Jule-skryte-brevene

I å har vi gått for latmannsvarianten, ferdigtrykte kort med ungene på.

Er det flaut?

Skremmern skrev:

Er det flaut?

Nei, det er vel egentlig ikke det. Jeg synes det er hyggelig å få den type kort selv, og gjerne selv om det "bare" er gamle studievenner og slikt. Det er koselig å se hvordan barna deres ser ut synes jeg. 🙂

Bokormen skrev:

Nei, det er vel egentlig ikke det. Jeg synes det er hyggelig å få den type kort selv, og gjerne selv om det "bare" er gamle studievenner og slikt. Det er koselig å se hvordan barna deres ser ut synes jeg. 🙂

Enig, jeg synes det er koselig å se hvordan barna ser ut. Heller det enn et vanlig kort med kulepennskrift "God jul og Godt Nyttår, hilsen fam.Hansen":) Men jeg har også sans for de kreative sjeler som sender humoristiske bilder av seg selv eller hele familien. Men altså, i bunn og grunn, har man lov til å klage på at noen tenker på én og sender julekort?

Zoë skrev:

Dette er jeg helt enig i.
Kjenner jeg har liten tålmodighet med at andres velmente handlinger blir tolket i et så negativt lys som mulig. Her har noen tatt seg bryet med å skrive om familiens år, kanskje funnet fram noen bilder til, trykket det opp og satt deg på lista over heldige mottakere - så tillater mottakeren seg å bli reagere med negative følelser. Dette er ikke bra nok for meg, for det er masseprodusert. Jeg burde fått et helt eget langt julebrev stilet til akkurat meg og min familie. 🙄 :lite diplomatisk innstilt til hele problemstillingen:

Nå er ikke dette noe jeg hisset meg veldig opp for, men jeg var altså en av de som kjente meg igjen i å bli litt trist, ikke furten over enkelte oppkopierte julebrev. Det var ikke fordi det var masseprodusert, jeg blir kjempeglad for de vanlige julekortene med eller uten bilde, der det bare står god jul og godt nytt år. Jeg hadde nok også blitt veldig glad for lange masseproduserte julebrev. Det er en bestemt type julebrev jeg tenkte på da denne tråden kom opp.

Eksempel:
2,5 sider utprint med historier om alt det interessante paret har gjort i året som var. Det interessante er da kun konferanser, konkurranser, jobbprosjekter og æresverv i jobb og foreninger. Avsenderne har ikke tatt kontakt en eneste gang i året som gikk, fordi de har det så travelt, ref. overnevnte. Antakelig har de ikke engang merket at ens egne telefonoppringninger kommer sjeldnere og sjeldnere.

Dette er sikkert ekstremversjonen, men det er altså disse brevene fra mennesker som har det så travelt med sine karriere-, sports eller foreningsaktiviteter jeg tenkte på når jeg kjente meg igjen. Det blir liksom å gni det inn, for meg, at de har det så travelt at de ikke har tid til å treffe oss. Det hadde vært hyggeligere å få et Unicef-kort med god jul på, faktisk.

Jeg blir veldig glad for alle julekort jeg får.

Våre julekort er mapper laget av ungene, bilde av hele familien (alle skal da få se om jeg har vokst eller krympet) og kort eller lang håndskrevet hilsen. Om noen skulle føle at jeg skryter så misforstår de. Livet mitt er virkelig så perfekt.

Jeg har til nå mottat to julekort uten håndskrift på. Jeg synes det er litt synd, for jeg synes man kunne skrive god jul med hånd i det minste. Men jeg henger meg ikke opp i det. Jeg blir veldig veldig glad for alle kort jeg får. Jeg sender bilde av ungene, enkelt format i år, med kort eller lang hilsen på.

Pst: Chanett er perfekt.

Mandarin skrev:

Pst: Chanett er perfekt.

😀

Pst: Jeg sender en av ungene bort med betaling for de gode ordene.

Vi har sendt ut nesten 70 julekort i år, med forhåndstrykt skrift inni.
Til de aller nærmeste har jeg skrevet noen ekstra ord. Jeg har full forståelse for at folk ikke har tid til å skrive personlige hilsner på julekort i disse travle tider! Synes det er hyggelig bare det å bli husket på!:)

Jeg har hittil skrevet i underkant av 40 julekort som jeg har dekortert med gråpapir, utstansede røde hjerter og silkebånd sammen med eldste. Inni er det bilde av jentene og så skriver vi litt, hun eller jeg, (og mannen skrev faktisk 4!) stort eller lite, om at det går ganske bra med oss, til noen innrømmer vi at vi lengter litt hjem til oslo, til noen skriver vi hvor mye vi savner dem, liker dem eller digger dem. Vi prøver å huske gamle onkler, de snille snille ansatte i gamle barnehagen, naboer vi har flyttet fra og venner herfra og derfra. (ja, noen herfra også).

Jeg skal skrive 20 til.

Vi hadde planer om å lage et kort der ungene og vi hadde like treningsdresser.

Jøss, hvordan kommer dere opp i 60-70? Så mange er det ikke som er interessert i mine barn, er jeg redd. Sender dere til nær familie og venner dere treffer jevnlig også?

Jeg sender forsåvidt ingen, men kan ikke tenke meg at lista hadde blitt lenger enn 15 stk hvis jeg skulle gjort det.

Karima skrev:

Jøss, hvordan kommer dere opp i 60-70? Så mange er det ikke som er interessert i mine barn, er jeg redd. Sender dere til nær familie og venner dere treffer jevnlig også?

