Spiller du et instrument?

Nei, og tenker alle takker meg for det.

Nei, dessverre.

Jeg har forsøkt meg på mange instrumenter, men har ikke blitt god på noe. Unntaket er vel kanskje blokkfløyte. Der er jeg faktisk ganske god.

Jeg eier både en kornett (spilte i nesten 2 år fikk det virkelig ikke til), en gitar (det lille jeg kan er selvlært) og et piano (tok timer i 2 år, men syntes det var så skrekkelig kjedelig å øve). Jeg skulle ønske at noen hadde presset meg litt hardere som barn. Jeg var flink, men det var jo så mye annet rart å foreta seg enn å øve. Så jeg ga meg alltid siden jeg ikke fikk noen progresjon .... ikke så rart når man ikke øver.

Tjorven skrev:

Jeg eier både en kornett (spilte i nesten 2 år fikk det virkelig ikke til), en gitar (det lille jeg kan er selvlært) og et piano (tok timer i 2 år, men syntes det var så skrekkelig kjedelig å øve). Jeg skulle ønske at noen hadde presset meg litt hardere som barn. Jeg var flink, men det var jo så mye annet rart å foreta seg enn å øve. Så jeg ga meg alltid siden jeg ikke fikk noen progresjon .... ikke så rart når man ikke øver.

Jeg ble presset en hel del, siden faren min er musiker, og jeg hadde veldig fancy spillelærere og slikt. Det hadde overhodet ingen effekt, jeg ble ikke god på noe instrument før jeg bestemte meg for å bli det selv. Mvh. autonomt barn.

Toffskij skrev:

Jeg ble presset en hel del, siden faren min er musiker, og jeg hadde veldig fancy spillelærere og slikt. Det hadde overhodet ingen effekt, jeg ble ikke god på noe instrument før jeg bestemte meg for å bli det selv. Mvh. autonomt barn.

Godt mulig at det hadde blitt tilfelle med meg også. Men jeg ble altså ALDRI bedt om å øve. Så jeg legger skylda på mamma. 😉

Jeg spiller på mange strenger ... Hahahahaha.
Nei, tror mange er glad for at jeg ikke spiller et instrument.

Jeg spilte cello fra jeg var 10 til 18 år, men jeg øving og likte heller ikke så godt privattimene. Men jeg elsket å spille i orkester, så det var vel derfor jeg klarte å henge med såpass lenge selv med minimalt med øving. Har mange gode minner fra turer i både inn- og utland med orkerster.

Nei, dessverre. Pappa fikk OD på korps da han selv vokste opp så jeg fikk ikke lære å spille. Skulle så gjerne ha kunnet, og har veldig lyst til å ta pianotimer etterhvert.

Jeg spiller ikke nå, men har spilt baryton og piano i mange år. Og litt basstrombone for en 4-5 år siden.

Savner egentlig ikke det, men håper kanskje det kommer tilbake om noen år. Har instrumentet mitt fortsatt, så det er ikke umulig.

Tjorven skrev:

Nei, dessverre.

Jeg har forsøkt meg på mange instrumenter, men har ikke blitt god på noe. Unntaket er vel kanskje blokkfløyte. Der er jeg faktisk ganske god.

Jeg eier både en kornett (spilte i nesten 2 år fikk det virkelig ikke til), en gitar (det lille jeg kan er selvlært) og et piano (tok timer i 2 år, men syntes det var så skrekkelig kjedelig å øve). Jeg skulle ønske at noen hadde presset meg litt hardere som barn. Jeg var flink, men det var jo så mye annet rart å foreta seg enn å øve. Så jeg ga meg alltid siden jeg ikke fikk noen progresjon .... ikke så rart når man ikke øver.

Jeg spilte piano fra jeg var fem, og fikk aldri beskjed om å øve. Men det trengtes ikke.

Jeg tror faktisk at om et barn ikke liker å øve så kommer det ikke til å være morsomt å spille noen gang. Å øve er jo å spille. Du likte ikke å spille rett og slett. Det blir ikke noe mer eller mindre morsomt senere.

Sang er mitt hovedinstrument. I tillegg spiller jeg litt akkorder på piano.

Esme skrev:

Jeg tror faktisk at om et barn ikke liker å øve så kommer det ikke til å være morsomt å spille noen gang. Å øve er jo å spille. Du likte ikke å spille rett og slett. Det blir ikke noe mer eller mindre morsomt senere.

