Skrivefeil i brev fra skolen

Tur dag

"Så skal vi gå å ta buss å alle må huske grillmat å drikke"

AARRGGHH!!

Hadde sett det litt an, tror jeg.
Preget av en mor som er administrasjonssekretær eller hvanånavneter på ungdomsskole. Hun har brukt mye tid opp gjennom årene på å skrive riktig, livredd for å gjøre feil. Men det er mest fordi hun jobber i nynorsk kommune og ikke kunne det noe særlig. Da er det jo fint å være på skole og få norsklærerne til å lese korrektur.

Men altså, word er jo en stor plage om man lar stavekontrollen der ta over. Den har blitt bedre, men er fortsatt søppel og foreslår å særskrive alt som er mer enn 12 bokstaver.

Jeg kunne forresten ha tatt det opp i et møte, bare sagt generelt at jeg synes at brev fra skolen skal være riktig skrevet, at det har forekommet brev fulle av skrivefeil, og det tar seg ikke ut. Uten å si hvilket brev eller hvem som har skrevet det.

Jeg har for øvrig planen klar om det skulle ta helt over med skrivefeil; jeg er nemlig dyslektiker og det er fryktelig vanskelig å lese når det er så dårlig norsk.
Og det hadde jeg lett gitt beskjed om.

Word hjelper ikke alltid så godt på og/å-feil heller. Husker levende den gangen den foreslo å rette "(...) og kremfløte" til (...) å kremfløte", med argumentasjonen at "det skal være å foran verb i infinitiv".

Skilpadda skrev:

Word hjelper ikke alltid så godt på og/å-feil heller. Husker levende den gangen den foreslo å rette "(...) og kremfløte" til (...) å kremfløte", med argumentasjonen at "det skal være å foran verb i infinitiv".

Strengt tatt burde du heller skrevet "å fløte kremen".

Skilpadda skrev:

Word hjelper ikke alltid så godt på og/å-feil heller. Husker levende den gangen den foreslo å rette "(...) og kremfløte" til (...) å kremfløte", med argumentasjonen at "det skal være å foran verb i infinitiv".

( )

Skilpadda skrev:

Word hjelper ikke alltid så godt på og/å-feil heller. Husker levende den gangen den foreslo å rette "(...) og kremfløte" til (...) å kremfløte", med argumentasjonen at "det skal være å foran verb i infinitiv".

Eg er delt. Eg har hatt veldig flinke gymlærer- og mediefagkollegaer som er dårlege på rettskriving og eg synest det er fint at elevane kan møte voksne som har både sterke og svake sider i ein skule med ekstremt fokus på måloppnåelse på alle områder. (Og dette er òg grunnen til at eg meiner at kravet om 4 i matte er heilt håplaust.) Samtidig handler det jo om forbilete og om å lære å skrive riktig. Men mi erfaring er at dei som strever med rettskriving sjeldan underviser i norsk.

Eg ville nok forsøkt å finne ut kven som hadde skrive skrivet. Er det ein SFO-assistent, gymlærer, mattelærar, formingslærer eller liknande hadde eg latt det gå. Og viss barnet hadde lagt merke til det, hadde eg benytta anledninga til ein prat om sterke og svake sider. Er det ein som underviser i norsk eller andre språkfag ville eg ha vurdert å gi tilbakemelding.

Skilpadda skrev:

Word hjelper ikke alltid så godt på og/å-feil heller. Husker levende den gangen den foreslo å rette "(...) og kremfløte" til (...) å kremfløte", med argumentasjonen at "det skal være å foran verb i infinitiv".

Og for øvrig viser det jo med all mulig tydelighet at de bruker en statistikkbasert algoritme som ser på ordfinale tegnsekvenser. Ord på -øte? Verb, så klart!

Siden brevet kun er underskrevet ved fornavn og uten tittel vet jeg ikke hva de driver med. Det er en annen ting, jeg liker å få vite hvem jeg får brev av, mer enn at det er Peter og Rune.

Verbifisering er jo nydelig. Såklart man kan økse seg i leggen.

Skilpadda skrev:

Word hjelper ikke alltid så godt på og/å-feil heller. Husker levende den gangen den foreslo å rette "(...) og kremfløte" til (...) å kremfløte", med argumentasjonen at "det skal være å foran verb i infinitiv".

Min kjepphest er å be elevane dobbeltsjekke og tenke sjølv, før dei godtar endringar frå Word.

Verbing sprøer språket.

Jeg kunne nok funnet på å nevne brevet for rektor en gang det passet seg.

Jeg syns også gym- og mediefaglærere bør kunne korrekt norsk. Spesielt mediefaglærere, faktisk. Men nå er jeg preget av jobb i åpent landskap med stort sett bare skrivende mennesker rundt meg som hele tiden fikk klare tilbakemeldinger fra desken om skrivefeilene sine. Nye folk lærte jo etterhvert da.

Klart man kan være en utmerket lærer uten å være flink i norsk rettskrivning! Men jeg synes jo at dersom man sender ut brev på vegne av arbeidsplassen sin, så bør man gjøre seg litt ekstra flid med å luke ut feil, og hvis man vet at man ikke er helt stø selv, bør man be en kollega lese kjapt gjennom. Det gjelder både for lærere og andre.

Enhver som kommuniserer skriftlig i jobb bør kunne stave. En og annen feil er helt greit, man trykker og taster litt på skrå noen ganger. Men et brev gjennomsyret av feil? Meget uprofesjonelt. Våre resepsjonister får heller ikke lov til å henge opp dørskilt fulle av feil, selv om hovedjobben deres ikke er språk og skriving. Det har noe med inntrykket arbeidsplassen gir.

Go on - be the crazy parent!!!

Ja, jeg mener alle brev fra alle kommunale og statlige enheter bør være skrevet uten skrivefeil. Uansett om de er skrevet av en norsklærer, byggesaksbehandler eller barnevernspedagog.

Men jeg tror fortsatt ikke jeg hadde gitt direkte tilbakemelding på dette brevet, men tatt opp problemstillingen generelt i en senere sammenheng.

Skilpadda skrev:

Men jeg synes jo at dersom man sender ut brev på vegne av arbeidsplassen sin, så bør man gjøre seg litt ekstra flid med å luke ut feil, og hvis man vet at man ikke er helt stø selv, bør man be en kollega lese kjapt gjennom. Det gjelder både for lærere og andre.

En tidligere kollega sluttet å publisere nyheter og kunngjøringer før etter at jeg hadde fått dem til gjennomlesing, jeg fant alltid feil (og gav beskjed om dem).

Jeg er jo på ingen måte ufeilbarlig, det vet jeg godt. Kanskje det er det som gjør at det går bra - jeg vet at jeg gjør feil?
Jeg gremmes, og korrigerer, når kollegaene mine legger ut saker som er helt uforståelig for andre enn dem som har jobbet med sakene i et halvt år. Men de, altså kollegaene, har lært seg å leve med det og jeg innbiller meg at de egentlig setter pris på meg.