Gaver med ulik verdi til egne barn

Jeg gir ikke alltid lik sum i julegaver eller bursdagsgaver, men om det er stor prisforskjell setter jeg inn litt penger på bok. Kan hende jeg overreagerer på dette, men siden det er en viss forskjellsbehandling fra mine foreldre overfor mine barn, synes jeg det er viktig at de får tilnærmet likt fra oss foreldre.

Jeg synes det er litt håpløst om alle skal få lik verdi hele tiden - det er mye viktiger å få hva en ønsker seg eller trenger.

Svigers er helt fanatisk på at alle barnebarn skal få likt av dem. De kom til og med innom her med et par euro til snuppa på 4 mnd etter at de hadde vært på tivoli med et annet barnebarn. Det blir bare komisk og teit synes jeg - hver sin tur med besteforeldre må være mye viktigere enn at en får det samme i penger.

Jeg er faktisk litt uenig med mange av dere. Jeg er oppdratt til at man får gaver som koster omtrent like mye. Resultatet er blitt at broren min og jeg, som voksne, unner den andre gaver utenom det vanlige fra foreldrene våre, fordi vi vet at de passer på at det jevner seg ut over tid. Javel, så har broren min måttet arve mine ski, mens jeg har fått praktiske gaver. Men det har da vært ting jeg har ønsket meg. Og han har måttet "slite" med brukt utstyr, noe som ikke alltid er like morsomt.

Nå er jeg ikke så pinlig nøyaktig at jeg henger meg opp i kroner, og kan godt finne på å slingre med +/- 100 kroner, men i prinsippet gir jeg for like mye til alle tantebarn, søsken og foreldre. Og kommer til å praktisere det samme hvis jeg får flere barn. Mannen er for øvrig helt enig, noe som jo også gjør det mye enklere å vite hvor mye julegavene kommer til å koste hvert år, da budsjettet er klart i forkant.

Jeg har aldri opplevd det som vanskelig både å kjøpe for omtrent like mye OG finne noe barna ønsker seg.

Kasia skrev:

Jeg har alltid hatt som prinsipp å finne fine gaver som faller i smak hos dem som skal ha dem, og ikke tenke så mye på om prisen er riktig, eller om det blir likt med andre som har samme relasjonelle nærhet til meg. Nå har jeg bare et barn, men får jeg et til så kommer jeg til å gjøre som deg - kjøpe det de ønsker seg og trenger, og ikke gjøre noen sak av at den ene får noe dyrere enn den andre.

Jeg koser meg med å kjøpe gaver som passer til mottager, og som er ønsket. Prisen er mindre viktig. Jeg ser at det i årenes løp jevner seg ut, og spesielt nå som de to yngste er gutt og jente (det er ikke alt som er gøy å arve da).

I mange tilfeller er det også vanskelig å regne ut pris på gaver, jeg har alltid laget mye og da er det ikke alltid at summen er så stor, men derimot kan det ligge mange arbeidstimer(feks quiltetepper) bak en gave - og det er ikke alle som får sånne gaver. De må vite å sette "pris" på det ...

Gaia skrev:

J
Nå er jeg ikke så pinlig nøyaktig at jeg henger meg opp i kroner, og kan godt finne på å slingre med +/- 100 kroner, men i prinsippet gir jeg for like mye til alle tantebarn, søsken og foreldre. Og kommer til å praktisere det samme hvis jeg får flere barn. Mannen er for øvrig helt enig, noe som jo også gjør det mye enklere å vite hvor mye julegavene kommer til å koste hvert år, da budsjettet er klart i forkant.

Jeg har aldri opplevd det som vanskelig både å kjøpe for omtrent like mye OG finne noe barna ønsker seg.