Men man kan komme til å ville spille seinere. Jeg ville plutselig sånn i femtenårsalderen, og da var det kjempegøy.

Toffskij skrev:

Men man kan komme til å ville spille seinere. Jeg ville plutselig sånn i femtenårsalderen, og da var det kjempegøy.

Absolutt. Jeg har bare lite tro på at det er så mye vits i å mase på øving for å øke spilleglede.

Jeg spiller saksofon (altsax), begynte med klarinett, men byttet en gang i 12-års alderen. Hadde spilletimer på kulturskolen, og senere spilte jeg for meg selv.

Jeg synger i band og kan spille litt gitar. Ellers så spilte jeg tverrfløyte i korps for mange år siden, og har fløyte liggende, men tiden strekker ikke til. Jeg har planer om å ta den frem etterhvert, men akkurat nå har jeg nok å drive med.

Jeg synger i kor på høyt nivå og klimprer litt på piano.

Esme skrev:

Jeg spilte piano fra jeg var fem, og fikk aldri beskjed om å øve. Men det trengtes ikke.

Jeg tror faktisk at om et barn ikke liker å øve så kommer det ikke til å være morsomt å spille noen gang. Å øve er jo å spille. Du likte ikke å spille rett og slett. Det blir ikke noe mer eller mindre morsomt senere.

Jeg hadde pianotimer en del år som liten, slet med øvingen, men elsket å spille, klimpe, lage nye melodier etc. Jeg spilte mye tidlig på morgenen i helgene, i følge mine foreldre . Likevel likte jeg ikke øvingene. Jeg ble ikke forklart sammenhengen mellom øvelsene og det jeg skulle oppnå, og øvet bare på kjedelige sanger og skalaer. Kusina mi hadde en annen lærer og fikk det kule repertoaret, som jeg lærte meg av henne og på gehør. Man skal ikke undervurdere betydningen av gode pedagogiske lærere som forklarer og motiverer (samt vektlegger stykker det faktisk er gøy å spille).

Pikeromsgitar. Hvilket vil si at det ikke er egnet for publikum, men jeg koser meg med å spille for egen del. (Treåringen synes det er skrekkelig, men han liker ikke Foo Fighters når de spiller sjøl heller, så han kan ha det så godt!)

Pappa ønska ikke å presse egne interesser på oss, så det var aldri noe tilbud om å lære hjemme, og jeg etterspurte det ikke. Før jeg var nitten. Da lærte han meg en del grunnleggende og skaffa meg Lillebjørns gitarbok, og nå kan jeg i alle fall såpass at jeg kan rote fram sanger jeg liker og spille etter korder.

Esme skrev:

Absolutt. Jeg har bare lite tro på at det er så mye vits i å mase på øving for å øke spilleglede.

Helt enig. Jeg startet å ville lære orgel av meg selv da jeg var 4-5 år. Egen motivasjon drev fram alt jeg lærte meg. Jeg øvde og øvde bare fordi jeg ville klare det. Men å gå på musikkskole og gjøre det slik de ville - nei det var overhode ikke noe for meg. Jeg spiller kun for egen glede.

Jeg har spilt klarinett, piano og fiolin. De to siste på relativt høyt nivå. Har alltid hatt lett for å lære å spille nye instrumenter. Har forresten også sunget i kor fra jeg var 5 år. Har ikke vært tvunget til å spille noe instrument, og har vært tilknyttet musikkskolen i 16 år.

Var ikke særlig flink til å øve før etter konfirmasjonsalderen. Ville spille det JEG syntes lød fint, ikke det lærerne sa jeg skulle...

Men, etter jeg fikk barn ble det helt stopp. Det er faktisk veldig synd, for fiolin-spill går veldig fort "ut av fingrene". Piano er litt lettere å holde ved like.

Spiller cello og piano (men bare hjemme for tiden) og spilte klarinett fram til for 2 1/2 år siden. (på dagen; 20. mars for 2,5 år siden holdt jeg på å svime av etter endt NM-innsats. Gravid med tvillinger)

Og i dag har jeg kjøpt meg obo som jeg skal lære å spille på fremover.

Jeg klimprer litt på gitar, og kan noen akkorder på piano. Har ikke piano, men om jeg hadde hatt anser jeg meg som musikalsk nok til at jeg kunne spilt en del til husbruk. Bruker gitar både på jobb (i barnehage) og for å kose meg når jeg er alene. Synger også, men helst ikke slik at noen hører. Jeg har fått høre at jeg er flink, men liker ikke å synge for folk.