Fraråder folk å ha felles økonomi

Jeg har samme oppfatning som Bluen, i hvert fall.

Vi har felles økonomi. Separate kontoer, bortsett fra en sparekonto, men ellers går det meste i samme dragsug. Mannen er nok litt mer nøysom enn meg (og godt er det, ellers hadde vi vært blakke), men vi krangler ikke om økonomi.

Jeg syns felles økonomi og felles eie av alt er genialt og enkelt.
Jeg orker ikke så mye pes og styr, og mener oppriktig at ting og penger ikke er så viktig.
Vi deler alt når vi er sammen, deler alt om vi går i fra hverandre. Jeg/vi bryr meg ikke om at jeg har arvet ting som kan skjevfordeles, eller at han hadde med seg egenkapital, eller bla, bla, bla. Del likt.

Det betyr jo ikke at vi ikke har hver våre kontoer med penger vi selv råder over.

Zoë skrev:

Jeg ser poenget. Men selv har vi 100% felles økonomi og har hatt det siden vi ble samboere tidlig i tjueårene (dvs vi har i mange år hatt hver våre kontoer før vi fikk en felles - men vi betraktet alle pengene som våre, og lånte hverandres kort etter behov).

Jeg ser jo at dette fungerer så godt hos oss kun fordi vi har et helt likt syn på økonomi og forbruk. Vi har et fonuftig men avslappet syn på penger, tror jeg vi godt kan oppsummere det med. Jeg liker veldig godt at ingen av oss "passer på" den andres forbruk og vi kommenterer aldri negativt at den andre har kjøpt noe vi selv strengt tatt ikke ser nytten eller behovet av. Men det er selvfølgelig osgå fordi vi stoler på at den andre ikke tar helt ville beslutninger. Dyre ting (over et par tusen) diskuterer vi alltid sammen først.

Kan signere dette. Har fungert utmerket i snart 27 år.
Jeg kan ikke huske vi noengang har kranglet om økonomi enda vi virkelig har opplevd trange tider.
Vi har selvsagt hver våre lønnsskontoer samt at vi har hver for oss egne kontoer hvor vi selv sparer opp til ulike ting. Vi har også en konto hvor vi sparer til uforutsette utgifter.

Vi har ikke felles økonomi. Hver vår lønnskonto, men felles regningskonto og sparkonto. Det hjelper lite, siden det bare er jeg som sparer og det er mine sparpenger som blir brukt dersom det mangler noe her og der...

Vi har også skjev eierbrøk på huset, etter hva vi bragte inn i forholdet for 9 år siden.
Vi har mange konflikter rundt økonomi, og ville nok hatt det uansett hvordan vi hadde løst det, men synes det er vanskelig skrive så mye mer om det på åpent forum uten å utlevere så mye. 🙁

"Vi har felles regningskonto og separat økonomi for mat og eget forbruk"

Det har funket i snart 18 år, så det holder vi på. I tillegg har vi hver våre sparekontoer og en felles bufferkonto vi putter inn på etter evne.

Zoë skrev:

Nå kan jeg ikke huske tidligere diskusjoner om dette, men jeg synes det høres rart ut at du har måttet forsvare deres ordning, bluen? Jeg trodde det var den aller vanligste ordningen og at vi var de "rare" som bare har alt felles.

Jeg har absolutt inntrykk av at det er vanligst å ha alt felles, ja. Jeg har (her inne) følt meg som en mistroisk (og sikkert også uromantisk ) gjerrigknark som sitter og gnurer på en konto som bare er min.

Ser for meg en spinnoff nå, på linje med etternavntråden: Er du feminist, og har dere felles økonomi? (Det må vel egentlig være mest feministisk å tviholde på noen kroner for seg sjøl, må det ikke? )

Vi har felles økonomi, men hver vår lønnskonto der vi disponerer overskudd etter regninger og mat etc selv. Vi fører over fast beløp begge to på en regningskonto som står på min nettbank, samme til en felles sparekonto. Dersom vi er i minus på regninger blir vi enige om hvem eller begge som fører over ekstra, samme med alt annet av ferier osv. Mannen min tjener mye mer enn meg så ofte er det han som betaler større summer .

