Lokalpolitikk, hvor bør det kuttes?

LaBanga skrev:

Privatisering og konkurranseutsetting fører til at private har fortjeneste på kommunale/offentlige tjenester. Det er ikke riktig, overskuddet bør gå tilbake til kommunen, ikke til private. Jeg tror også at dersom fagfolka får tid og gode arbeidsforhold, så senker man sykefraværet og de blir mer effektive.

Og så er det viktig å ha litt penger på bufferkonto, sette av penger i fond, til uforutsette utgifter, f.eks pensjonsforpliktelser som ikke alltid er like godt å beregne. Da kan man unngå ubehagelige overraskelser.

Eller de private kan være mer effektive og fleksible, slik at kommunen faktisk sparer penger - særlig der behovet er fluktuerende. Det må selvsagt stilles strenge krav til kvalitet, og tilsyn.

For meg er den der "la nå for GUDS SKYLD ingen TJENE PENGER"-greia helt uforståelig. Det interessante er jo kostnader og kvalitet, ikke lønnsomhet (til bedrifter som holder hjulene i gang og betaler skatt og arbeidsgiveravgift og hva-har-du).

Det er i hvert fall ingenting som tyder på at de private barnehagene i min bydel leverer dårligere tjenester enn de kommunale. :understatement:

Og sjokkerende nok er jeg også opptatt av at kommunene driver med deres kjerneoppgaver, nemlig å sørge for innbyggernes ve og vel. Det betyr selvsagt ikke at de må stå for driften egenhendig. Det kan kuttes mye i byråkrati mange steder i landet. Og ikke minst administrasjon av helt uhensiktsmessig mange kommuner.

Candy Darling skrev:

Og sjokkerende nok er jeg også opptatt av at kommunene driver med deres kjerneoppgaver, nemlig å sørge for innbyggernes ve og vel. Det betyr selvsagt ikke at de må stå for driften egenhendig. Det kan kuttes mye i byråkrati mange steder i landet. Og ikke minst administrasjon av helt uhensiktsmessig mange kommuner.

Jeg synes problemet med privat drift er to ting hvor ingen av dem har med å tjene penger å gjøre:

1. Det er som regel en mulighet for å selektere hvilken del av behovet man dekker slik at det offentlige apparatet frigjøres for alt det enkle, står igjen med alt det tunge og kritiseres for at man ikke greier samme effektivtetsgrad som det private. Helsevesen spesielt.

2. Hvis en privat virksomhet finner ut at det ikke lønte seg likevel står de fritt til å si opp avtalen. Hvem overtar da ansvaret på veldig kort varsel? Derfor synes jeg det er for mye sjansespill å la private aktører overta store sentrale oppgaver. Selv om det i prinsippet ikke er noe galt i å la private ta deler av jobben.

Derimot mener jeg at det er urettferdig at inntektene til en kommune delvis avgjøres av hvem som har valgt å bo der. Og at et lite kommunebudsjett omtrent kan veltes av noen få med stort hjelpebehov. Men det blir ikke akkurat kommunepolitikk.

Katta skrev:

Jeg synes problemet med privat drift er to ting hvor ingen av dem har med å tjene penger å gjøre:

1. Det er som regel en mulighet for å selektere hvilken del av behovet man dekker slik at det offentlige apparatet frigjøres for alt det enkle, står igjen med alt det tunge og kritiseres for at man ikke greier samme effektivtetsgrad som det private. Helsevesen spesielt.

2. Hvis en privat virksomhet finner ut at det ikke lønte seg likevel står de fritt til å si opp avtalen. Hvem overtar da ansvaret på veldig kort varsel? Derfor synes jeg det er for mye sjansespill å la private aktører overta store sentrale oppgaver. Selv om det i prinsippet ikke er noe galt i å la private ta deler av jobben.

Derimot mener jeg at det er urettferdig at inntektene til en kommune delvis avgjøres av hvem som har valgt å bo der. Og at et lite kommunebudsjett omtrent kan veltes av noen få med stort hjelpebehov. Men det blir ikke akkurat kommunepolitikk.

Fullstedig enig i hvert eneste ord.

Katta skrev:

Jeg synes problemet med privat drift er to ting hvor ingen av dem har med å tjene penger å gjøre:

1. Det er som regel en mulighet for å selektere hvilken del av behovet man dekker slik at det offentlige apparatet frigjøres for alt det enkle, står igjen med alt det tunge og kritiseres for at man ikke greier samme effektivtetsgrad som det private. Helsevesen spesielt.

