Liv på 20 måneder gråt og ropte "bilen vår!" da den ble heist opp av redningsbilen og forsvant. Jeg har lyst til å grine, jeg også, kjenner jeg. Vi har en kjempestor bil nettopp med tanke på ferier, og hele sommeren var basert på bilen. Som erstatningsbil fra forsikringsselskapet har vi fått en liten fjert av en Renault Clio som verken har rom for bagasje (vogn, reiseseng, sykkelvogn) eller syklene på taket. "Vi har itte no anne', 'a ma!"
Gudene vet hvor lang tid denne reparasjonen tar - hvis det overhodet lønner seg å reparere. Verkstedet påstår at de ikke greier å åpne panseret, og at flere ting innabords ser ut til å ha forskjøvet seg. Er det mulig å totalvrake en bil ved et sammenstøt i 5 km/t? Skal det mye til før en 2004-modell får dødsdommen? Hvor høy kan egentlig egenandelen på forsikringa bli hvis mannen får all skyld? Kan vi kreve en større leiebil? Jeg trenger litt trøst her nå. 🙁