Egoistiske foreldre?

Sitron skrev:

Gang på gang så leser jeg egyptiske foreldre.

Ja, for egyptiske foreldre gir egyptiske barn, bare så det er sagt.

Jeg er enig i at det nok kan være litt vel mye selvrealisering og "nå må jeg tenke på meg selv", men at barn under fire tar skade av å være med på tur nekter jeg å tro. Nå snakker jeg om å VÆRE med på tur, og ikke være med på flyet, for så å bli satt bort til all verdens barnepass mens foreldrene slapper av.

…og så finnes det barn som sliter med mat og søvn selv om foreldrene gjør så godt de bare kan. :Peker_på_mine_sønner:

Jeg tror jaggu de er allergiske mot å sove om natten. *avsporing*

Det er gode og dårlige måter å ta med barn til syden på. Gjør man det på rett måte, så nekter jeg å tro at det er til skade for barna.

Olympia skrev:

Jeg er enig i noen påstander i artikkelen, men at barn skal ta skade av å reise bort med familien de første årene var helt nytt for meg....

Slik jeg leser artikkelen sier den at det er egoistisk å ta med små barn på ferie til plasser hvor det ikke passer. Feks er India blitt en "syden-plass" nå. (Med "syden-plass" mener jeg at det er mulig å reise dit med charter), der anbefaler de så vidt jeg vet ikke å reise med små barn pga malariafaren.

Jeg leser også dette med barn under 4 år som om de ikke har spesielt glede av å reise langt som akkurat dette. De fleste små barn har ikke en gang en formening om hvor de er, og for dem er Finnland nøyaktig like eksotisk som Kaukasus. (Men det betyr selvfølgelig ikke at det er skadelig for dem å reise til Kaukasus fremfor Finnland.)

Jeg tror også det er en trend i tiden at folk er mer uerfarne når det gjelder barn generelt og spedbarn spesielt. Jeg vil nok tro at jeg var mer uerfaren og mer "tatt på senga" når det gjelder hva barn krever, kan, fordrer og trives med, enn i alle fall bestemorgenerasjonen. (Men jeg er bedre enn min egen mor som var yngst av 7 søsken og i realiteten hadde mange flere voksne rundt seg enn jeg hadde i min oppvekst. 😛 )

Vel, det er i alle fall slik jeg leser artikkelen.

Jeg er nok ekstremt egoistisk, for jeg synes ikke en gang at barna alltid SKAL komme først. Jeg synes interessene til alle i familien skal veie nærmest like tungt. Det kan godt hende at en 2-åring ikke har spesielt glede av å reise på langtur og kunne hatt det like bra på Huk, men så lenge han har det bra på ferien også, ser jeg ingen grunn til at ikke mine ønsker om å reise også skal tas i betraktning.

Det er en selvfølge at barnet slipper å svette og mistrives i sterk sol og varme, selvsagt skal de få gode soverutiner, selvsagt skal det ikke være noen fare for helsen til barnet osv. Det handler fremdeles om å ta hensyn til ALLE. Ikke å leve livet kun på barnets premisser.

Hva helsesøstre sier er jeg alltid skeptisk til. Dessverre. 😛

I denne artikkelen nevnes ikke nødvendigvis feriereiser til "Syden", men den økende andelen av foreldre som tar 3-4 ukers pappaperm på Mauritius eller i India. Og det tror jeg faktisk man gjør rett i. En ting er helse/vaksiner/sykdommer, men en annen ting er hverdagslivet. Det å ha pappaperm mens mor har ferie kan vel knapt sies å gi reell erfaring for en nybakt pappa?

Jeg mener at man fortsatt skal ta ansvar for seg selv og egne behov selv om man har fått barn. Likevel må man noen ganger se at de valgene man gjør ikke passer små mennesker som enda ikke har oversikt over tilværelsen sin, og derfor er utrygge.

Olympia skrev:

Here we go again... 😛

Ja og så? Når helsesøstre mener det samme er jeg enig. De dro inn barnehager også her i debatten under det som stod i Dagbladet. Jeg vet om babyer som reiser jorden rundt når de er 4-5 mnd. Jeg kan ikke vite om det er skadelig. Men hvis de mener det stresser barna så er det foreldre som må gjøre noe med dette da. Og jeg hører ikke om annet enn egenpleie, egentid og selvrealisering blant foreldre for tiden. Ikke at det er veldig galt, men en må sette noe til side når en får barn.

macy skrev:

Ja og så? Når helsesøstre mener det samme er jeg enig. De dro inn barnehager også her i debatten under det som stod i Dagbladet. Jeg vet om babyer som reiser jorden rundt når de er 4-5 mnd. Jeg kan ikke vite om det er skadelig. Men hvis de mener det stresser barna så er det foreldre som må gjøre noe med dette da. Og jeg hører ikke om annet enn egenpleie, egentid og selvrealisering blant foreldre for tiden. Ikke at det er veldig galt, men en må sette noe til side når en får barn.