Så det du da mener er at det blir feil å gi utstyr som koster nærmere 3000 til den ene og noe som koster mindre til de andre? Hvis jeg skal kjøpe noe som koster omtrent det samme til alle sammen så kan ikke min eldste få nye ski, jeg har ikke sjangs i havet til å kjøpe julegaver til ungene mine for 9000 kr. Det er nesten hele lønna mi det og jeg er alene med de små.

Jeg ser prinsippet og hvis jeg ikke kjøper ustyr så ligger summen på omtrent det samme til de, men jeg kjøper ikke noe til 3000 til de to minste bare fordi at summen skal bli lik. Her i huset er det uansett mellomste som har mest utstyr, leker og klær siden hun arver og hele tiden får nytt.

Jeg er nok av de som kjøper til ca. samme sum.+/- 200 ca. Med unntak når de er veldig små.
Den første julen har ingen av mine fått julegave av oss.

Men jeg følger ikke det med ca samme pris slavisk, er dt noe de trenger og/eller noe de virkelig ønsker seg går det foran pris.

Mine foreldre sleit lenge med litt dårlig sammvittighet fordi de hadde gitt gaver i forskjellig prisklasse et år. Eldste fikk fritt velge et spill til Playstation, mellomste fikk sykkel til 1300,- og minsten fikk traktor i julegave til 1300,-
Men i høst skulle eldste på leirskole og trengte et litt skikkelig regntøy (skulle på seilbåten Mathilde og dermed være veldig mye ute) Fant et regntøy til 600,- og det betalte da mamma for at det skulle jevne seg ut.
(jeg skulle egentlig kjøpe regntøy og syntes dette var for dyrt, men mamma var ikke enig og ville gjerne få betale det)

Her gir vi gaver med samme verdi til nieser og nevøer osv.

Til ungene så gir vi gaver de ønsker seg og til så nærme verdi som vi får til.

Har selv vokst opp med forskjell i gaver fra mange og det har mine barn opplevd ifra en nær slekting og det blir litt feil synes vi.

Derfor er vi nok mere oppsatt på lik verdi mellom søsknene.

Ja, vi ville gjort det samme hvis det var søsken med bare noen år i mellom seg også.

trøtt skrev:

Så det du da mener er at det blir feil å gi utstyr som koster nærmere 3000 til den ene og noe som koster mindre til de andre? Hvis jeg skal kjøpe noe som koster omtrent det samme til alle sammen så kan ikke min eldste få nye ski, jeg har ikke sjangs i havet til å kjøpe julegaver til ungene mine for 9000 kr. Det er nesten hele lønna mi det og jeg er alene med de små.

Jeg ser prinsippet og hvis jeg ikke kjøper ustyr så ligger summen på omtrent det samme til de, men jeg kjøper ikke noe til 3000 til de to minste bare fordi at summen skal bli lik. Her i huset er det uansett mellomste som har mest utstyr, leker og klær siden hun arver og hele tiden får nytt.

Jeg ser poenget ditt, det er ikke det. Men jeg tror også du da bør være veldig nøye med at det jevner seg ut over tid, slik at barna ikke føler at du har forfordelt noen av dem i oppveksten. Har du dårlig råd, og det er aktuelt, kan det jo være en idé å lage spleiselag med andre familiemedlemmer ut av dyre utstyrsgaver.

Nå trenger ikke det gjelde for din familie, men jeg kjenner dessverre til mer enn ett tilfelle hvor det er mye sårhet mellom søsken som voksne, fordi de har følt på at den ene er blitt favorisert på en eller flere måter. Nå har ikke den type pinlig nøyaktighet spesielt mye for seg når barna er veldig små, men det er rart hvor tidlig de blir oppmerksomme på hvor mye ting koster, og hva andre søsken får.

