Hvor stor glede har du hatt av at du lærte fremmedspråk i skolen?

DVS IKKE ENGELSK uten språkene etter det.
NB! Det ble i entall, men det kan selvsagt være flere språk det er snakk om også, det er bare begrenset hvor mye man får plass med i en spørreundersøkelse.

Personlig så har jeg ikke hatt mye bruk for tysk som jeg først lærte og så fransk. MEN, jeg har hatt glede av det uansett. Jeg lærte meg også italiensk som barn og disse romanske språkene gjør at jeg skjønner en del av f.eks. spansk. Spansk er et språk som jeg har hadde rundt meg daglig i over to år. Jeg har ikke snakket disse språkene så mye som voksen, men jeg skjønner dem greit. Jeg har f.eks. vært med i et møte i Nederland der det ble snakket nederlansk og jeg kunne være med i diskusjonene (men jeg var nødt å snakke engelsk) ettersom de andre språkene gjorde at jeg skjønte mye.

Har grunnfag i tysk, pluss et skoleår i Tyskland. Det går gjerne pr mellom hver gang jeg bruker det til noe.

Jeg hadde kun fremmedspråk på vgs, og bruker det ikke i det hele tatt. Jeg slet med faget, og det er helt borte fra min hjerne.

Jeg hadde tysk B-språk (ungdomsskolen og et eller to år på vgs), og russisk som C-språk (tre år vgs). Det er ikke så ofte jeg bruker noen av dem, men jeg er glad jeg har dem, likevel.

Hadde tysk på ungdomsskolen og fransk på vg., har knapt hatt bruk for det og bruker det nesten inte als.

Hadde tysk B-språk, altså 4 år og kan virkelig ikke føre en samtale på det språket. Jeg forstår selvfølgelig noe, særlig skriftlig, men det er lite jeg har hatt glede av det. Hang etter fra ungdomskolen og fikk aldri hentet meg inn på videregående. Jobbet så mye med grammatikken at ordforrådet ble det aldri så mye tid til.

Jeg hadde fransk på ungdomsskolen og videregående, og et år på universitet i Frankrike etter det. Jeg leser fransk hver uke privat, men det blir dessverre sjelden at jeg snakker - så den muntlige delen halter litt.
På jobb har jeg behov for fransken kanskje en gang eller to i måneden, heldigvis på et ganske enkelt nivå.

Engelsk bruker jeg mye. Ikke veldig mye i jobb, men uten engelsk ville jeg slitt med faglig oppdatering.

Tysk snakker jeg dessverre for dårlig til at jeg kan bruke det aktivt muntlig, men jeg har likevel hatt god bruk for det.

Jeg bruker ikke tysken min ofte. Det går år og dag mellom hver gang. Likevel konstaterer jeg fornøyd at jeg fortsatt forstår utrolig mye tysk når jeg er i Tyskland, og ungene er imponert over at jeg kan ytre enkle ting på tyskernes morsmål når vi er der på ferie... Jeg tror ikke jeg skulle ha vært så lenge i Tyskland før jeg fikk dreis på talemålet igjen egentlig, eller - igjen og igjen - jeg var ikke spesielt god i tysk på skolen, men heller ikke spesielt dårlig. Midt på treet pluss, omtrent så langt som min motivasjon strakk seg på den tiden.

Det største utbyttet jeg har hatt av å lære tysk, det er kanskje det at jeg fikk interesse for å lære språk. Jeg har tatt ett år med spansk og ett år med latin i tillegg, og det var bare fordi jeg syntes det var moro. Jeg tilnærmer meg språk på samme måten som jeg tilnærmer meg matte. Det vet jeg ikke er anbefalt egentlig, men det er sånn hodet mitt virker. Jeg liker å gjenkjenne systemer, å se hvordan systemene skiller seg fra hverandre, å utforske rett og slett.

Nytteperspektiver blir ofte litt snevre - jeg er lærer, og det hender at elevene ønsker å diskutere nytten av det de lærer, og da hender det at jeg blir skuffet over hvor utrolig konkret nyttebasert de tenker. "Jeg kan bruke A til B, og da er det nyttig."