Det er da ikke nødvendigvis kun seg selv man tenker på da man reiser. Jeg er av dem som mener at barn har godt av å oppleve andre kulturer, smake annerledes mat og se litt mer av verden enn stua hjemme. Men det trenger slettes ikke være masete, eller kun på de voksnes premisser.

macy skrev:

Ja og så? Når helsesøstre mener det samme er jeg enig. De dro inn barnehager også her i debatten under det som stod i Dagbladet. Jeg vet om babyer som reiser jorden rundt når de er 4-5 mnd. Jeg kan ikke vite om det er skadelig. Men hvis de mener det stresser barna så er det foreldre som må gjøre noe med dette da. Og jeg hører ikke om annet enn egenpleie, egentid og selvrealisering blant foreldre for tiden. Ikke at det er veldig galt, men en må sette noe til side når en får barn.

Herlighet, er du hjernevasket?

Sitron skrev:

Herlighet, er du hjernevasket?

Ja faktisk. Noe galt i det?

him skrev:

Slik jeg leser artikkelen sier den at det er egoistisk å ta med små barn på ferie til plasser hvor det ikke passer. Feks er India blitt en "syden-plass" nå. (Med "syden-plass" mener jeg at det er mulig å reise dit med charter), der anbefaler de så vidt jeg vet ikke å reise med små barn pga malariafaren.

Jeg leser også dette med barn under 4 år som om de ikke har spesielt glede av å reise langt som akkurat dette. De fleste små barn har ikke en gang en formening om hvor de er, og for dem er Finnland nøyaktig like eksotisk som Kaukasus. (Men det betyr selvfølgelig ikke at det er skadelig for dem å reise til Kaukasus fremfor Finnland.)

Jeg tror også det er en trend i tiden at folk er mer uerfarne når det gjelder barn generelt og spedbarn spesielt. Jeg vil nok tro at jeg var mer uerfaren og mer "tatt på senga" når det gjelder hva barn krever, kan, fordrer og trives med, enn i alle fall bestemorgenerasjonen. (Men jeg er bedre enn min egen mor som var yngst av 7 søsken og i realiteten hadde mange flere voksne rundt seg enn jeg hadde i min oppvekst. 😛 )

Vel, det er i alle fall slik jeg leser artikkelen.

Bokormen skrev:

Det er da ikke nødvendigvis kun seg selv man tenker på da man reiser. Jeg er av dem som mener at barn har godt av å oppleve andre kulturer, smake annerledes mat og se litt mer av verden enn stua hjemme. Men det trenger slettes ikke være masete, eller kun på de voksnes premisser.

For eldre barn ja, men for en baby, så tror jeg det behovet er noe oppkonstruert.

Bundbury skrev:

For eldre barn ja, men for en baby, så tror jeg det behovet er noe oppkonstruert.

Det skal jeg være enig i, jeg tror ikke babyer har det største utbyttet av å være på reisefot.

Men jeg har aldri helt skjønt dette med at det er så tungvint å ta med babyer og små barn ut av døra en tur, vi har for eksempel ofte vært på hytte uten innlagt vann, og ellers ganske enkle forhold. Begge barna var vel rundt 2 mnd gamle første gang. Ikke noe problem å varme litt vann til vasking i en vannkjele, og puppen er nå med åkke som. Det har litt med innstilling å gjøre tror jeg, og ofte er det de som aldri har prøvd selv som er mest negative. Det virker som om en del mennesker bestemmer seg for at alt er fryktelig tungvint og vanskelig å få til så snart man har satt barn til verden.

Nei men å springe i bølgene, og kose seg hele dagen sammen med foreldrene er vell også farlig det. huff. Skal til syden nå i neste uke med min gutt på 21 mnd gamle gutt. håper han klarer seg, og at han ikke blir skadet av det. hva er ikke farlig i denne verden egentlig, brød har vært farlig, poteter- dem dør du av! kjøre bil er farlig! huff. det begynner å føles som om at man ikke kan sette foten utenfor døren i frykt for at flue med rabies skal sette seg på deg å fise slik at man blir smittet. sorry men er menstruell og overtrøtt nå, og burde ha lagt meg for et par timer siden,

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article307924.ece
Denne artikkelen tar for seg samme tema, men den er litt mindre moraliserende, og mer konkret på hva som skal være galt med å ta med seg barn på lange ferier. Den var ok.

Uspesifikt helsesøstergnål om at foreldre er egoister fordi de fortsetter livene sine, blir liksom litt for platt.

Den artikkelen var noe bedre, ja. Men hvorfor skal man frata en familie sjansen til en one of a kind opplevelse, som jo et lengre opphold under permisjonen f.eks i Thailand er? Barn blir syke 7 ganger i året, sto det. Om man drar til et sted med adekvate medisinske behandlingsmuligheter, så er det jo ett fett om man får behandling der eller hos den lokale legen her hjemme.

Man gjør ting hele livet på barnas premisser, hvorfor skal man unnlate å gjøre ting på sine egne fordi man har barn? Skulle jeg unnlatt å dra på bryllup utenlands (England) kun fordi Emma fikk ørebetennelse på veien hjem? Ja, hun hadde det vondt (5 mnd) men jeg ville gjort det igjen. Man kan ikke tenke på alle hva om atte hvis. Det er farlig med det ene og det andre, jeg tror ikke et utenlandsopphold ranker så høyt i den store sammenhengen.

