Kjeder du deg?

Tja, jeg vet ikke helt om det kan kalles å kjede seg, men jeg blir veldig frustrert og rastløs i perioder jeg ikke klarer å gjøre det jeg vil pga fysiske begrensninger.
Dette året har startet med gud vet hvor mange migreneanfall, feks. Og da orker jeg ikke å gjøre stort annet enn å ligge stille i sengen og vente til det går over nok til at jeg kan reise meg opp uten at hodet revner.
Det er ganske sannsynlig at anfallet hadde gått over raskere om jeg hadde tillatt meg å bare sovne med en gang, uten å bruke så mye tid på å ligge å tenke på alt jeg heller kunne ha gjort.

Jeg kjeder meg aldri i den forstand at jeg ikke har mye jeg skulle ha gjort, men kan kjede meg sånn generelt i perioder dersom jeg synes det blir for lite sosialisering og meg-tid. Har blitt mindre sosial etter vi fikk barn pga tiden ikke strekker helt til og i tillegg har vi flyttet sånn at nettverket er mye mindre. Så det hender jeg stopper opp og tenker at nei nå må jeg finne på noe sosialt og morsomt alene, men med venner.

Jeg kjeder meg aldri.

him skrev:

Moro er for meg feil ord. Men jeg kan finne veldig mye interessant.

Finner mye interessant jeg og, men det utelukker ikke at jeg kan finne ting kjedelig. 😛

Jeg skulle til å si at jeg kjeder meg ofte, men nå skjønte jeg at det het rastløs i stedet.

Hvis jeg har 3 sekunder uten stimuli, sitter jeg med mobilen eller boken eller iPaden min.

Jo jeg kjeder meg nå. En uke på sofaen, tidvis i så dårlig form at jeg ikke orket lese eller konsentrere meg. Nå begynner jeg å bli rastløs, jeg har mer enn nok å gjøre, og all denne innestengte energien kommer nok til uttrykk i et skinnende rent hus imorgen, om treåringen lar meg få lov.
Jeg kjeder meg nok om jeg ikke har vært blant voksne på en stund. Men jeg har alltid nok å gjøre, jeg har bare ikke lyst til å gjøre det...

Jeg kjeder meg veldig sjelden! Har alltid strikketøy og bok i veska, så da er jeg reddet selv ved forsinkelser på kollektiv trafikken eller noen blir forsinket. Har alltid noe å gjøre, så sjelden det skjer.