En rotte, rotta?

Ja, kan man? I vårt osloske østlandsmål er det naturlig å si "en rotte, rotta". "Ei rotte" høres feil ut, og "rotten" høres feil ut, muntlig.

Men nå snakker vi lekser, og jeg vil helst ikke lære bort noe som er helt feil. Må man følge hankjønn og hunkjønn hele veien gjennom, eller kan man velge litt?

Det heter da "ei rotte". :synser:

ei rotte, rotta, rotter, rottene

Det er veldig sterk presedens for å skrive «en rotte, rotta» – det er ikke normal praksis i forlagene å språkvaske det bort, f.eks. Og det er jo også de normale formene på store deler av Østlandet.

Ja, jeg kan altså bøye rotte, og jeg kan forskjell på hunkjønn og hankjønn. Rotte kan være begge deler, som mange hunkjønnsord, men jeg lurer da altså på om det er innafor å bytte kjønn halvveis i bøyningsrekka.

Toffskij skrev:

Det er veldig sterk presedens for å skrive «en rotte, rotta» –*det er ikke normal praksis i forlagene å språkvaske det bort, f.eks. Og det er jo også de normale formene på store deler av Østlandet.

Takk, det var det jeg lurte på. Men hva vil en lærer si?

Enten ei rotte, -a, -er, -ene eller en rotte, -en, -er, -ene.

Vel, Secunda ble rettet på det her for et par uker siden, og jeg syntes det var veldig vrangt av læreren. Det er jo ikke vits i å lære ungene noe de vanligvis ikke vil møte i det normale bokmålsskriftbildet.

Toffskij skrev:

Vel, Secunda ble rettet på det her for et par uker siden, og jeg syntes det var veldig vrangt av læreren. Det er jo ikke vits i å lære ungene noe de vanligvis ikke vil møte i det normale bokmålsskriftbildet.

Ikke sant? Jeg fikk Hiawata til å skrive ei rotte nå, men for både han og meg føles det feil ift. dialekt. Jeg vet at dialekt ikke kan overføres altså.

Er det skikkelig teit å spørre læreren hva han syns ved neste korsvei?

Jeg graver rundt i dokumentasjonen nå, og det ser ut til at det har vært normert som valgfritt siden 1959 (med noen betingelser), og helt ubetinget valgfritt siden 1981. Så om læreren retter dette, er det faktisk feil.

Toffskij skrev:

Vel, Secunda ble rettet på det her for et par uker siden, og jeg syntes det var veldig vrangt av læreren. Det er jo ikke vits i å lære ungene noe de vanligvis ikke vil møte i det normale bokmålsskriftbildet.

Er det ikke? 🙂 Jeg synes det er fornuftig å holde seg til det samme kjønnet når man bøyer, samme hva normen i samtidsforfatterskap er. Det handler om å lære seg det grunnleggende. Hvis vi sammenligner det med matematikk, så får man neppe bruk for å kunne regne på andre måter enn med kalkulator i framtida siden alle nå har en telefon med kalkulator og de færreste trenger mye matte i videre utdannelse/jobb (som ikke kan løses med kalkulator). Og hva med engelsk? Det er få som snakker den grammatisk riktige engelsken som vi lærer.

Toffskij skrev:

Jeg graver rundt i dokumentasjonen nå, og det ser ut til at det har vært normert som valgfritt siden 1959 (med noen betingelser), og helt ubetinget valgfritt siden 1981. Så om læreren retter dette, er det faktisk feil.

Valgfritt hva da? Om det er han- eller hunkjønn? Eller at man kan alternere i rekka. Er det det sistnevnte skal jeg selvfølgelig ta det til meg. Er det det første står jeg for det jeg sa i forrige innlegg.

Toffskij skrev:

Jeg graver rundt i dokumentasjonen nå, og det ser ut til at det har vært normert som valgfritt siden 1959 (med noen betingelser), og helt ubetinget valgfritt siden 1981. Så om læreren retter dette, er det faktisk feil.

Ah, så greit å vite! Da skal jeg si i fra til Hiawata at han kan skrive en, -a. Takk! 🙂

Se for eksempel her:

Endelig ble det gjort klart at en som ubestemt artikkel skal være likestilt med ei overalt, f.eks. en geit, og at samme prinsipp skal gjelde ved foranstilt eiendomspronomen: min/din/sin geit.

Strålende!

jolie skrev:

Er det ikke? 🙂 Jeg synes det er fornuftig å holde seg til det samme kjønnet når man bøyer, samme hva normen i samtidsforfatterskap er. Det handler om å lære seg det grunnleggende. Hvis vi sammenligner det med matematikk, så får man neppe bruk for å kunne regne på andre måter enn med kalkulator i framtida siden alle nå har en telefon med kalkulator og de færreste trenger mye matte i videre utdannelse/jobb (som ikke kan løses med kalkulator). Og hva med engelsk? Det er få som snakker den grammatisk riktige engelsken som vi lærer.

Om du ser litt lenger ned, ser du at det er snakk om den offisielle bokmålsnormen, ikke om en subkultur. Det er tull å innbille elevene at noe som faller naturlig for dem er feil, når det slett ikke er det. Og det er tøys å sammenligne språkbruk med matematikk på den måten. Matematikk er tross alt et språk med minimalt ordforråd og sterkt forenklet syntaks.

Toffskij skrev:

Se for eksempel her:

Ja, men det visste jeg. Det kommer jo fram av at man kan si både en og ei rotte (står fx i ordboka). Men det sier ingenting om at man kan alternere underveis i bøyningsrekka. Det er vel det som er spørsmålet her, er det ikke?

jolie skrev:

Ja, men det visste jeg. Det kommer jo fram av at man kan si både en og ei rotte (står fx i ordboka). Men det sier ingenting om at man kan alternere underveis i bøyningsrekka. Det er vel det som er spørsmålet her, er det ikke?

Ja, men det er det normeringsvedtaket sier. Om man bøyer rotte som hankjønnsord, har man selvfølgelig alltid kunnet bruke en som artikkel. Vedtaket sier at du skal kunne velge en uavhengig av om du ser på ordet som et hankjønnsord eller et hunkjønnsord.

Toffskij skrev:

Om du ser litt lenger ned, ser du at det er snakk om den offisielle bokmålsnormen, ikke om en subkultur. Det er tull å innbille elevene at noe som faller naturlig for dem er feil, når det slett ikke er det. Og det er tøys å sammenligne språkbruk med matematikk på den måten. Matematikk er tross alt et språk med minimalt ordforråd og sterkt forenklet syntaks.

Men dette må da stort sett gjelde elevene på Østlandet? Så da vil alt være bra så lenge de har en lærer fra samme sted. Og bli helt kræsj om de har en trønderlærer fx. Jeg hadde retta om de bytta midt i rekka, men så er jeg også etter hvert en trønderlærer i trønderland (dog ikke reinspikka norsklærer).

Jeg syns heller ikke det kan sammenliknes med matte. Selv om man har hjelpemidler for å komme frem til svaret, så er det samme metode som blir brukt. Eneste forskjellen er at det er datamaskinen som bruker metoden, ikke du. Jeg er også tilhenger at man skal lære seg korrekt språk, men da vil jeg jo også kunne benytte meg av det som faktisk er korrekt. Og siden det er like korrekt å skrive en rotte, rotta som ei rotte, rotta så benytter vi oss av det, siden det ligger nærmest talemålet vårt. Ergo er det også lettest å lære.