Bluen skrev:

Jeg har absolutt inntrykk av at det er vanligst å ha alt felles, ja. Jeg har (her inne) følt meg som en mistroisk (og sikkert også uromantisk ) gjerrigknark som sitter og gnurer på en konto som bare er min.

Ser for meg en spinnoff nå, på linje med etternavntråden: Er du feminist, og har dere felles økonomi? (Det må vel egentlig være mest feministisk å tviholde på noen kroner for seg sjøl, må det ikke? )

Om du ser på pollen så langt, så ser du at oss med felles økonomi er i mindretall.

I forbindelse med det siste du sier - det var forøvrig også noe jeg syntes var interessant med intervjuet: det blir sagt at separate kontoer til eget forbruk er viktig for frihet og identitet. Jeg opplever at for meg er det ikke slik - er jeg med det en feminist som går mot strømmen? Vi opplever begge full frihet og egen identitet intakt med alt felles - men det er helt sikkert fordi vi ikke kritiserer og blander oss opp i hverandres innkjøp og at dette kan vi ha lave skuldre på fordi vi begge vet at større innkjøp vil bli diskutert i forkant.

Bluen skrev:

Vi har felles økonomi for faste utgifter og mat, men separat økonomi for eget forbruk.

Slik har vi hatt det i alle de 20 årene vi har vært sammen, og det funker så det suser. Jeg har forsvart denne ordningen for egen del ørti ganger her inne opp gjennom åra, så jeg tror ikke jeg orker å ta det igjen, men for meg er det helt uvurderlig å
a) ha "egne" penger som jeg kan disponere akkurat som jeg vil, og
b) slippe å ergre meg over hva mannen måtte finne på å bruke penger på.

Vi har samme grunnsyn på økonomi, og lever begge nokså nøysomt, så det er ikke der det ligger.

Samme her.

Hvor mye vi har til eget forbruk varierer litt etter hvordan den økonomiske situasjonen er. Nå er vi i en fase der vi ønsker å betale ned på lån mest mulig, så vi har ikke spesielt mye til eget forbruk. Jeg har litt mer enn mannen til siden jeg er dyrere i drift. Men om en av oss trenger (eller "trenger") noe til seg selv som det ikke er dekning for gjennom det beløpet vi har hver for oss hver måned går det stort sett fint å ta det fra felleskontoen så fremt vi har råd til det.

Den tiden vi bodde rimelig og likevel tjente bra hadde vi omtrent 3-4 ganger så mye som nå til eget forbruk. Og vi brukte opp pengene. Ikke spør meg hva de gikk til, jeg blir gal av å tenke på at vi gjorde det sånn og ikke heller betalte mer ned på lån eller sparte mer penger.

Zoë skrev:

Om du ser på pollen så langt, så ser du at oss med felles økonomi er i mindretall.

Ja, jeg tenkte kanskje på prosenten som har valgt "min" løsning (som jo er overraskende mange her) kontra resten. F.eks. har jeg både venner og kollegaer der samboerne har hver sin konto, men helt mangler system på hvem som betaler hva. De handler mat og betaler regninger i vilden sky (og har gjerne bunnskrapte konti før lønningsdagen også). Det hadde jeg ikke takla, kjenner jeg - da hadde felles økonomi vært å foretrekke. Såpass mye av den trassige "urettferdig!"-fireåringen har jeg nok fortsatt i meg.

Bluen skrev:

Vi har felles økonomi for faste utgifter og mat, men separat økonomi for eget forbruk.

Slik har vi hatt det i alle de 20 årene vi har vært sammen, og det funker så det suser. Jeg har forsvart denne ordningen for egen del ørti ganger her inne opp gjennom åra, så jeg tror ikke jeg orker å ta det igjen, men for meg er det helt uvurderlig å
a) ha "egne" penger som jeg kan disponere akkurat som jeg vil, og
b) slippe å ergre meg over hva mannen måtte finne på å bruke penger på.

Vi har samme grunnsyn på økonomi, og lever begge nokså nøysomt, så det er ikke der det ligger.

Støtter denne 100%.

