Har alle mennesker alltid livets rett?

Skilpadda skrev:

Ja, for all del. Hvis man er i en situasjon der en selv eller familien er i livsfare, synes jeg det er viktigere å være sikker på å fjerne trusselen enn å være sikker på å ikke ta livet av vedkommende. Jeg mente bare at det er en prinsipiell forskjell på å bruke makt for å forsvare seg, og å drepe noen med fullt overlegg for å drepe dem, liksom.

Absolutt.

Skilpadda skrev:

Ja, for all del. Hvis man er i en situasjon der en selv eller familien er i livsfare, synes jeg det er viktigere å være sikker på å fjerne trusselen enn å være sikker på å ikke ta livet av vedkommende. Jeg mente bare at det er en prinsipiell forskjell på å bruke makt for å forsvare seg, og å drepe noen med fullt overlegg for å drepe dem, liksom.

Helt klart.
Men for den som blir drept er jo iofs resultatet det samme.
Men det er jo også en stor forskjell på å forsvare seg og sine mot ekstrem fare og å tenke at: han der har ikke lenger rett til å leve, så han dreper jeg.....

Fengsel er straff ja, men kan gjøre syke folk sykere.

Og hva når en av mødrene i Baneheiasaken møter på sin datters drapsmann på permisjon i Kristiansand, hvor greit er det? Jeg har ofte tenkt på dette, etter at de opplevde at det skjedde uten forhåndsvarsel.

Jeg er for dødsstraff og generelt strengere straffer på vold, misbruk, overgrep og drap. Noen mennesker er bare til skade.
Og klarer man ikke dødsstraff så la nå livstid være livstid.

Ironisk nok straffer de de merkeligste ting hardere enn det som virkelig betyr noe - de fysiske og psykiske aspektet ved det å være menneske.

Jeg er (selvfølgelig) i mot dødsstraff. Dog gråter jeg ikke om noen jeg mener er avskum stryker med. Og det er nettopp derfor jeg er i mot dødsstraff. Mine følelser for mennesker er ikke objektive, ingens følelser er 100 % objektive, og drap satt i system er aldri greit.

Min oppfatning er at en del av de straffene som tildeles, særlig for voldsforbrytelser, overgrep og til og med drap blir ganske lave i forhold til f.eks vinningsforbrytelser. For mitt utrente øye later det til at vinningsforbrytelser straffes hardere sånn sett i forhold til konsekvensen av forbrytelsen. Og det virker som om det tas mange hensyn til forbryteren, men ikke så mange til ofret og dennes familier.

Slikt strider sterkt i mot min rettsfølelse, og hadde mine barn blitt utsatt for en eller annen grusom forbrytelse vet jeg ikke hva jeg ville vært i stand til å koke i hop av hevnaksjoner.

Jeg er i mot dødsstraff, men det er en del som gjerne kunnet råtnet i fengsel til de døde for min del.

Jeg er imot dødsstraff. Det at et rettsvesen skal ha rett til å ta liv er skremmende og kan misbrukes.

Dronningen skrev:

Fengsel er straff ja, men kan gjøre syke folk sykere.

Og hva når en av mødrene i Baneheiasaken møter på sin datters drapsmann på permisjon i Kristiansand, hvor greit er det? Jeg har ofte tenkt på dette, etter at de opplevde at det skjedde uten forhåndsvarsel.

Jeg er for dødsstraff og generelt strengere straffer på vold, misbruk, overgrep og drap. Noen mennesker er bare til skade.
Og klarer man ikke dødsstraff så la nå livstid være livstid.

Ironisk nok straffer de de merkeligste ting hardere enn det som virkelig betyr noe - de fysiske og psykiske aspektet ved det å være menneske.

Plager det ikke deg at dødsstraff er en ugjenkallelig handling, eller er det helt greit at uskyldige kan bli dømt og drept for en forbrytelse de ikke har begått?

Dødsstraff er ikke greit, og det er på ingen måte motstykket til 5 års fengsel. Jeg synes riktignok strafferammene er lave i Norge, men hva har det å si når kjeltringene ikke engang dømmes til strengeste straff. Etter mitt syn er det å benytte seg av strafferammene EnFinTing å starte med.

Apropos dødsstraff: Har noen sett "The life of David Gale?" Ganske bra.

Ja, den likte jeg veldig godt!

rine skrev:

Apropos dødsstraff: Har noen sett "The life of David Gale?" Ganske bra.

Ja, veldig bra film!