Hvor mye som skal brukes på gaver er ikke så lett. Jeg syns Busymoms svigerforeldre gjør det på en veldig klok måte. Javel, så kan det oppfattes en smule firkantet, men det er i alle fall ingen fare for at noen "alltid" får mer enn andre. Jeg håper bare at de er like flinke til å følge det opp på andre områder, f.eks. i forhold til hvor mye tid som brukes på barnebarna når de er små. 🙂

Bokormen skrev:

Jeg er eldst, og fikk vel for så vidt de dyreste gavene. Men jeg fikk som regel alltid ting som ski, skisko, spark, utedresser osv, dette arvet så broren min. Han fikk alltid ting han ønsket seg, leker, bøker og filmer, jeg fikk sjelden det. Fra jeg var 6-7 år fikk jeg svært sjelden noe jeg faktisk ønsket meg, og det syntes jeg var kjempetrist. Husker et år jeg inderlig ønsket meg glitterpenner, jeg snakket om det i månedsvis, men jeg fikk vintersko. Jeg er derfor opptatt av at barna mine skal få noe de ønsker seg, det trenger slettes ikke være dyre gaver. En fin miks av nyttig og moro er fint.


Jeg håper jeg greier å unngå gjennomført forskjellsbehandling av barna mine. Det er ikke alltid gjennomførbart at summen blir helt lik, men da er det jo greit å veksle på.

Jeg skjønner dette. Men som en påpekte i tråden så er det ikke alltid så kult å arve alt heller.

Uten at jeg har stått obenfor problemstillingen enda, så vil jeg tro at ski og sykler ol. er ting vi kjøper uavhengig av bursdager og sånn.

Gaia skrev:

Jeg syns Busymoms svigerforeldre gjør det på en veldig klok måte. Javel, så kan det oppfattes en smule firkantet, men det er i alle fall ingen fare for at noen "alltid" får mer enn andre. Jeg håper bare at de er like flinke til å følge det opp på andre områder, f.eks. i forhold til hvor mye tid som brukes på barnebarna når de er små. 🙂

Syns du virkelig? Jeg syns det virker helt håpløst firkantet, og altfor fokusert på pengeverdien.

gurgle skrev:

Uten at jeg har stått obenfor problemstillingen enda, så vil jeg tro at ski og sykler ol. er ting vi kjøper uavhengig av bursdager og sånn.

Hos oss er dette typiske bursdag og julegaver.

Maximillia skrev:

Syns du virkelig? Jeg syns det virker helt håpløst firkantet, og altfor fokusert på pengeverdien.

Helt enig.

Tinka skrev:

Her gir vi gaver med samme verdi til nieser og nevøer osv.

Ja, DET gjør vi også.

Nå har vi bare ett barn enda da, men jeg antar vi vil prøve tilstrebe nogenlunde lik pris på våre barns gaver, uten at det kommer til å bli hysteri av det på noe som helst vis.

Jeg er litt mer opptatt av at barna får noe de ønsker seg og blir glad for, enn prisen.

Men når det kommer til lørdagsgodt, kommer vi nok til å være 100% på like mye penger til alle.

Jeg kan ikke se at det er noe problem at barn får presanger som koster ulikt. De ønsker seg og trenger sannsynligvis ulikt. Nå ser jeg at jeg så langt er veldig gjerrig i forhold til gaver til mine barn. Vi kjøper som oftest noe ganske lite til bursdager og jul ettersom de får så mye annet da og så mye av oss resten av året. Men jeg kan jo se at det kan endre seg når de blir større.

De eneste gangene jeg kan se for meg å bruke større summer på fødselsdags- eller julegaver er dersom det er noe nyttig de faktisk trenger. I likhet med mange her så synes jeg at sykler og ski er typiske presanger. Storesøster fikk tohjulssykkel nå til femårsdagen og til seksårsdagen regner jeg med at hun får klokke slik at hun kan lære seg den før hun begynner på skolen. Sine første ski fikk hun i julepresang av sin mormor. Nå har vi avtalt at når (evnt dersom) det begynner å sne så skal hun få nye og lillesøster arve de hun har. Til jul nå kommer jentene sammen til å få en CD-spiller. De deler soverom og er blitt store nok til at de kan ha glede av å kunne spille musikk på rommet. Det blir den eneste presangen de får av oss til jul. Til gjengjeld har jeg gjort en del innkjøp til en ganske stor adventskalender.

