Når barna er invitert i bursdag

Dragen skrev:

Vi ringer alltid, for Lillebror og Bonus er jo på diett. Derfor må vi sjekke menyen på forhånd.

Kan noen fortelle meg at det ikke er nødvendig å bli flau over å utebli på grunn av sykdom selv om arrangøren har tilpasset menyen?

Vi gir selvsagt beskjed.

Så lenge det ikke var fyllesjuke har du ingen grunn til å være flau.

Dragen skrev:

Vi ringer alltid, for Lillebror og Bonus er jo på diett. Derfor må vi sjekke menyen på forhånd.

Kan noen fortelle meg at det ikke er nødvendig å bli flau over å utebli på grunn av sykdom selv om arrangøren har tilpasset menyen?

Vi gir selvsagt beskjed.

Bare du gir beskjed så er det vel greit. Syk kan alle bli. Ikke noe å gjøre med det.

Vi hadde forresten en gjest idag som ikke tåler egg. Det hadde vi ikke fått beskjed om. Da hadde jeg selvfølgelig bakt uten egg og gutten kunne fått kake som de andre.

Nå har jeg et så lite barn at jeg har ikke tenkt å arrangere noe ennå. Men jeg kommer vel ikke utenom etterhvert.
Jeg blir pisse sur på folk som ikke sier i fra om sånne ting. Men hva skal man gjøre? Hadde man kunnet skrevet på bunnen av invitasjonen:

Til foreldrene!
Esmesønnens mor er en gal kontrollfreak og går inn i vendettamodus om dere ikke sier ifra om dere kommer eller ei i løpet av så-og-så dato.

Jenta mi inviterte rundt 14 stk til bursdgen sin. 5 som kom. 2 hadde bare gitt beskjed at dem ikke ville komme.

Jeg synes også at det er ganske sjokkerende at det virker så vanlig at man ikke får tilbakemelding.

I Storebror sin barnehage er de veldig flinke å gi tilbakemelding, så noe svinn har vi ikke hatt heldigvis.

Det skulle forøvrig bare mangle at folk tar seg bryet med å gi en tilbakemelding på en invitasjon, spesielt om de ikke kan komme.

Jeg er så sær at jeg synes en skal si fra uansett jeg. Om man har tenkt å gå så takker man for innbydelsen, og kan man ikke gå så gjør man det samme, men sier at det ikke passer.

Jeg ser ingen grunn til at man ikke svarer på en invitasjon.

En barnebursdagsinvitasjon er jo også som regel skriftlig, da tilsier egentlig skikk og bruk et skriftlig svar, det synes jeg er noe drøyt.

Vi gir alltid beskjed. Men i januar var ener'n bedt i bursdag, men hadde puttet invitasjonen inni n bok og ikke i mappa der den skulle være. Bursdagen var på en lørdag og han kom mandagen etter og fortalte at "Lars" hadde feiret bursdag i helga og at han hadde glemt å gi meg invitasjonen. :sparke. SÅÅÅÅ dårlig samvittighet jeg hadde. Sjekker alltid mappa, men roter ikke gjennom alt annet i sekken.

Har aldri opplevd at gjester har uteblitt uten å gi beskjed.
Jeg er oppriktig sjokkert at så mange av dere har opplevd det.

Esme skrev:

Til foreldrene!
Esmesønnens mor er en gal kontrollfreak og går inn i vendettamodus om dere ikke sier ifra om dere kommer eller ei i løpet av så-og-så dato.

Ser for meg en junta av hevnede mødre...

Esme skrev:

Til foreldrene!
Esmesønnens mor er en gal kontrollfreak og går inn i vendettamodus om dere ikke sier ifra om dere kommer eller ei i løpet av så-og-så dato.

Jeg har ikke gått fullt så langt, men jeg har bedt folk gi beskjed uansett, og i fjor sendte jeg SMS til de jeg ikke hadde hørt fra.

Jeg hadde da enkelte barn jeg ikke hadde plass til og et avbud ville ha ført til en ekstra invitasjon om den kom i god tid.

Resultatet er jo at ingen tør å ikke si fra, eller det får jeg se etter påske er det kanskje tryggere å si.

Forresten, jeg synes at de inviterende foreldrene bør skjønne at 2 dager er vel kort varsel. Og at barnehageansatte som ser at Per er borte og har en invitasjon i hylla dag 3, kan si fra.

i har fått invitasjon dagen før. Det er *litt* kort varsel.

