Hva synes dere om denne tapeten? (barnerom)

Jeg må innrømme at jeg er veldig ambivalent. Dette er da tapen som kommer i sort-hvitt og som de små kan utfolde seg kunsterisk på ved å fargelegge.
Jeg har en slik indre samtale:
- Herregud, så kul!
- Ja, på bildene, ja!
- Mine unger er jo så flinke å fargelegge!
- Og hvordan tror du det der ser ut etter den første bursdagen?
- Men, tja, vil ikke selv det være gøy?

Så hva mener dere?
Slik den kommer:

Ett forslag:

Og ett annet forslag:

Kommer pigmenter fra fargeleggingen gjennom når man vil ha ny tapet/male over, er min første tanke.

En liten knott jeg er i familie med tok meg med på rommet sitt og lot meg fargelegge en elefant. Den ble gul med grønne prikker. Jeg måtte til og med signere den, "sånn atte alle vet atte det er du som har laga den da!".

Jeg var i grunn solgt etter det, og planlegger vegg når vi skal pusse opp.
Ja, på barnerommet, ikke mitt soverom. Mannen sier nei.

Hva synes ungene selv? Hvis det er en av dem som skal ha tapeten?

United skrev:

Kommer pigmenter fra fargeleggingen gjennom når man vil ha ny tapet/male over, er min første tanke.

Det vet jeg ikke, men jeg vil tro, at det går helt greit.

rine skrev:

Hva synes ungene selv? Hvis det er en av dem som skal ha tapeten?

Jeg venter med å spørre dem til jeg har bestemt meg selv.

Skikkelig morsom!
Det er jo ikke verre enn at man tapetserer over hvis man går lei?

him skrev:

Det vet jeg ikke, men jeg vil tro, at det går helt greit.

Noen tusjer går gjennom når man maler over vet jeg.

Jeg er en sånn dårlig mamma som hadde irritert meg grønn over streker utenfor og sånn. 😮

Jeg synes den var kul!

Når man går lei, så kan man jo legge på ny tapet? På en vegg går det jo rimelig fort og greit.

Den er kul. Men hva er oddsene for at de gidder fargelegge hele så det ser rimelig greit ut? Det kommer jo an på ungene tenker jeg.

Jeg har omtrent samme indre dialog som deg. Men jeg tror jeg ender på at fargelegging i seg selv ikke er så gøy slik at verken jeg eller barnet hadde giddet å gjøre det på en hel vegg. Dessuten kunne barnet finne på å angre på en farge eller bli fortvilet over en "feil".

Tapeten var finest når ingen hadde tegnet på den syntes jeg. Jeg tror nok jeg ville gått lei av en vegg med barnekludring rimelig fort.

Kul tapet!
Men, hadde nok vurdert det nøye gitt.. Jeg hadde irritert meg over tegning utenfor streker..

Oi!

Ungene mine hadde aldri fått ha den i fred for meg.

Kult! Sånn vil jeg også ha! På mitt rom, ja.

Jeg hadde nok kommet til å irritere meg grønn over slurvete arbeid og farger utenfor streken. Trolig hadde jeg insistert på å få fargelegge den selv ...

Den likte jeg, skikkelig fin!
Og så skjønner jeg ikke alle som sier at de ville ha gått lei; er vel ungens soverom tapeten skal på, ikke foreldrenes eller stua. Jeg hadde mer enn gjerne hjulpet til å fargelegge om jeg hadde fått lov. Det eneste som bekymrer meg med en slik tapet er om ungene skjønner at det er kuen DEN veggen det skal fargelegges og tegnes på...

Kjempefin, men jeg ser for meg at den er et lite helvete å legge fint (få skjøtene til å funke) Jeg hadde heller ordnet en helt hvit vegg som har vært øremerket for tegning - tror jeg.

(og jeg er sånn som ser for meg hvordan et bilde skal være før jeg starter å fargelegge - sannsynligheten for at jeg har endt opp som fargeleggingsnazi som har drept kreativiteten er definitivt til stede )

Teofelia skrev:

Jeg hadde nok kommet til å irritere meg grønn over slurvete arbeid og farger utenfor streken. Trolig hadde jeg insistert på å få fargelegge den selv ...

Slik hadde jeg også vært. Host!