Gaia skrev:

Jeg syns Busymoms svigerforeldre gjør det på en veldig klok måte. Javel, så kan det oppfattes en smule firkantet, men det er i alle fall ingen fare for at noen "alltid" får mer enn andre. Jeg håper bare at de er like flinke til å følge det opp på andre områder, f.eks. i forhold til hvor mye tid som brukes på barnebarna når de er små. 🙂

Hvilken tid? Min yngste har sett farfar to ganger på 16 måneder. Han er en særing. Han har selv tre sønner, hvorav min mann er i midten av disse. Eldstemann er en typisk ungkar, som kommer antakeligvis til å forbli det for alltid. Min mann er den som har klart seg best så langt. Yngstemann er gullegutt, og det har de aldri lagt skjul på. Han er den som har fått mest hjelp av alle.

Da vi flyttet til vårt første hus, kunne han ikke være med og hjelpe til fordi han hadde lyst å kjøre en liten tur. Jeg var gravid og kunne ikke bære pga. bekkenet mitt. Jeg har uendelig mange historier om disse rare menneskene, men jeg forteller bare bits and pieces, ellers ville dere fått sjokk. Svigermor følger han. Når han reiser på jobb (sjømann) dukker hun opp med en eneste gang, og så hører vi ikke noe mer før neste gang han reiser igjen. Så nei, gavene med kroner i julekortene kunne de bare latt være. Rettferdig skal det være liksom, men hallo, tiden når barnebarna er små er mye viktigere.

Min eldste vil ikke være med farmor når hun en sjelden gang spør (det har skjedd en eneste gang etter lillemann ble født. Han eldste ignorerte hun helt da mini var nyfødt og hun kom på besøk

Skyld ikke på meg iallefall. Den familien er bare sånn dessverre.

Bursdags- og julegaver er egentlig litt av et ikke-tema her i huset. Begge gutta får fortløpende det de trenger og ønsker seg, og storebror opptjener kryss på en kalender, som etterhvert blir innløst for Nintendospill o.l.

Så til bursdager og jul blir det ikke mere enn 1 mindre gave til hver, og jeg har aldri hørt noen klager. Bedsteforeldrene sender kort til bursdage - svigers sender også penge til den eldste - og det blir også et par gaver til jul. Jeg har dog aldrig tenkt på, å fordybe meg i, for hvor mye vores barn hver især får, og ennå mindre har jeg sett på, hva de fikk sammenlignet med deres fætre og kusiner.

Så Busymum, jeg er vel stort sett på linje med deg !

Jeg må si at jeg synes du er svært generøs med gavene dine, vi er ikke i nærheten til vår lille gutt. Nå er han ikke så stor, da, men uansett.

Jeg føler ofte at verdien er viktig hvis gaven ikke er så viktig (til kompiser og kusiner og gamle tanter og sånn), mens hvis man kjøper noe man virkelig ønsker seg, så spiller det (nesten) ingen rolle. Det er klart man må gå i seg selv hvis det ALLTID blir en forfordeling, men det virker ikke som det er noe issue her.

Tror du gjør en utmerket jobb, jeg, så ikke bekymre deg! 😉

Scarlett skrev:

Jeg må si at jeg synes du er svært generøs med gavene dine, vi er ikke i nærheten til vår lille gutt. Nå er han ikke så stor, da, men uansett.

Jeg føler ofte at verdien er viktig hvis gaven ikke er så viktig (til kompiser og kusiner og gamle tanter og sånn), mens hvis man kjøper noe man virkelig ønsker seg, så spiller det (nesten) ingen rolle. Det er klart man må gå i seg selv hvis det ALLTID blir en forfordeling, men det virker ikke som det er noe issue her.

