Mannen som elsket Yngve og Kompani Orheim

Jeg syntes "Mannen som elsket Yngve" var en veldig fin bok, selv om jeg ikke er oppvokst i Stavanger akkurat. Jeg likte ikke så godt "Kompani Orheim". Den var litt treg i forhold, kan man vel si, men jeg leste hele tiden med et håp om at det skulle ta seg opp.

Kristin skrev:

Nei, men han kom visst flyttende fra Karmøy på vgs, akkurat som Yngve.

hmmm trodde han kom til Stavanger først senere jeg..
Gikk ikke han på gymnas i Haugesund da 😉


Mannen som elsket Yngve er utrolig bra uansett.. Men det har kanskje noe med om man er fra den kanten ja 😎

mandarin skrev:

hmmm trodde han kom til Stavanger først senere jeg..
Gikk ikke han på gymnas i Haugesund da 😉


Mannen som elsket Yngve er utrolig bra uansett.. Men det har kanskje noe med om man er fra den kanten ja 😎

Min mann påsto at han gikk på gymnas i Stavanger.

Jeg slukte "Mannen som elsket Yngve", selv om jeg ikke har noe forhold til Stavanger. Jeg synes boka var søt og litt trist. Pluss at jeg fikk fylleangst bare av å lese om hovedpersonens fyllekule på slutten av boka. Jeg gjenopplevde plutselig mange fæle fylleopplevelser fra ungsomstida, så akkurat der tror jeg Renberg traff spikeren skikkelig på hodet.

Jeg har derimot ikke spesielt lyst til å lese Kompani Orheim, uten at jeg helt vet hvorfor. :selvransaker:

Divine skrev:

Jeg har derimot ikke spesielt lyst til å lese Kompani Orheim, uten at jeg helt vet hvorfor. :selvransaker:

samme her 😕

Kompani Orheim var litt sår å lese synes jeg. Men synes absolutt den var verdt å lese. Kjente at jeg fikk vondt av hovedpersonen mens jeg leste.

Divine skrev:

Jeg har derimot ikke spesielt lyst til å lese Kompani Orheim, uten at jeg helt vet hvorfor. :selvransaker:

Jeg har ombestemt meg. Bestevenninna mi leser den nå. Hun sier den er utrolig gripende og hun klarer ikke legge den fra seg, så nå tror jeg at jeg skal prøve å få lest den likevel.

Jeg elsker begge disse bøkene, og da særlig Kompani Orheim, som var både gjenkjennelig og rørende. Tror det er en fordel å være på omtrent samme alder som hovedpersonen (som er født i -72), da finner en veldig mange morsomme referanser til ens egen oppvekst.

Har tidligere prøvd meg på Tore Renbergs Renselse, men der parkerte jeg etter omtrent 50 sider, gitt. Det ble for tungt. Jeg har større sans for de to bøkene om Jarle, som er mye mindre oppstyltet.

Drar frem denne gamle tråden som jeg jo har skrevet i en gang for lenge siden. Nå har jeg lest Kompani Orheim, mange år etter at jeg leste Mannen som elsket Yngve.

Jeg ble skikkelig grepet av Kompani Orheim. Jeg levde meg så veldig inn i opplevelsene til alle hovedpersonene. Den var så gripende, det er virkelig ikke ofte jeg får tårene til å trille! En flott bok. 🙂