Kva er ditt forhold til å fly? Les HI

Dette innlegget handlar ikkje om det økonomiske eller miljøperspektivet ved å fly.

Etter mange år med flyskrekk har eg tatt tak i det og går no i eksponeringsterapi. Ein viktig del av dette er natrulig nok normalisering av det å fly. Men gjennom prosessen har eg blitt nysgjerrig korleis andre har det mtp flyreiser. Ved å høyre med så fine FP-folk om korleis det står til veit eg det kan hjelpe meg.

Takk

Jeg har ikke store problemer med å fly, men liker det heller ikke. Misliker det ikke nok til at det hindrer meg i å ta fly når det er naturlig, og det er ikke slik at jeg går og gruer meg på forhånd, så det er ikke sterkt nok til at jeg vil kalle det flyskrekk. Men jeg kjenner helt klart på et ubehag, særlig hvis det er lenge siden. Da blir jeg klam i hendene ved avgang og landing, f.eks. Ubehaget avtar og går mer mot nøytralt når det er flere ganger i et kortere tidsrom, og det er forskjell på utreise og hjemreise, for eksempel. Så jeg regner med at det hadde forsvunnet helt hvis jeg f.eks hadde en jobb der jeg måtte ta fly ofte, men det har jeg ikke, og reiser heller ikke så ofte med fly i ferie-/fritidssammenheng at det noen gang vil bli en vane. Så jeg krysset av for "Eg flyg når det er naturlig men kjenner ubehag".

Jeg flyr sjelden, men har null kvaler (utover det miljømessige).

Har også flyskrekk. Selv med familiemedlemmer i bransjen og det at jeg vet relativt mye, så syns jeg ikke det er stas i fly.
Godt mulig det er høydeskrekken som egentlig er utslagsgivende.
Nå flyr jeg maks 1 gang i året (ikke flydd på 2 år). Men det hindrer meg i ting jeg har lyst til.

Jeg flyr når det er naturlig, og har et nøytralt forhold til det.

Stemte flyr når det er naturlig og "nøytralt forhold" fordi "kjenner ubehag" er for sterkt, men det nøytrale bikker mot negativt; jeg er alltid litt nervøs i forkant og letta når vi lander. Men underveis er jeg avslappa.

Jeg flyr når det er naturlig, men kjenner ubehag. Unntaket er når det er søskenbarnet mitt som er kaptein, for hen stoler jeg på. Irrasjonelt? Jepp.

Jeg synest det er ok å fly, men hater flyplasser. Mye folk og jeg blir alltid forvirret. Det er rart jeg klarer å komme meg dit jeg skal.

Jeg svarte nr. 3, pga. at jeg alltid har øyeblikk av panikk ved landinger. Det er skikkelig ubehagelig, men varer ikke lenge pr. gang.

Jeg er nok som My. Jeg er ikke spesielt glad i å fly og kjenner et ubehag når jeg gjør det, men jeg gruer meg ikke på forhånd og det forhindrer meg ikke fra å fly så jeg synes ikke det kan kalles flyskrekk.

Kjenner ubehag, flyr minst mogleg men kan finne på å planlegge å fly på reise om den er langt fram i tid. Reiser lite så det er ikkje så vanskeleg å unngå.

I eit par korte periodar av livet har eg flydd ein del meir, då forsvinn mesteparten av stresset rundt og det vart lettare å velge fly over tog.
No er det to år sida siste tur og eg vil vere godt fornøgd om eg slepp fly meir men reknar med det blir ny tur om eit par års tid. Og det går sikkert greit men blir ubehagelig. 🙂

Lykke til med normaliseringa!

Jeg svarte at jeg elsker å fly, det er muligens å overdrive, men jeg trives godt med flyreiser. Det var ikke supergøy med småbarn og denslags, men jeg har reist mye aleine og langt, og synes det er helt topp. Har flydd fra jeg var veldig liten og på tildels superhumpete turer til Nordvestlandet, så jeg ble muligens herdet tidlig, i hvert fall har jeg aldri vært redd. Takknemlig for det.

Svarte at jeg elsker å fly. Det er egentlig å overdrive, men jeg kan kose meg med selve flyreisen, og er aldri vært redd. Har flydd en del helt siden før jeg begynte på barneskolen, og har opplevd til tider kraftig turbulens mange ganger, så det er kanskje grunnen til at jeg ikke er redd.
Det er mange andre grunner til at jeg sjelden flyr nå.

Jeg koser meg på fly. Jeg elsker det ikke, men jeg liker faktisk godt å være i et fly. Jeg kan styre min begeistring for mange timer lange flyrurerr og midtsete så det forsøker jeg unngå.

Eg har litt for lange bein til å greie kose meg på fly, men bortsett frå det så syns eg det er heilt ok. Koplar ut med støydemping på øyrene og likar kjensla av å ikkje kunne velge å gjere noko anna enn å vere akkurat der eg er. For min del kan det samanliknast med å sitje hos frisør med farge i håret. "Eg er akkurat her, her og no, og her må eg bli til eg kan gå."

Så lenge jeg har nesespray og tyggis for å forebygge smerter pga trykk i ørene så er det helt nøytralt å fly. Jeg verken liker eller ikke liker. Har måttet fly en del jobbrelatert de siste årene, så er glad jeg ikke er redd for å fly. Pleier å lese, så tiden går fort.

Jeg hadde en periode for noen år siden da jeg slet med flyskrekk. Fløy for det, men da var det ubehagelig. Den forsvant etterhvert heldigvis. Nå synes jeg stort sett det er helt ok å fly, så lenge jeg har et godt sete. Flyr en del i jobb - gjerne lange turer og da vil jeg gjerne ha flyturen så smooth som mulig.

Jeg har et sterkt ubehag, men det er kun knyttet til miljøaspektet. Jeg flyr kun når det er helt nødvendig, om det ikke er mulig å gjennomføre reisen ellers. Da jeg var på kurs med jobben nå nettopp, kunne jeg ikke vært med uten å fly, fordi reisen ville tatt tre døgn hver vei og da måtte jeg hatt en uke fri fra jobb i tillegg til kurset.

Jeg har ingen ubehag knyttet til selve flyvingen, heldigvis. Har aldri flydd så langt som til det kurset jeg var på nå nettopp, men da oppdaget jeg at jeg også sover godt på fly. Men det er nesten ingen steder i verden som gjør meg mer stressa enn flyplasser.

Jeg har hatt ulike perioder av ulike grader av flyskrekk gjennom årene. Jeg var egentlig kvitt det, men så var jeg i et fly som måtte nødlande pga motorproblemer,og da var jeg overraskende rolig i situasjonen. Etterpå er jeg overfølsom for alle endringer i lyder og er mye mer anspenkt. Det går bedre nå fordi jeg har flydd mere i det siste.

Jeg var mer gira på både og reise og fly før covid. Nå flyr jeg bare hvis jeg må, men har ikke noen problemer med å fly eller noe rundt det. Jeg har bare blitt mindre gira på å dra på ferier langt.