Bør universiteter og høyskoler legge til rette for toppidrett/annet?

Og selvsagt må det med tilrettelegging være et spørsmål om det går an å få til og er hensiktsmessig, ikke et rigid nei fordi det skal være nei.

Tjorven skrev:

for pr i dag er en svært stor andel av toppidrettsutøverne avhengige av å studere for i det hele tatt ha noe å leve av.

Det er ikke slik at man MÅ ha høyere utdanning for å få jobb. Det er masse jobber man kan ta uten ekstra utdanning, ut over videregående. Det er mange i dette landet som aldri har satt sin fot inn på en høyskole eller universitet, og de klarer fint å brødfø både seg selv og familien.

Tjorven skrev:

For hvis man skal vente med utdanning til man er ferdig med "idrettskarrieren" - hva skal man da leve av i mellomtiden?

Jobb, kanskje? Det du sier her er at vi med studiestøtte skal finansiere folks idrettskarrierer og det synes jeg er en ganske hårreisende tankegang, spesielt når det ellers snakkes om at vi må kutte i velferd. Studiestøtte er en ekstremt viktig del av velferden vår og vi er ikke tjent med at den misbrukes av folk som ikke får inntekt av det de egentlig vil drive med.

Input skrev:

Jobb, kanskje? Det du sier her er at vi med studiestøtte skal finansiere folks idrettskarrierer og det synes jeg er en ganske hårreisende tankegang, spesielt når det ellers snakkes om at vi må kutte i velferd. Studiestøtte er en ekstremt viktig del av velferden vår og vi er ikke tjent med at den misbrukes av folk som ikke får inntekt av det de egentlig vil drive med.

Tja. Jeg kombinerte mine studier med å drikke masse øl og ha det kjempegøy. Hvis noen velger å kombinere sine studier med toppidrett, så tenker jeg det er helt greit. Gitt at man velger studier hvor det er mulig å kombinere/tilrettelegge.

I mitt hode så vil graden av fleksibilitet i jobben ofte, men slett ikke alltid, samvariere med lengden på utdanningen, og jeg ser det som naturlig at idrettsutøvere da ofte ser i den retningen.

Tjorven skrev:

Tja. Jeg kombinerte mine studier med å drikke masse øl og ha det kjempegøy. Hvis noen velger å kombinere sine studier med toppidrett, så tenker jeg det er helt greit. Gitt at man velger studier hvor det er mulig å kombinere/tilrettelegge.

I mitt hode så vil graden av fleksibilitet i jobben ofte, men slett ikke alltid, samvariere med lengden på utdanningen, og jeg ser det som naturlig at idrettsutøvere da ofte ser i den retningen.

Øldrikking er heldigvis en litt mer fleksibel aktivitet enn toppidrett.

Velger man studier hvor det er mulig å kombinere/tilrettelegge så er det jo greit. Og mange gjør jo det. Problemet her var jo at idrettsutøveren hadde vagt et studie hvor dette ikke var mulig eller ønskelig fra skolens side. Det mener jeg må være skolens valg, og ikke noe man kan kreve, eller noe som hører hjemme på politisk nivå. Det er mange grunner til at man velger den ene utdanningsinstitusjonen foran den andre, og det å være fleksibel og tilrettelegge for den slags kan være et konkurransefortrinn for mange skoler, som ellers sliter i konkurransen om studenten med andre skoler og universitet. Så det vil alltids være noen som ser fordeler med det.

My skrev:

Problemet her var jo at idrettsutøveren hadde vagt et studie hvor dette ikke var mulig eller ønskelig fra skolens side. Det mener jeg må være skolens valg, og ikke noe man kan kreve, eller noe som hører hjemme på politisk nivå.

Nemlig. Det er litt som å starte i en turnusjobb og forvente at man kan be om tilpasset arbeidstid fordi man egentlig ikke har rom for å jobbe på kveldstid. Det er ikke helt uvanlig å få seg en overraskelse når man oppdager at jobb faktisk er noe man må sette høyt på lista over prioriteringer. Det er noe med å undersøke om sånt er mulig på forhånd.

På min arbeidsplass hadde det gått veldig utover kolleger om noen skulle drive med toppidrett og plutselig måtte ha permisjoner fordi de var tatt ut til konkurranser og mesterskap.

Permisjoner som er planlagt i lang tid er enklere og jeg opplever at det er stor vilje til å finne løsninger på mye. Er det snakk om sykdom og velferdspermisjon for å pleie gamle foreldre og sånt er det mye vilje til å strekke seg langt. Jeg er ikke så sikker på om folk hadde vært villige til å strekke seg og tatt mye belastning for at en fagperson skulle løpe maraton eller hoppe på ski rundt i verden og gjerne holdt på sånn i årevis.

Er man en faggruppe på tre merkes det godt når noen er borte.

I noen yrker er det nok greit å finne vikar, men det er det neimen ikke over alt.

gajamor skrev:

Harriet: Hvor mye tilrettelegging er det for sånne som meg som gjerne vil ta flere fag/emner, men ikke har tid (og ikke alltid lyst) til å møte på forelesninger? (Innleveringer og lab og alt det der er ok, det er bare forelesningene jeg får makk av.)

Det skjedde et stort skifte akkurat da jeg ble ferdig på universitetet, fra at studentene styrte tida si selv, til at det ble innført veldig mye obligatorisk. Jeg tviler ikke på at det førte til at flere gjennomførte, men det gjorde det vanskeligere å sette sammen fag selv, ta litt mer enn normert, eller kombinere med jobb. Er dette løsnet opp i igjen, eller er det fortsatt like firkanta som da det var nytt?

Med kvalitetsreformen fulgte krav om oppmøte, innleveringer og tilstedeværelse på fulltidsstudier. Full tid er full tid. Rett og slett. Men du kan ta en haug av deltidsstudier, nettstudier, samlingsbaserte studier, etter- og videreutdanninger og hva_har_du. Sjekk ut EVU og deltid innen aktuelle fagfelt.