strømbruk, vannbruk og kasting av mat de siste årene. I tillegg var de den første hotellkjeden som sluttet helt å bruke palmeolje, og de har som uttalt mål å redusere kjøttforbruk. Alle disse tingene er noe de blir målt på og som de rapporterer på.

him skrev:

Jeg vet det. (Men jeg trodde dette var noe som hadde skjedd for mange år siden - og uavhengig av EAT? Jeg vet at dette skjedde etter de giftet seg og jeg vet at han har sagt i intervjuer at dette er på grunn av hun har påvirket han, og det er jo kjempeflott! Men jeg trodde som sagt at dette hadde skjedd forut EAT.)

Adrienne skrev:

De har holdt på noen år, men EAT og NCHs fokus på bærekraft og miljø er to ting som henger svært tett sammen.

him skrev:

Tja. Begge deler stammer fra Gunnhild Stordalen. Det er jo likhetstrekkene? Jeg skjønner at det at NCHs sin fokus på å be folk om å bruke håndukene flere ganger genererer mye bra for miljøet, men hva er det som er direkte releatert til EAT? Jeg skjønner rett og slett ikke helt hva du mener, tror jeg.

Fra 2008 til 2012 reduserte vi vannforbruket med 12,4 % per gjestedøgn. Men fortsatt brukes det 236 liter vann per gjestedøgn. Vi skal gjøre det mer attraktivt å bruke mindre vann.

Fra 2008 til 2012 kastet gjestene 45% mindre restavfall per gjestedøgn. Likevel produseres det 0,72 kg restavfall for hvert gjestedøgn. Vi og gjestene skal bli enda flinkere til å sortere.

I Nordic Choice betaler vi en frivillig CO2-skatt for hver gjest som bor hos oss. Denne går til Regnskogfondet. På vegne av oss bevarer de regnskog, noe som er svært klimaeffektivt.