Fullstendig separat økonomi på 18. året. Deler felles kostnader etter regnskap, og det har jo blitt så enkelt med dagens nettbank. Gjerrigknark og feminist. 😉.

Hva legger dere i begrepet "helt separat økonomi"?

Vi har felles lån, og hvis vi får en kjempeutgift så deler vi på det. Og hvis jeg vinner en million i lotto, så kommer det oss begge til gode.

Bluen skrev:

Vi har felles økonomi for faste utgifter og mat, men separat økonomi for eget forbruk.

Slik har vi hatt det i alle de 20 årene vi har vært sammen, og det funker så det suser. Jeg har forsvart denne ordningen for egen del ørti ganger her inne opp gjennom åra, så jeg tror ikke jeg orker å ta det igjen, men for meg er det helt uvurderlig å
a) ha "egne" penger som jeg kan disponere akkurat som jeg vil, og
b) slippe å ergre meg over hva mannen måtte finne på å bruke penger på.

Vi har samme grunnsyn på økonomi, og lever begge nokså nøysomt, så det er ikke der det ligger.

Akkurat slik som her, bortsett fra at vi ikke lever så nøysomt. Vi reiser mye, spiser en del ute og bruker endel penger på opplevelser, men det er slik vi begge ønsker å bruke pengene våre.

Vi har alt felles men egne kontoer. Ikke noe mitt, bare vårt. For oss funker det supert.

Vi tjener ulikt og mannen ville absolutt kommet best ut av det med separat økonomi, derfor har jeg latt det være opp til han. Men det ville begrenset mye om vi skulle forholdt oss til hver vår økonomi siden han ville hatt råd til mye mer enn meg.

Lavender skrev:

Fullstendig separat økonomi på 18. året. Deler felles kostnader etter regnskap, og det har jo blitt så enkelt med dagens nettbank. Gjerrigknark og feminist. 😉.

Det høres egentlig ut som en bra løsning for oss, hvordan gjør dere det i praksis?

Vi har felles økonomi og ei "Etter evne og behov"-tenking som og er felles. Det fungerer for oss, fordi vi har nokonlunde likt syn på kva vi bruker penger på. Innkjøp som er på over eit par tusenlapper diskuterer vi. Vi har lik eigarbrøk på bolig og lik brøk på lånet.

For meg er dette ei god løysing, fordi vi begge har hatt periodar med ustabil inntekt. I perioden då mannen var i etableringsfasen med eige firma, hadde eg jobb i det offentlege og sikra forutsigbarhet. Då eg fullførte masteren min, var det omvendt. Eg tenker ikkje at andre løysingar er utomantiske og tenker eigentleg at ein må vere litt i balanse med tanke på kva ein bruker penger på, for at dette skal fungere. Er det sånn at ein har ein dyr hobby eller er veldig opptatt av merker og trender, medan den andre er meir sparsommelig, vil ikkje ein slik ordning som vi har fungere.

Zoë skrev:

Men selv har vi 100% felles økonomi og har hatt det siden vi ble samboere tidlig i tjueårene (dvs vi har i mange år hatt hver våre kontoer før vi fikk en felles - men vi betraktet alle pengene som våre, og lånte hverandres kort etter behov).

Jeg ser jo at dette fungerer så godt hos oss kun fordi vi har et helt likt syn på økonomi og forbruk. Vi har et fonuftig men avslappet syn på penger, tror jeg vi godt kan oppsummere det med. Jeg liker veldig godt at ingen av oss "passer på" den andres forbruk og vi kommenterer aldri negativt at den andre har kjøpt noe vi selv strengt tatt ikke ser nytten eller behovet av. Men det er selvfølgelig osgå fordi vi stoler på at den andre ikke tar helt ville beslutninger. Dyre ting (over et par tusen) diskuterer vi alltid sammen først.

Du sa det. Alltid hatt det sånn, og kunne virkelig ikke tenkt oss det annerledes.

På grunn av sykdom så har jeg også blitt økonomisk avhengig av min mann (ja, for dagens uføreordninger gjør det slik at hele husholdningens inntekt legges til grunn, ikke bare din egen), og jeg må si at jeg er veldig glad for den økonomiske historikken vår er som den er.