Mannfolk og beregning av tid ...

Jeg må alltid vente lenge på han.
Tregheten selv.

Å ja, han ser ingen grunn til å stresse.

Mannen min er ikke verre enn meg på dette området, vi er som regel like i siste liten begge to.

Sokk skrev:

Noen ganger begynner jeg riktignok i god tid, men da bruker jeg så lang tid at jeg får det travelt rett før avgang likevel. Det slår aldri feil.

Her har du meg også, ja.

Men om mannen: Han er notorisk siste liten'er.
Jeg går på veggene innimellom, men det rare r at det stort sett går bra til slutt.

Hater å måtte bidra til å bekrefte kjønnsstereotypier, men der har du min samboer også. Begynner aldri et minutt før aller siste frist med noe som ikke er 100 prosent lystbetont.

Adrienne skrev:

Han er helt normal, og vesentlig bedre enn meg.

Men han skynder seg aldri, da. Jeg kommer oftere for sent, men jeg stresser og skynder meg i alle fall noe voldsomt.

Eg har jo ny mann, som er av denne rasen. Eg øve meg veldig på å takle det, så råd mottas gjerne. 😉

Mannen er somregel altid klar når vi skal reise f.eks, mens det er jeg som leiter etter scrappeting for-å-lage-ett-pent-kort-istedet-for-det-vi-kjøpte-som-jeg-ikke-finner.

Mannen står opp tidlig for å ikke ha det travelt, jeg sover lengst mulig, og ender med å skrike til ungene at de må kjappe seg mens jeg lager niste.

Men, han har alltid god tid når han går inn i en butikk, selvom vi sitter i bilen med panikken i øya.

Så da havner vi på att jeg er mann?

alfaCharlie skrev:

Jeg både har ikke mann og er tydeligvis mann hvis dette er en manneting.

Sokk skrev:

Jeg er tydeligvis en mann.

Noen ganger begynner jeg riktignok i god tid, men da bruker jeg så lang tid at jeg får det travelt rett før avgang likevel. Det slår aldri feil.

De beskriver jammen meg jo.........

Hos oss er det snarere jeg som er ute i siste liten enn ham. Selv om han starter etter meg klarer han å gjøre seg klar på forunderlig kort tid..

Vi er ganske gode å beregne tiden begge to. Generelt sett synes jeg det er flere mannlige optimister enn kvinnelige, og jeg synes ofte det er optimister som beregner for liten tid ... Eller ... Nå kom jeg på maaaange unntak her, og trekker hele greia tilbake.

(Jeg har derimot ikke noen indre klokke. Jeg greier greit å beregne på forhånd hvor lang tid jeg blir å bruke på et gjøremål, men jeg er helt avhengig av klokke både for å stå opp, spise, legge meg og ha føling av tid overhode.)

Jeg er ikke særlig tidlig ute selv, men mannen min begynner definitivt ikke før han MÅ (eller litt senere)

Det verste er likevel den manglende evnen til å ta med i betraktningen at det tar litt ekstra tid når det faktisk er en hel familie som skal avgårde (virker nesten som om ha blir overrasket over at barna ekstisterer hver gang vi skal noe 😉 ). Han kan sose rundt i underbuksa til fem minutter før vi skal gå - han skal jo bare hoppe i klærne, liksom 🙄
At barna skal ha på seg klær, kanskje et bleieskift og diverse småplukk som faktisk må gjøres og tar tid kommer visst like overraskende på ham hver gang - er det ikke rart?

LittLemen skrev:

Jeg er ikke særlig tidlig ute selv, men mannen min begynner definitivt ikke før han MÅ (eller litt senere)

Det verste er likevel den manglende evnen til å ta med i betraktningen at det tar litt ekstra tid når det faktisk er en hel familie som skal avgårde (virker nesten som om ha blir overrasket over at barna ekstisterer hver gang vi skal noe 😉 ). Han kan sose rundt i underbuksa til fem minutter før vi skal gå - han skal jo bare hoppe i klærne, liksom 🙄
At barna skal ha på seg klær, kanskje et bleieskift og diverse småplukk som faktisk må gjøres og tar tid kommer visst like overraskende på ham hver gang - er det ikke rart?

Der har du husbonden min. Hvis han skal noe alene klarer han fint å komme presis, men hvis det involverer ungene også, så feilberegner han totalt. Hvis vi skal reise et sted alle sammen, tror jeg av og til han går ut fra at ungene pakker koffertene sine selv. Han pakker bare sine egne ting, og så setter han seg og venter på oss, og sier han at han er ferdig.

LittLemen skrev:

Jeg er ikke særlig tidlig ute selv, men mannen min begynner definitivt ikke før han MÅ (eller litt senere)

Det verste er likevel den manglende evnen til å ta med i betraktningen at det tar litt ekstra tid når det faktisk er en hel familie som skal avgårde (virker nesten som om ha blir overrasket over at barna ekstisterer hver gang vi skal noe 😉 ). Han kan sose rundt i underbuksa til fem minutter før vi skal gå - han skal jo bare hoppe i klærne, liksom 🙄
At barna skal ha på seg klær, kanskje et bleieskift og diverse småplukk som faktisk må gjøres og tar tid kommer visst like overraskende på ham hver gang - er det ikke rart?

Samme her. 🙄

Vel. I går fant mannen ut fem minutter før vi skulle gå, at han ikke fant bukseselene til smokingen. Hva med å sjekke at man har alt, gjerne før butikkene stenger?
De dukket opp til slutt, men han mister jo helt hodet når det skal letes etter noe.

Min mann er notorisk for sen, og det irriterer meg ettersom det ødelegger mitt rykte som punktlig.

Min mann er ikke det ene eller det andre. Han starter som regel i god tid, men er så treig at han alltid blir sein uansett. 🙄

Han er ganske håpløs når det gjelder tid, sånn generelt. :S

Myrsnipa skrev:

Samme her. 🙄

Og her..

Helt klart en manneting her i huset, gjelder både små og store hankjønn. Jeg er en type som planlegger, liker å ha god tid og gjerne kommer litt før tiden. Min bedre halvdel går helst i dusjen når vi skulle vært et sted.
Når alle mann alle skal ut av huset kommer vi aldri mindre enn 15 minutter for seint, og jeg hater det !

Mannen min er også i LittLemen-klubben
Han starter seeiiiint, men er i tillegg den treigeste av oss alle. Han ordner bare seg selv, og hjelper ikke til med noen av de 4 ungene.
Så en standardforberedelse til ut på tur m/Snippafamilien er omtrent sånn her:
Mannen sitter og spiller/surfer/whatever på pc'en sin, mens :
jeg pakker det vi skal ha med, mens jeg maser på at gubben skal sette i gang
jeg finner fram klær til alle unger, mens jeg maser på at gubben skal sette i gang
jeg dusjer meg selv, mens jeg maser på at gubben skal sette i gang
jeg dusjer/grer/ordner hår/pusser tenner/kler på de to minste, mens jeg maser på at gubben skal sette i gang
jeg hjelper/godkjenner/underkjenner de to eldste, mens jeg maser på at gubben skal sette i gang

Når alle er kledd, stylet og i yttertøyet, og alt vi skal ha med er tatt med ut i bilen (av meg), kommer gubbers luntende opp i bokser'n og "skal bare ta på dress/klær/whatever".

Så går vi alle ut i bilen (bortsett fra mannen, han syntes det ble så mye mas med alle stående og vente i gangen, så det ville være enklere om vi ventet ute, han skal jo bare), hvor vi blir sittende en halv evighet til jeg går inn og haler ham med ut. Han skulle jo fikse håret også!