Jeg syns egentlig at begge artiklene er ganske unyanserte og overfladiske. Det er en ting å dra en liten tass med seg verden rundt på foreldrenes premisser, noe helt annet å legge opp til en ferie som både foreldre og barn kan kose seg på.

Jeg tror de aller fleste oppegående mennesker skjønner at man er nødt til å legge opp ferien sånn at den er tilpasset barnas behov, men det betyr ikke nødvendigvis at små barn ikke kan kose seg på en reise til "syden".

Jeg har vært vant til å reise mye hele livet mitt. Første gang foreldrene mine var på langtur med meg var jeg drøye året og som voksen nyter jeg nå godt av deres erfaringer med å reise langt med små barn.

Vi legger opp til en annen type ferie som foreldre, enn det vi gjorde som barnløse. Blant annet legger vi opp spisetidene så de er tilpasset Snupp, vi velger barnevennelige reisemål og vi velger praktiske bosteder (leiligheter, suiter eller hotellrom med balkong) som medfører at vi ikke "trenger" å holde Snupp oppe om kvelden, men kan legge ham når han har behov for å sove, uten at vi må legge oss samtidig.

Vi velger dessuten bort reisemål som krever vaksinasjoner som han er for liten til å ta, eller hvor maten kan føre mye magetrøbbel. Dette innebærer at det ikke blir Østen eller Afrika på oss på noen år, men det finnes andre morsomme steder å reise til. Lengre flyturer anser jeg faktisk som helt uproblematiske. Det er bare et spørsmål om å legge det opp på en måte som gjør at han er fornøyd.

Man trenger da heller ikke dra til Østen for å få en unik permisjonsopplevelse. De jeg kjenner som har gjort det har holdt seg til Middelhavslandene, og det har fungert helt optimalt. Å dra på lengre reiser i Østen med barn kommer vi til å spare til barna er store nok til å ha glede av en slik opplevelse. Samtidig som jeg jo har forståelsen for at folk ønsker å benytte permisjonen til å oppleve noe annerledes.

Jeg synes den siste artikkelen var temmelig krisemaksimerende også, jeg, da. Det er klart det finnes noen som reiser med barna sine på en dum og hensynsløs måte, men å fastslå at det alltid er uansvarlig å reise f.eks. til Thailand eller Mauritius med barn under fire, synes jeg er over alle støvleskaft urimelig. Om man velger et malariafritt område med god infrastruktur og godt sykehus, om man unngår den aller varmeste tida, om man sørger for solskjerming og uv-dresser og solkrem og tilstrekkelig væske og bilsikring og det hele til ungen, om man passer på god hygiene og er litt obs på hva man spiser, kan jeg ikke se hva som er galt med det. Jeg synes også det er å ta kraftig i å kalle en lang flytur for en "voldsom påkjenning" for et lite barn. (For foreldrene, derimot! )

Det er klart man må tenke og legge til rette om man reiser med små barn. Noen reisemål må man nødvendigvis sjalte ut, men hele Asia og Afrika?!

Jeg hadde ungene med til Sør Afrika da de var 4 og halvannet. De ble ikke det spor syke. Men da jeg tok Emma med til Sunnfjord, da havnet hun på sykehus i flere dager.

Konklusjon; pakk ungene inn i en plastboble til de er fire.

En liten baby trenger jo bare kroppskontakt og melk, den bryr seg vel ikke hvor den er så lenge den får det, så får foreldrene finne den løsningen som funker for dem. Noen tåler en sykehusinnleggelse på en forsikringsfinansiert Thailandsk sykehus, noen er kanskje verken språkmektige eller verdensvante nok til å finne et sted som har de nødvendige fasiliteter.

Personlig synes jeg det virker kjedelig å skulle tilbringe den tiden (for det er i løpet av fødselspermisjonen,sant?) uten noe nettverk.
Ellers har vi, som Bokormen, hatt med oss 2 mnd baby på hytte uten vann, og det har selvsagt gått strålende. Men det klaget ikke helsesøsteren på fordi det ikke virket så gøy?

Jeg synes det har vært en økende tendens til artikler med sterkt moraliseringstema mot småbarnsforeldre de siste par årene, og liker det heller dårlig. Man blir kritisert for å være for mye ute eller inne, for å like å være i permisjon, eller ikke like det, for å gå på kafe eller for å høre for lite på mødrene sine, osv. Så klart det var tid for en oppsamling med en generell "dagens mødre er ego og umodne". Er dette egentlig en del av den paralelle debatten om at utearbeidene kvinner forderver samfunnet?

For det er jo det som blir sagt, både på og mellom linjene, at de kvinnene som våger å innrømme at de ikke forsaker seg selv totalt for sine barn (eller mann) er karrierekåte egoister og tårnfrider. Og det går utover barna, må vite. Og til en visst grad funker det, tror jeg, vi er jo tross alt lært opp til å ha dårlig samvittighet.