Jeg har hatt stor glede av det på mange forskjellige måter, men skulle ønske fokuset var mer på ordforråd fremfor ekstrem terping på grammatikken.

Jeg har nok ikke spesielt stor glede av fransken, jeg har egentlig aldri brukt den. Skjønner fortsatt litt, men kan nok ikke si noe som helst sjøl.
Jeg har mer glede av det året med latin jeg tok på videregående, både for språkforståelse og videre når jeg har studert biologi.

Jeg hadde fransk på ungomsskolen og gymnaset. Kjenner igjen mange ord, husker også noe,men har aldri brukt det.

Engelsk bruker jeg daglig, og livet hadde vært ganske kjedelig om jeg ikke kunne det flytende. Jeg leser engelsk, ser filmer på engelsk, kommuniserer på engelsk og bruker det som arbeidsspråk.

Jeg hadde i tillegg fransk, men til tross for gode-ish karakterer greide jeg aldri å virkelig lære språket. Det er ikke noe som hemmer meg i hverdagen, men det er f.eks noen jobber jeg har gått glipp av. I tillegg hadde det vært gøy å kunne ha samme forhold til fransk kultur som jeg har til engelskspråklig.

På turer til Frankrike savner jeg å kunne sitte på metroen å lytte til folks småprat. Språk gjør deg jo i større grad til en "insider", en følelse jeg søker på ferie.

Jeg vurderer stadig vekk å ta opp igjen fransken, lære meg spansk i tillegg og japansk.

Jeg hadde veldig nytte av fremmedspråket mitt da jeg var student, fordi det ga meg en morsom og forholdsvis godt betalt sommerjobb.

Jeg bruker det lite nå, men har glede av å kunne forstå og snakke fransk dersom jeg er i Frankrike, eller med foreldre i klassen som har det som morsmål. Jeg setter pris på å kunne et ekstra språk selv om jeg ikke bruker det spesielt mye.

Erfaringsmessig kan man også komme et godt stykke i land med liknende språk (Spania og Italia) med litt enkel fransk og jeg er glad for at jeg ikke er låst til et fremmedspråk når jeg er ute og reiser.

Engelsk brukar eg daglig. Det ser eg omtrent ikkje på som fremmedspråk lengre sidan det er umulig å klare seg uten i min jobb.

Tysk brukar eg omtrent aldri og har gløymt det meste. Eg klarar ikkje å lage grammatisk korrekte setningar, men eg klarar å oversette enkle tyske tekstar til norsk.

Engelsk har vært og er veldig viktig. Det meste av faglitteratur jeg bruker er på engelsk (finnes ikke på norsk).
Tysk, som jeg lærte i fem år, er jeg litt mer i stuss på nytteverdien av. Men klart, om jeg ikke hadde kommet inn på medisin i Norge, kunne jeg sikkert fort endt opp i Tyskland.

Engelsk, som det ikke spørres om bruker jeg daglig privat. Alt fra å høre på podcast, til å forstå filmer og tv-serier med og uten tekst. I løpet av turistsesongen bruker jeg det et par ganger i uka på jobb.

Fransk, har jeg aldri vært flink nok i til å ha i funksjonell bruk. Men det har hjulpet meg til å forstå enkel italiensk og spansk og jeg skal nok klare meg på ferie i frankrike. I jobbsammenheng kan jeg kun bruke fransken til å få franskmennene til å snakke engelsk.

Engelsk er arbeidsspråket mitt. Tysken har aldri blitt praktisert.

Engelsk bruker jeg så og si hver dag.
Tysk fra ungdomsskolen bruker jeg så og si aldri, men jeg kan lese det hvis jeg må. Men å snakke språket gjør jeg helst ikke.

Jeg hadde fransk som B-språk. Jeg er ikke særlig god i det, men prøver å snakke det når jeg er i Frankrike, og har helt greie leseferdigheter, som jeg tidvis bruker på jobb. Jeg kan nok til å tjuvlytte på fransk.

C-språket mitt er derimot jobben og livet mitt.