Når er klærne for små?

For trangt for hodet er for smått og klaustrofobisk så det holder, for kort i ermer eller beinlengde er for smått. For kort i ryggen når man skal bøye seg så det er ubehagelig å sitte på huk er for smått. Størrelse 86 i shorts når man er over 120 lang er helt ok så lenge det ikke strammer. Alt er relativt.

Anne C skrev:

Ikke når buksa ser ut som piratbukse og ermet rekker til midt mellom håndledd og albue.

Jo, selv da, hehe, men jeg er helt enig, altså.

Miromurr skrev:

For trangt for hodet er for smått og klaustrofobisk så det holder, for kort i ermer eller beinlengde er for smått. For kort i ryggen når man skal bøye seg så det er ubehagelig å sitte på huk er for smått. Størrelse 86 i shorts når man er over 120 lang er helt ok så lenge det ikke strammer. Alt er relativt.

Ja, alt er relativt.:D I fjor brukte nesten seksåringen shorts i 98. Noen av dem vil passe i sommer også. Da er han nesten syv.

Shorts er et sånt typisk plagg som nesten aldri blir for smått. De går fra å være capri til å bli shorts tre-fire år senere.

Guttene mine har brukt samme shorts i MANGE år. Tror jeg klippet ut lapp med str 92 eller noe da en av dem begynte på skolen. Shorts har jeg ofte kjøpt i mindre størrelse enn bukser også.

Gutta mine vokser knapt ut av shortser.

Minsten stakkars har visst litt små boxere nå. Han mente han skulle bruke bursdagspengene sine på å kjøpe nye.

Da må du nok ut på handling Anne C:D!
Jeg synes klærne er for små når ermene ikke lengre rekker ned til der hendene begynner, eller buksa ikke lengre når til skoene. Dresser er for små når de strammer over ryggen/rumpa når barnet bøyer seg.

Jentene sier i fra selv. Når jakkene er irriterende korte på armene, strømpebuksene siger, trusene strammer i strikken, buksene strammer eller gensere er vonde å få over hodet. Kjoler blir aldri for små, særlig sommerkjoler. 🙄.

Eldste sier fra selv. Hun har fortsatt litt struttemage () og klær med strikk i livet / linning blir gjerne for trange og strammer over magen. Minsten har lnag rygg og vokser ut av gensre i lengden først, ikke på armene. Han har gått litt med halvbar mage innimellom fordi mor ikke har fåttmed seg at genseren har blitt litt knapp.

Største bruker førtsatt nøstebarnbuksa i ribbestrikk hun fikk da hun var halvannet år i str. 86/92. Nå er hun straks fem og den passe fint i lengde og bredde.

Det er jo bare fint at de bruker opp klærne. 🙂

Eldstemann hater alt som er trangt så det ble lagt bort ganske fort men minsten min kan bruke klærne lenge. Vi får virkelig brukt opp arveklærne. Noe har jeg også fått solgt på Finn.

For trange å få over hodet var en ukjent problemstilling, men jeg tror neppe jeg hadde klassifisert klærne som for små av den grunn.

For kort på ermer eller bein er det jeg bruker som kriterium. At de blir for trange pleier ikke å være en problemstilling hos oss.

Om genseren er vanskelig å få over hodet sender jeg den gjerne videre. Vi er heldige og har god tilgang på arvetøy, da kan vi være litt kresne på hvilke klær de liker og trives i. Dersom barnet ikke protesterer og genseren ellers ser grei ut så er det jo ingen sak.

Det kan være utfordrende med klær som blir for korte før de fylles ut i bredden. Det gjelder alle barna mine. Men særlig minstefrøken som har litt slarkete kjoler som henger og slenger, men når de sitter pent - da her jo halve rompa framme. Foreløpig er det sjarmerende, vi får vurdere det på nytt om et års tid.

tink skrev:

Det kan være utfordrende med klær som blir for korte før de fylles ut i bredden.

Jepp, der har du min eldste. Jeg tenkte på det senest i dag da han fikk på seg en bukse som definitivt er i korteste laget i beina, men som passer perfekt i midjen. Han har en lik i en størrelse større liggende, men den er alt for vid i livet og blir saggebukse innen to minutter. Så da tenker jeg at han heller får bruke denne og de andre buksene som endelig passer i bredden litt til, så får jeg heller ta sjansen på at folk tenker at vi er for gniene til å kjøpe nye klær. 😀

tink skrev:

Men særlig minstefrøken som har litt slarkete kjoler som henger og slenger, men når de sitter pent - da her jo halve rompa framme. Foreløpig er det sjarmerende, vi får vurdere det på nytt om et års tid.

Det er ikke like sjarmerende når de er 10 år. Og det forsøker jeg å forklare for min datter.

W har hatt bermudashorts i str 74 til han begynte på skolen.
Og extra slim buksene i str 110 passet perfekt da ha måtte ha 134/140 i lengde.
Det er heldigvis lettere nå, 14 år, 183 høy og M i herre.

Jeg tenker at det kommer an på øyet som ser.

Her i huset er klærne for små når buksene ikke lenger når ned til skoene, og jakker og gensere ikke lenger når over håndleddet.
Har vel omtrent aldri opplevd at det blir for trangt. Det må isåfall være shortser. Som jo holder en evighet.

Det er i hvert fall bedre med litt for korte ermer enn ermer som må brettes opp både to og tre ganger. Det er mye oftere en ser at foreldre tar i bruk neste størrelse til ungene enne at de får bruke klærne til de er for små. Jeg heller i retning av det siste, det er mye bedre enn å gå og tråkke på bukser som er for lange eller ha genserermene ned til fingertuppene.

Mine barn og jeg blir ikke enige. Eldste har etter min smak for korte bukser. Dvs han nekter å bruke bukser jeg synes er ok fordi de er altfor store. Gensere han har nå har han hatt et par år. Han misliker nye klær, så de ligger gjerne i skapet en stund før de blir brukt. Nå har jeg sluttet å kjøpe noe særlig, prøver å vente til han selv ber om det. Blir så mye penger ut av vinduet ellers. Nå ba han nettopp om nye joggesko og boxere! 😄

Minsten er litt lettere, men han har en strømpebukse han elsker. Han vil helst bare gå i den og opptrådte i den på forrige flytur. Nå fant han selv ut at den var for liten, så han klippet av føttene og vips ble det tights!

Mannen min har veldig lav terskel for å gripe inn når det gjelder litt for korte bukser, enten det nå skyldes barndomstraumer eller det at han er så høy at bukser fort kan bli for korte i bena til ham etter første vask. Så det problemet vil han tydeligvis ikke at sønnen skal måtte slite med. Trettenåringen selv hadde neppe lagt merke til det før de VIRKELIG begynte å bli høyvanns.

Det høres bra ut, Filifjonka, mtp den blå dressen jeg håper er definert som for liten, vet du.