Hva skal dere gjøre i år på 17. mai?

Jeg skulker slitsomme folkemengder og stikker til skogs (har flagg som stikker opp fra sekken, tradisjonen tro).
Lager noe god mat når jeg kommer hjem, og har en flaske crémant på kjøl.

Full dag fra morgen av.

Vi skal pynte oss i bunader (sydd av meg) hele gjengen og delta i feiringen i bygda vår. Først tog der alle som klarer å gå deltar, uansett alder. Deretter spiser vi kaker og rundstykker på samfunnshuset. Alle husstander tar med litt mat eller kake og dette settes på store fellesbord der alle kan forsyne seg. Kjempesosialt og trivelig! Det er diverse underholdning fra skolebarn og andre.

Etter dette drar vi hjem en stund for å lufte bikkjer, før vi kjører til fjells og spiser koldtbord på en fjellstue sammen med noen venner. Tenåringene våre feirer med oss hele dagen, helt frivillig og det er jeg glad for. Vi kommer hjem utpå kvelden og to av tenåringene skal tilbake til hybelen med buss utpå kvelden.

Ligge i hengekøya i hagen til 2.45, grillings med mamma og pappa klokka tre. Tar en repeat av Corona-17. mai, syns det var ganske deilig. Eldste skal jobbe, minste skal på piknik.

Starter på skolen kl 06.45. Da er det morgenparade og frokost med korpset. Så avmarsj til skoletoget, og gjennomføre det. Når skoletoget er ferdig, er korpset ferdige (i dobbelt betydning). Så da skal vi hjem og slappe av.

Vi skal stort sett tilbringe dagen på reise hjem fra langhelg. Så spise sammen med arvingen og moren min på kvelden ��

Ungene kommer hit på frokost. De skal på lunsj hos farmor og farfar etterpå, og da drar jeg og kjæresten, som har datteren, til sentrum for å se på folketog og liv og sånn. Han ser henne i barnetoget først.

I alle fall yngstejenta her (9.-trinn) skal gå i skoletoget kl 10. Hun er svært opprømt over den spitter nye bunaden hun fikk til konfirmasjon nå i helga, i likhet med sine venninner, og de gleder seg til å gå i tog og vise seg fram for hverandre og hele byen. Det blir ikke umenneskelig tidlig, skolen hennes går relativt langt bak i toget, og de skal møte opp direkte til avmarsj, ikke i noen skolegård med flaggheising, taler og halloi lenger, slik som da de gikk på barneskolen. Tvillingbroren kan ikke gå i tog pga operert ankel og krykker, og er ganske fornøyd med det. Storesøster på vgs er usikker. Skolen hennes er satt opp i skoletoget, men om hun går eller ikke kommer vel an på hva vennene (som Kirsebærkidden) skal. Yngstejenta skal nok også gå i borgertoget kl 13, sammen med sirkusgjengen sin. Så vi andre henger vel også rundt i byen for å se på dette. Svigerforeldrene mine er her, og blir med, og vi møter sikkert svoger og svigerinne og lille ungen deres på ett eller annet tidspunkt. Og når vi ikke gidder å henge i byen lenger drar vi hjem til oss (med eller uten ungdommer, regner med noen skal være med venner i litt ymse retninger) og griller. Og slenger her hjemme resten av dagen. Det er meldt fint vær, og jeg gleder meg skikkelig!

Det er storebrors trinn som arrangerer opplegg på skolen i år, og jeg er plassert i arrangementskomiteen, har allerede vært gjennom fire-fem møter med formålsløs diskusjon og tre-fire chattetråder lange som uår, så jeg er fed-up og gruer meg. Skal bare overleve arrangement og opprydning og komme meg hjem til grillmat etterpå. Da blir det bare oss, vi pleier å feire med familie, men de har lagt andre planer. Sikkert like greit, vi er vel for slitne til å være vertskap etterpå.

Vanligvis liker jeg 17. mai veldig godt, men i år har det altså vært så mye styr med folk som vil gjøre ting større og bedre og Nytt™ og dermed lager mye mer jobb enn nødvendig, så i år savner jeg pandemi-17.mai. Får ikke fred neste år heller, da er det mellombror sitt trinn som arrangerer. I det minste er det en litt mer laid-back foreldregruppe på hans trinn …

Korps-leder her også, men her driver ikke korpset med noe morgen - spilling. Jeg savner det sånn objektivt sett, men det er ikke aktuelt å innføre. Det eksisterer ikke vilje i foreldregruppa til så mye som å ordne noe spiselig en gang i mnd (altså ca en gang hver i løpet av året) så frokost 17. Mai er utopisk. Og det hører sammen med morgen - spill.
Og jeg liker jo dagen sånn den er.

Ungene skal møte kl 11, toget går 1130, jeg går bak korpset i tilfelle noen mistet noter eller skal knytte skolisser etc. Førsteklasse, med minstemor, går bak korpset. Full kontroll på ungene.
Mannen er leder i fau, og fau er 17. Mai kommite, så han får ta seg av å levere kaka jeg skal bake i dag, han skal vel heise flagg og i alle fall være på skolen og orge. Etter toget og klassisk underholdning i plana er det is og kake og pølse og lodd.
Vi er der til vi er så slitne at vi drar hjem, trolig egenelig til alt er ryddet for det er da mannen er ferdig, jeg satser på at han plasserer bilen på parkeringa tidlig på morgenen sånn at vi kan kjøre hjem. Eller så må vi skrape sammen energi nok til å gå. (det er bare snakk om en drøy km, eller, to forresten dersom snarveien fortsatt er stengt pga er digert hull og en gravemaskin)

Mine foreldre kommer og ser toget og underholdningen, så stikker de til naboskolen og ser de andre barnebarna der.

