bina skrev:
Godt sagt.
Veldig mange oppgaver har "fra gammelt av" vært offentlige. Jeg kan nevne Televerket og Norske Meierier som eksempler. Er det noen som helst som er i tvil om at konkurranse har vært bra på disse områdene? Telefoni er jo et prakteksempel, egentlig. Det er åpenbart for de fleste at private aktører også kan drifte telenett, og at konkurranse har ført til både lavere priser og ikke minst en rivende utvikling på området. Så lenge staten skal drifte telefoni blir det en standard, felles minimumsløsning for alle. En solid telefon som kan brukes til å ringe med. Når andre overtar er det plutselig slik at vi kan betale for tilleggstjenester. Vi kan laste ned musikk på mobilen, surfe på nettet, og kan ha mobilt bredbånd. Men ja, det er nok litt urettferdig at kanskje ikke alle har råd til dette.
Når det gjelder spesielt Televerket ble privatiseringen her gjort på en måte som man for all del bør unngå i framtiden. Man hadde et svært stort selskap som var bygget opp under statlig beskyttelse. Plutselig var dette en privat bedrift, riktignok med stort statlig eierskap, og andre skulle konkurrere med disse. Televerket burde ha vært splittet slik de har gjort i andre land ved privatisering av slike foretak. Her burde f.eks. mobilnettet blitt ett selskap, mobiloperatøren ett selskap, fastnettet ett selskap, fasttelefonioperatøren ett selskap osv. Slik dette ble gjort i utgangspunktet ble det særdeles vanskelig å konkurrere med dem, og på mange måter er det fortsatt det siden de fikk vokse seg opp under statlig beskyttelse/monopol.
Men ja, det skal være sikkert at hvis man ikke hadde gjort dette på tidspunktet man gjorde det, har norge hatt et stort problem intrastrukturmessig for telekomm/bredbånd i dag.
Det finnes mange områder i samfunnet som fortsatt kan privatiseres. Sykehjem er et godt eksempel. Det offentlige driver ikke alltid verken godt eller lønnsomt. Og beboerne på sykehjem betaler for seg uansett, og det er dessuten tilskudd osv. Klart at også andre kan drive sykehjem.
Jeg blir nesten skremt av all misforståelsen det er rundt dette. Jeg så t.o.m. en rekalme fra en fagforening e.l. som gikk ut på at noen hadde "lagt inn et høyere bud på sykehjemsplassen, så Fru. Olsen fikk den ikke likevel". Her er det virkelig snakk om svært misvisende informasjon om hvordan dette er tenkt, og man spiller vel egentlig på folks uvitenhet - jeg tror det er svært mange som ikke vet at de som ligger på sykehjem o.l. faktisk betaler en del fra egen lomme.
Det man imidlertid kan få med dagens løsninger er forskjeller. Man kan komme seg rundt helsekøen gjennom å betale selv, eller ha ekstra forsikringer. Dette pga. manglende kapasitet mange steder. Og staten driver også å kjøper tjenester allerede fra private aktører for å lette på køene.
Slik jeg ser det blir det nettopp dette som kan skape forskjeller, hvis man ikke får helse- og omsorgssektoren. Når man snakker om private helsetjenester og sykehus er
det ikke snakk om at "folket" skal betale mer, men at det finansieres gjennom tilskudd fra staten - f.eks. gjennom prinsipp som stykkprisfinansiering. Og man er redd for at dette utnyttes? Vel, det har man jo nok eksempler på fra det offentlige tilbudet i dag at sykehusene prioriterer "enkle lønnsomme operasjoner" for tilskuddets del.
Ser man på "Helseforetakene" man har i dag, så er gjerne alle utrolig skakkjørte. Og jeg sitter med et inntrykk av at de som sitter i ledelsen med full viten og vilje ikke prøver å holde rammene - for de vet at staten må komme med ekstra tilskudd. Man snakker da om ledelse for offentlige institusjoner som strengt tatt gjennom ansvarsfraskrivelse og utnyttelse av systemet setter pasienters helse i fare...
Det er helt klare vilkår som må ligge til grunn for private helseforetak, på samme måte som det er det for de offentlige i henhold til kvaliteten som skal leveres på tjenester. Og har vi høy kvalitet i dag?
Private barnehager er ellers et godt eksempel i det hele. Tidligere i år ble det lagt fram en undersøkelse fra Kunnskapsdepartementet som viste at private barnehager hadde bedre resultat på 29 av 30 punkter. Det koster heller ikke noe mer å ha barna i en privat barnehage, og det er nedsatt krav som må følges for at man skal få lov å drive en barnehage. Hvor forskjellig er dette fra et privat helseforetak? Hva så om noen skulle tjene penger på det om det faktisk også ga oss et bedre helsetilbud? Er det sagt at tidligere (Ap-)politikere er bedre til å styre helseforetak enn blårussen?
Og kunne vi i Norge ha trengt private skoler for utdannelse av leger? I samarbeid med et privat sykehus? Det er en ganske stor andel av de som ønsker å bli lege som i dag tar utdannelsen i utlandet. Vi klarer ikke å "produsere" nok leger selv. Og det trenger ikke være sagt at disse skal betale noe mer selv gjennom den private aktøren hvis staten ellers gir et tilskudd her, på samme måter som offentlige skoler får tilskudd.
Jeg tror skepsisen for privatiseringen på mange områder handler om uvitenhet, misforståelser og feilaktig propaganda.