Jeg sender forsåvidt ingen, men kan ikke tenke meg at lista hadde blitt lenger enn 15 stk hvis jeg skulle gjort det.

Vi sender til rundt 65. Da er det nær og fjern familie (mine tanter, kusiner og fettere, oldeforeldre, besteforledre) og til venner som vi ser ofte og sjelden.

Karima skrev:

Jøss, hvordan kommer dere opp i 60-70? Så mange er det ikke som er interessert i mine barn, er jeg redd. Sender dere til nær familie og venner dere treffer jevnlig også?

Jeg sender forsåvidt ingen, men kan ikke tenke meg at lista hadde blitt lenger enn 15 stk hvis jeg skulle gjort det.

Onkler og tanter er ca 10, kolleger og gamle arbeidsplasser vi har forlatt, ca 5, venner og tidligere naboer her og der: ca 20, kusiner og fettere: ca 5, forumvenner: ca 20.

Jeg synes ferdigtrykte julekort er hyggelig å få og skrytete julebrev morsomme. Men så er det noen venner som sender julekort med hverken brev eller ett eneste skrevet ord bortsett fra navnet og det skjønner jeg ikke heeeelt vitsen med.

Selv så ble julene så mye mer hyggelige for meg da jeg bestemte meg for å ikke gjøre ting jeg synes er kjedelige, som f.eks å skrive julekort og julebrev.
(Jeg er også en av de få i Skilpaddas klasse som ikke har skrevet i avisen. :sjuske: )

Madam Mim skrev:

Vi hadde planer om å lage et kort der ungene og vi hadde like treningsdresser.

Fantastisk idé!

Jeg gjør også bare ting jeg liker, og dette synes jeg er en hyggelig ting. Det er jo en fantastisk anledning til å få skrytt hemningsløst og føle seg fabelaktig på andres bekostning. Nei, seriøst, jeg synes virkelig det er koselig å fortelle folk at jeg er glad i dem, savner dem eller at jeg har lyst til å holde kontakten.

rine skrev:

Jeg hadde tenkt å starte en tråd om dette, siden jeg mottok mitt første "juleskrytebrev" i dag, men det fantes jo (selvfølgelig ) en tråd allerede. (Er jeg lat hvis jeg bare spinner videre på denne, eller?)

Saken er: Jeg blir nesten litt trist av å få sånne masseproduserte brev, jeg. 🙁 (Helt sikkert unormal, I know) Det blir på en måte så upersonlig når oppdateringen skal passe både til bestemor og gamle fyllekompiser. Synes jeg.
Selv skriver jeg alltid personlige julekort. (Og ja, jeg skriver mer enn bare God Jul.) Skriver heller litt færre. Ser ikke helt poenget med å sende noe til folk jeg ikke har sett på 10 år.

Og Skremmern: Fantastisk forslag! Vurderer seriøst å sende noen slike ut i år. (Kanskje minus det med sexen da :sjenert: )

Se her, Skremmern.

Blondie skrev:

Så deilig at noen andre startet denne tråden i år. Jeg får litt hetta både av julebrev og julekort med alskens snørrunger. F.eks hører jeg fra min fetter en eneste gang i året og det er når han forteller i det vide og det brede om det fantastiske livet deres. Det blir litt rart for meg som ikke husker navnet på kona hans engang.

Jeg skal faktisk sende julekort i år, etter mange års uteblivelse, men det er fordi jeg ikke lenger orker å høre på ymse families akking og uffing over hvor fryktelig det er. -og når jeg først skal sende, så må jeg jo sende med bilder av verdens beste unger.

Hm, du tar den et skritt lenger, ser jeg...

Skremmern skrev:

Jeg er veldig på nett med him, kjenner jeg. Jeg er lett å glede, og setter pris på både kort, brev, SMS-er og eposter med julehilsninger. Jeg oppfatter virkelig ingenting av det som skryt, men så leser jeg ikke med rine-vrangbriller heller. Jeg elsker bilder av barn, par, enslige, hunder, katter, hester, kyr og fugler, og legger mer vekt på selve hilsningen, det å bli husket og tenkt på, enn hvorvidt brevet/kortet er masseprodusert.

rine-vrangbriller? Du er skikkelig på hugget i alle tråder ser jeg.
Jeg har forøvrig qoutet det første innlegget mitt lengst oppe her. Synes ikke jeg snakker så mye om skryt der, jeg. 😕

Madam Mim skrev:

Jeg gjør også bare ting jeg liker, og dette synes jeg er en hyggelig ting. Det er jo en fantastisk anledning til å få skrytt hemningsløst og føle seg fabelaktig på andres bekostning. Nei, seriøst, jeg synes virkelig det er koselig å fortelle folk at jeg er glad i dem, savner dem eller at jeg har lyst til å holde kontakten.

Jeg er som Madam Mim. Gjør tingene jeg liker og julekortene er en av dem.

Karima skrev:

Jøss, hvordan kommer dere opp i 60-70? Så mange er det ikke som er interessert i mine barn, er jeg redd. Sender dere til nær familie og venner dere treffer jevnlig også?

Jeg sender forsåvidt ingen, men kan ikke tenke meg at lista hadde blitt lenger enn 15 stk hvis jeg skulle gjort det.

Sender til tanter, onkler, grandtanter, noen søskenbarn, venner vi har mye eller sjelden kontakt med, naboer vi er endel med, nærmeste familie, kontaktlærere og barnehagepersonale som vi har mye med å gjøre.:)

Jeg har aldri noensinne fått "julebrev".
Hvorfor skulle det som ble skrevet være løgner?

(Ja, vet at tråden er gammel.)