2. Hvis en privat virksomhet finner ut at det ikke lønte seg likevel står de fritt til å si opp avtalen. Hvem overtar da ansvaret på veldig kort varsel? Derfor synes jeg det er for mye sjansespill å la private aktører overta store sentrale oppgaver. Selv om det i prinsippet ikke er noe galt i å la private ta deler av jobben.

Derimot mener jeg at det er urettferdig at inntektene til en kommune delvis avgjøres av hvem som har valgt å bo der. Og at et lite kommunebudsjett omtrent kan veltes av noen få med stort hjelpebehov. Men det blir ikke akkurat kommunepolitikk.

Men det er ikke nødvendigvis riktig. Et anbud er bindende, for begge parter, hvis det ikke står spesifikt at det kan sies opp (og det vil nesten alltid være til den som kjøper tjenestens fordel). Det står jo også kommunen helt fritt å velge hva de vil sette på anbud, og det er altså ikke mange anbud innen helsevesenet som ikke har flust av ansøkere, konkurransen er beinhard (og prisene likeså). Det er f.eks. stor grad av privatisering av omsorg for de aller vanskeligste psykiatriske pasientene som skal bo hjemme, med pleiefaktor på langt over det kommunen har mulighet til å tilby.

Det fiffige er at denne blå regjeringen er den største "trusselen" mot helprivate helsetjenester, fordi den vil bruke full kapasitet på både offentlige og private sykehus helt om hverandre (i stedet for relativt små kvoter, som det har vært). Det er helseministerens klare mål at privat helseforsikring skal forsvinne, bare fordi det ikke skal være noe behov for det, i hvert fall ikke når det gjelder ventetid.

Katta skrev:

Jeg synes problemet med privat drift er to ting hvor ingen av dem har med å tjene penger å gjøre:

1. Det er som regel en mulighet for å selektere hvilken del av behovet man dekker slik at det offentlige apparatet frigjøres for alt det enkle, står igjen med alt det tunge og kritiseres for at man ikke greier samme effektivtetsgrad som det private. Helsevesen spesielt.

2. Hvis en privat virksomhet finner ut at det ikke lønte seg likevel står de fritt til å si opp avtalen. Hvem overtar da ansvaret på veldig kort varsel? Derfor synes jeg det er for mye sjansespill å la private aktører overta store sentrale oppgaver. Selv om det i prinsippet ikke er noe galt i å la private ta deler av jobben.

Derimot mener jeg at det er urettferdig at inntektene til en kommune delvis avgjøres av hvem som har valgt å bo der. Og at et lite kommunebudsjett omtrent kan veltes av noen få med stort hjelpebehov. Men det blir ikke akkurat kommunepolitikk.

Dette.

Jeg synes det er betenkelig at man først privatiserer enkelte deler av helsevesenet, slik som feks elektive ortopediske operasjoner, for så å hevde at de private er så mye mer effektive, for elegant å overse at 1) universitetssykehusene har undervisnings- og veiledningsplikt, det er stort sett friske pasienter som får utført elektiv kirurgi, mens 2) sykehus med akuttfunksjonercfår inn pasienter med skaderog eller tilleggslidelser som kompliserte både forløp og utfall. Så sammenlikner man og ser at det private sykehuset har færre infeksjoner, kortere liggetid og tenker at dæven de er så flinke det er nok fordi de er private.

Eller man setter ut sykehjemsdrift til private, de går konk eller rammes av en skandale og vips! Kommunen må overta ansvaret for å drive på ert øyeblikks varsel. Har skjedd for, vil sikkert skje igjen.

Jeg synes hverken helprivate eller halvprivate helsetjenester er noe galt bare så det er sagt. Jeg bare blir sprø av at man sammenligner epler og bananer når man teller. Det sier seg selv at det går fort med 40-åringer som svinger seg opp i maskinen og kan hoppe ut igjen etter å ha fulgt nøyaktige instrukser et lite timinutt. Mens den pasienten som må inn med fullt anestesiteam og respirator tar en smule lengre tid. Likevel telles de likt når man sammenligner effektivitet. Og finner man noe litt mer enn gjennomsnitlig galt sendes cd med bilder til sykehus. Der en offentlig betalt radiolog ser på bildene i noen timer, diskuterer med folk ute i verden og samarbeider med de som skal gi behandling. Men pengene for undersøkelsen blir der den initialt ble kjørt og tok 10 minutter.

