Litt om Garps bok og John Irving (ikke spoilertagget)

Sirkusbarn kom jeg ikke gjennom, selv om jeg leste de første 150 sidene et par ganger. Den fenget ikke meg heller.

Skilpadda skrev:

Det virker litt som om "alle" liker den første Irving-boken de leser (eller de første par), men at ganske mange blir lei når de har lest en god del av dem?

Det er mitt inntrykk også. Det må være noe med det skrudde persongalleriet som virker fengende, friskt og forlokkende i begynnelsen, men som kanskje kan virke litt påtatt eller i det minste oppbrukt etterhvert?

Selv er jeg fremdeles veldig glad i Irving, men jeg har lest bøkene hans med lange mellomrom, så det er kanskje derfor. Savner dog en del av humoren i de siste bøkene hans. I de eldste bøkene, for eksempel Hotell New Hampshire som Mauser snakket om, lo jeg ofte høyt. Det gjør jeg ikke av de senere, som Enke for et år, Den fjerde hånden og Til jeg finner deg.