Siden toget på tanteungenes skole starter etter at vårt er i mål (noen musikanter går i begge), er vi heller ikke ferdig til lik tid, og har med årene droppet felles middag etterpå, så vi drar nok bare hjem selv og faller sammen på sofaen. Grille noe kanskje, middagen er fakrisk ikke i boks, og hvile bena.

Jeg vet sånn ca hva jeg skal, men har altså ikke strøket bunadsskjorter, pusset sølv, ordnet kake eller skaffet middagen enda. Ingenting, ingenting er klart.

Litt trist å ikke være i korpsstyret lenger. Jeg digger stemningen rundt korpset på 17. mai. Det reddet korona-17–maiene våre også.

Men vi skal da henge i likevel. Oppmøte i skolegården klokken 8 for taler, sang og høytidelig start på dagen, og vinke avgårde lillesøster som går med skolen sin inn til byen for barnetog. Det er siste gangen vi møter i skolegården på morgenen, så det blir litt vemodig etter 14 år med barn på den skolen. Så skynder vi oss til byen, finner en god plass og venter en evighet på barnetoget. Etter det drar vi hjem noen timer, antakelig en tur innom oldemor, før borgertoget på ettermiddagen. I kveldingen har vi koldtbord med noen vennepar. Siden alle vennene våre har voksne barn, så har lillesøster invitert ei venninne.

Merker at en epoke snart er over ift 17. mai med og uten barn. Storesøster feirer ikke med oss i år. Hun har flyttet til en annen del av landet.

For første gang gruer jeg meg.
Men, levere barn i tog. Opp til byen å vente på tog, eksen og jeg spiser frokost sammen i byen. Hjem. Ungene skal være med venner resten av dagen. Kjæresten kommer så vi skal på 2 besøk.

Da har vi visst bestilt bord på et matmarked i Oslo sentrum kl 13 på 17. mai. Det blir sikkert kaos, men da kommer vi oss ut og får litt av stemningen som vi har savnet i to år.

Ingen unger i toget i år. Knertens skole skal ikke gå (i år?), og snuppa går på videregående. Egentlig ganske fornøyd med å slippe henteproblemene på Rådhusplassen.

Jeg er VELDIG spent på om bunaden fremdeles passer etter to koronaår. Men jeg har kjoler som kan fungere.

Det blir en tur til byen å se barnetoget kl 10, så blir det å finne poden på 16 som går i toget, en tur hjem og lage 17. mailunsj (koldtbord) der foreldrene mine og gutta mine kommer og spiser. Deretter er min 17. mai ferdig. Foreldrene mine vil til byen til folketoget, vi står over og satser på å nyte bobler på terrassen utover ettermiddagen.

Går ikke de videregående skolene i Oslo, Tjorven? Jeg skal gå som lærer, men det er frivillig for elevene.

I Oslo i år er det 130 skoler som skal gå. Det er visst ny rekord
Tror nok det er mest vanlig at det er barneskolen som går,mulig de som har 1-10 på samme skole. Tror ikke videregående går her i byen, nei. Men nå har ikke jeg barn på vgs ennå.

Jeg trodde jeg var ferdig med grytidlig 17-mai-opplegg, men jaggu har minste bestemt seg for å delta på skolens frokost (klokken KVART OVER SEKS!!!) fordi de har fått beskjed om at alle som kommer får strøket en anmerkning. Hun kan jo klare seg selv, men det er jo hyggelig hvis jeg kjører henne. Vi får se om jeg gidder. Men neste år, DA skal jeg sove lenge.

Jeg vet faktisk ikke. Det er første år (uten korona) som Ville ikke skal gå med korpset. Her er det bare barneskolene som går i tog, så det er ikke noe opplegg for ungdomsskolen. Og siden vi har hatt konfirmasjon og mye annet, har vi ikke orket å invitere masse familie slik vi har pleid.

Det er noen få videregående som går fast i Oslo, og så får noen andre tilbud om å gå når de har jubileum. Totalt sett er det uhyre få vgs i toget i Oslo.

Vi skal på flaggheis kl 8 og deretter blir det frokost hjemme for mannen, meg og de to yngste. Rundstykker, eggerøre, røkelaks, reker etc. Storebror skal ha noen venner på en frokost og de overtar etter oss. Lillesøster skal så gå med korpset og lillebror med klassen for aller første gang. De går sent, så da er det heldigvis ikke så tidlig start, men antagelig blir det mye venting på oss i byen. Møter foreldrene mine bare for å se toget. Etterpå plukker vi opp lillebror (korpset får buss) og kanskje vi tar en is i byen før vi kjapt drar hjemom, så klart for borgertog og leker på skolen. Vi kommer nok hjem i halv sju-tiden og da er dagen definitivt over. Da er det reprise av toget på tv og den faste tradisjonen med Grandiosa i sofaen.

Storesøster har flyttet hjemmefra og lillesøster har sitt eget opplegg.

Mannen og jeg drar til byen og ser på hovedprosesjonen. Bunaden har jeg stresstestet i konfirmasjon i helgen, så den passer. Så drar vi hjem og går en tur på fjellet. Ny tradisjon etter at vi fikk store barn.

God middag på kvelden.

Vi orket ikke å organisere noe sosialt. Trette begge to og det er arbeidsdag dagen etter.