Folk er uoppdragne.

Er forsatt forbanna på vegne av en venninne som hadde invitert en felles venninne av oss i dåpen til dattera og hun kom ikke uten å gi noe lyd.

Jeg synes også at det er rart når folk ikke kan gi beskjed.

Jeg innrømmer at jeg er såpass kontrollfreak at jeg ikke synes det er tilstrekkelig å skrive på invitasjonen at jeg gjerne vil vite om de ikke kan komme. Jeg vil gjerne også aktivt vite hvem som har tenkt å komme. Storesøster feiret dagen sin for en uke siden og vi hadde invitert 28 barn. Det var faktisk ganske viktig å vite omtrent hvor mange som kom. Det er kjedelig å dekke og lage godteposer til alt for mange, så jeg ringte rundt dagen før.

Madam Mim skrev:

Hva er en plausibel unnskylding for å ikke beskjed? Bortsett fra brå dødsfall, liksom? Synes folk det er så vanskelig å si at de ikke kommer, så de lar heller være? Eller er de bare lite omtenksomme og fryktelig oppdragne?

Jeg heller til at folk er forferdelig uoppdragne. For å lette muligheten til å si fra for dem som måtte ha sosial angst/telefonskrekk oppgir jeg alltid et mobiltelefonnummer sånn at det går an å sende en tekstmelding. Når folk ikke greier å gjøre det en gang, da er de så uhøflige at det er til å gremmes over. Det er IKKE moro å ha handlet inn til mange flere enn de som faktisk kommer.

En gang har det skjedd att jeg ikke har svart, men en innbydelse hadde ramlet under det lokket som ligger i bunn a sekken til dattera mi så jeg så den vel ca når sekken skulle vaskes for sommeren. Hun har mappe i sekken så den burde blirr lagt der i stedenfor rett i sekken. Ellers har jeg opplevd å få innbydelse dagen før litt kort varsel men greit. Det var kun en som svarte på innbydelsen til min datter også, å det er litt irriterende når man ikke hvet om folk kommer eller ikke. Jeg ringer alltid rundt ett par dager før å sier vi kommer.

MorStine skrev:

Vi gir alltid beskjed. Men i januar var ener'n bedt i bursdag, men hadde puttet invitasjonen inni n bok og ikke i mappa der den skulle være. Bursdagen var på en lørdag og han kom mandagen etter og fortalte at "Lars" hadde feiret bursdag i helga og at han hadde glemt å gi meg invitasjonen. :sparke. SÅÅÅÅ dårlig samvittighet jeg hadde. Sjekker alltid mappa, men roter ikke gjennom alt annet i sekken.

I et sånt tilfelle ville jeg ha kjøpt gave og reist og levert den og bedt om unnskyldning. Det har vi opplevd da noen tok feil av datoen og det syntes jeg var veldig hyggelig.

Selvsagt gir man beskjed om man ikke kommer! Alt annet ville vært utenkelig for meg.

Maz skrev:

Jeg har ikke gått fullt så langt, men jeg har bedt folk gi beskjed uansett, og i fjor sendte jeg SMS til de jeg ikke hadde hørt fra.

Det har jeg også gjort, og har også fått slike SMS-er når jeg har vært litt sent ute med svaret (for det har jeg vært, må jeg innrømme, men jeg har alltid svart, og han har alltid kommet unntatt to ganger da det kolliderte med reise eller annen bursdag). Jeg synes ikke det er noe ekstremt eller kontrollfrikete i det hele tatt, bare en hyggelig forespørsel om "hei, jeg håper dere har fått invitasjonen og at NN kan komme i bursdagen på søndag?".

Nenne skrev:

I et sånt tilfelle ville jeg ha kjøpt gave og reist og levert den og bedt om unnskyldning. Det har vi opplevd da noen tok feil av datoen og det syntes jeg var veldig hyggelig.

Kvelden før femårsdagen til Poden ringte en trist kamerat og hadde fått vannkopper og kunne ikke komme. Han er halvannet år eldre, men det var likevel veldig uvant at en av podevennene ringte selv. De møttes i en annen bursdag helgen etter, og da hadde snille gutten også tatt med gaven som var innkjøpt til Poden.

Madam Mim skrev:

Er det ikke aldeles skrekkelig uoppdragent og lite omtenksomt?

Jo, det er det.