Dette er ikke galt, men politikere må lære seg at man ikke kan putte mengdesirkel rundt både epler og bananer i boka. /digresjon.

Jeg synes det er fint at man kan kjøpe private tjenester. Jeg synes ikke at det å kjøpe private tjenester er noe mål i seg selv. Det er en fin ting å gjøre når det tilfører noe.

Men det er klart at private sykehus er mer effektive, det er det da ingen offentlige ortopeder jeg kjenner som krangler på, i hvert fall? De kjører to sykestuer vegg i vegg på menisker, kirurgen går mellom mens stuen rengjøres her, det sys der, og alle tjener penger pr operasjon, ikke pr time.

Det betyr da ikke at de er bedre på alt i verden, bare at de er mye, mye kjappere på enkle rutineoperasjoner. Og det er det de eventuelt skal brukes til. Nå er jo svært mange menisker helprivate, tror jeg.

De jeg har diskutert dette med, synes også at det er utrolig mye dødtid mellom operasjonene, og selvsagt deprimerende ineffektivt rundt journalføring og adminstrasjon. De vil likevel ikke jobbe privat, fordi det er veldig mye mer faglig spennende å jobbe på et universitetssykehus. Og det skjønner jeg godt.

Vi som jobber i helsevesenet er nok litt for vant til å bli sammenlignet med en effektivitetsgrad som krever en helt annen bygningsmasse og pasientgruppe. Vi får jo betalt etter noe av samme mål. En kode er en kode. At den som sitter på byen sender det inn når det begynner å bli komplisert gjør ikke at sykehusavdelingen får mer betalt per behandling.

Katta skrev:

Vi som jobber i helsevesenet er nok litt for vant til å bli sammenlignet med en effektivitetsgrad som krever en helt annen bygningsmasse og pasientgruppe. Vi får jo betalt etter noe av samme mål. En kode er en kode. At den som sitter på byen sender det inn når det begynner å bli komplisert gjør ikke at sykehusavdelingen får mer betalt per behandling.

Jeg skjønner at det er irriterende, men det er jo systemfeil, ikke egentlig et argument mot å kjøpe tjenester når det er kostnadseffektivt.

Candy Darling skrev:

Jeg skjønner at det er irriterende, men det er jo systemfeil, ikke egentlig et argument mot å kjøpe tjenester når det er kostnadseffektivt.

Ja, jeg er enig med deg i at man godt kan kjøpe tjenester når det tilfører noe. Jeg vil påstå at det ikke er så kostnadseffektivt som det ofte påstås da det for det første er bukken-til-havresekken-situasjon med undersøkelser og behandling av relativt friske pasienter og for det andre ikke er noe system for håndtering av komplikasjoner utover det offentlige mange steder. Det stikker endel dypere enn "irriterende" da et finansieringssystem som det vi har gir en systematisk nedprioritering av tunge, upopulære sykdommer, barn og eldre. Du har dog rett i at det er et systemproblem. Det er imidlertid litt lite engasjement for å påvirke dette i riktig retning, jeg vil tro delvis fordi det er ganske komplisert og gjør seg dårlig i tabloid presse. Jeg ser imidlertid frem til den politikeren som slutter å sammenligne effektivitetstall og begynner å snakke om god medisin istedenfor.

For å skifte fokus bittelitt og bli litt mer kommunal igjen synes jeg jo det kan være veldig fint å sette ut noe sånt som du beskrev isted med hjemmetjenester til psykisk syke til en bedrift som greier å ivareta dette på en utmerket måte fordi de kan gå inn mye mer fleksibelt enn et stort apparat. Men å sette ut hele sykehjemsdriften i en kommune på anbud fordi anbud synes jeg er tullerusk selv om det kunne komme inn et anbud som på papiret var endel billigere enn det kommunen greier å drive for idag. Slike store sentrale oppgaver mener jeg det er lurest at kommunen styrer. Ett sykehjem eller en skole i en by derimot kan fint være privat som et suplement. Derimot blir det idiotisk dersom det private får stikke av med inntektsgrunnlaget til det offentlige tilbudet, noe som av og til skjer i mindre kommuner.