Tror du gjør en utmerket jobb, jeg, så ikke bekymre deg! 😉

Jeg må nesten presisere at jeg ikke pleier å gi for så store summer til vanlig, da hadde jeg blitt rimelig blakk. Det var spesielt i år at to av ungene trengte sykler og akkurat det spleiset jeg og pappan på.

Tidligere har jeg prøvd å ikke kjøpe for noe særlig mer enn 500 kr, men har sett på hva de ønsker seg og hva de trenger.



Det er nok en mulighet for at jeg spør min mor om ho kan være med å spleise på skia ja, det har vært i tankene mine, men jeg har ikke kommet lenger enn å tenke på det.

Busymum skrev:

Hvilken tid? Min yngste har sett farfar to ganger på 16 måneder. Han er en særing. Han har selv tre sønner, hvorav min mann er i midten av disse. Eldstemann er en typisk ungkar, som kommer antakeligvis til å forbli det for alltid. Min mann er den som har klart seg best så langt. Yngstemann er gullegutt, og det har de aldri lagt skjul på. Han er den som har fått mest hjelp av alle.

Da vi flyttet til vårt første hus, kunne han ikke være med og hjelpe til fordi han hadde lyst å kjøre en liten tur. Jeg var gravid og kunne ikke bære pga. bekkenet mitt. Jeg har uendelig mange historier om disse rare menneskene, men jeg forteller bare bits and pieces, ellers ville dere fått sjokk. Svigermor følger han. Når han reiser på jobb (sjømann) dukker hun opp med en eneste gang, og så hører vi ikke noe mer før neste gang han reiser igjen. Så nei, gavene med kroner i julekortene kunne de bare latt være. Rettferdig skal det være liksom, men hallo, tiden når barnebarna er små er mye viktigere.

Min eldste vil ikke være med farmor når hun en sjelden gang spør (det har skjedd en eneste gang etter lillemann ble født. Han eldste ignorerte hun helt da mini var nyfødt og hun kom på besøk

Skyld ikke på meg iallefall. Den familien er bare sånn dessverre.

Uff. Ja da kunne de nesten ha spart seg "rettferdighet" i form av gaver, ja. Men jeg syns ikke det i utgangspunktet er håpløst firkantet, med mindre det brukes til å "skjule" seg bak. Svigerfar har 14 barnebarn og gjør det på den måten for å sikre at det ikke gjøres forskjell. Og det syns alle barna hans er helt greit.

Man har jo forskjellige erfaringer, og bygger egne holdninger basert på disse erfaringene. Jeg baserer mine synspunkter på hvordan vi i min familie gjør i forhold til tantebarn og hvordan våre foreldre har gjort det i forhold til oss. (Men jeg opplever også at tiden med tante og onkel og besteforeldre er minst like viktig som hva de får. Og vi prøver derfor (også) å bidra med tid og opplevelser.)

Mange barn i våre dager får jo voldsomt mye ting. Det er derfor jeg syns det virker som en god idé å ha spleiselag på store gjenstander.

Jeg syns at så lenge man har kjøpt ut fra hva barna faktisk trenger og/eller har ønsket seg -
og så lenge ingen av barna oppfatter dette som noe galt og slik føler seg urettferdig behandlet,
så er det helt greit å barna gaver med ulik verdi.

Jeg tror også - uten at jeg har vært borti problemstillingen selv, at det går an å forklare for barn som sier "det er urettferdig,"
at akkurat nå så trengte storebror nye ski, mens du kan hende får noe annet - og dyrere en annen gang...
Men dette vet jeg altså ikke...

Inagh skrev:

Jeg tror også - uten at jeg har vært borti problemstillingen selv, at det går an å forklare for barn som sier "det er urettferdig,"
at akkurat nå så trengte storebror nye ski, mens du kan hende får noe annet - og dyrere en annen gang...
Men dette vet jeg altså ikke...

Det går i alle fall med åtte og tiåringen her i huset.