Kommer jeg aldri til å lære å løpe?

Jeg har løpt - trodde jeg - i noen år. Litt til og fra. For 5-6 år siden kunne jeg løpe 7 km sammenhengende i en nokså flat løype langs asfalt- og grusveier, det tok en times tid og jeg ble egentlig aldri raskere uansett hva jeg gjorde. Etter det har det gått litt nedover pga. diverse vondter som alltid kommer tilbake.

I tillegg har jeg nå skjønt at jeg aldri har løpt, jeg har jogget eller til og med bare "tuslet" (http://www.ingridkristiansen.com/2016/06/16/12755/).

Jeg har, for å prøve å pådra meg mindre smerter etter "løping", fått innspill på løpeteknikk og derav tips for å lære å løpe på forfoten. Det går (gikk) egentlig fint, og til å begynne med fikk jeg mindre vondt både i fot og hamstrings. Jeg har startet utrolig rolig, bestemt meg for å følge programmet som ligger et stykke nede på denne siden, og som ser slik ut:

1. 10mins (Run 1/Walk 1) x 5
2. 15mins (Run 2/Walk 1) x 5
3. 20mins (Run 3/Walk 1) x 5
4. 25mins (Run 4/Walk 1) x 5
5. 30mins (Run 8/Walk 2) x 3
6. 35mins (Run 10/Walk 1:40) x 3
7. 40mins (Run 12/Walk 1:20) x 3
8. 45mins (Run 14/Walk 1) x 3
9. 50mins (Run 15/Walk 1:40) x 3
10. 55mins (Run 17/Walk 1:20) x 3
11. 60mins (Run 19/Walk 1) x 3
12. Run 60mins

Tanken er å lære å løpe på fremfoten med mål om ikke alltid å få vondt når jeg trener jevnlig, som sagt, ikke å bli barfotløper eller noe sånt. Jeg har gjort hvert trinn i flere treningsøker før jeg har gått til neste trinn og jeg har trenet styrke for føtter, ben og rumpe parallelt og mer kondisjon på romaskin og ellipsemaskin, jeg ønsker virkelig å få til dette. Jeg er fortsatt ikke lenger enn på trinn 3, altså hvor jeg løper 5 x 3 minutter. Jeg har aldri kunnet gi maks fordi uansett hvor rolig jeg tar det, uansett hva jeg gjør, så ender jeg alltid med vondter og kommer meg aldri videre. Men det vil jeg nå.

Men hva skjer? Etter 3-4 uker kommer vondtene i hamstrings og hofta tilbake. Og jeg klarer ikke hverken å løpe "der jeg er" i programmet, eller noe annet. Rykk tilbake til start. Jeg er fortsatt bare en "tusler". Jeg kommer ikke videre. Jeg lærer aldri å løpe. Hvorfor? Hva er galt med meg?

Og uansett hvor mye jeg trener, hvordan jeg trener, uan-f***-sett så blir jeg ALLTID støl. Alltid. Why? Uansett hvor mye jeg løper, hvor ofte, hvor langt, så har jeg alltid puls på 170 selv om jeg løper laaaaaangsomt. Hva feiler det meg?

Dette var mye syting, men jeg er helt fortvilet nå. Jeg vil kunne løpe. Jeg liker å løpe. Jeg vil kunne ta meg en tur på 5-10 km i skogen uten å ha vondt i føtter og hamstrings. Jeg trenger ikke løpe kjempefort, men jeg vil løpe.

Jeg tror du vil ha godt av å gå. MYE. Så gå over til å løpe. Jeg har aldri fikset å løpe, men da jeg gikk en mil om dagen en lang periode, så var det lett å begynne å løpe. Ikke det at jeg løp mye, men jeg merket at det var en lett overgang.

Hvor viktig er det å løpe da? Hvis det gjør vondt? Er det virkelig viktig for deg må du vel få noen til å se på teknikk og sko vil jeg tro.

Strekker du? Trener du kjernemuskulaturen og ryggen og hoftene?

Det er aldri lurt å trene ensidig heller. Bør ha variasjon og uttøying, stretching av hofta og korsryggen. Eller yoga hvis du vil. Jeg blir også irriterende støl, det var ikke sånn da jeg var ung. Men det får så være, når neste økt er påbegynt og igang så er det greit. Tredemølle og asfalt er hardt for kroppen. Det anbefales å løpe i skogen, og å bruke incline på tredemølle, minst 2 sier PT.

JEg har gitt opp, sykler istedenfor. Men savner å kunne ha en treningsform som bare krever joggesko. Å gå raskt resulterer bare i benhinnebetennelse.

Joika skrev:

Jeg tror du vil ha godt av å gå. MYE. Så gå over til å løpe. Jeg har aldri fikset å løpe, men da jeg gikk en mil om dagen en lang periode, så var det lett å begynne å løpe. Ikke det at jeg løp mye, men jeg merket at det var en lett overgang.

Jeg går ganske mye allerede. Jeg kan gå langt, i sommer gikk jeg for eksempel 12 mil på 6 dager med lengste dagsetappe på 3 mil, med nesten 10 kg ryggsekk. Men det er et stykke igjen til jeg rekker å gå en mil om dagen, er jeg redd.

Katta skrev:

Hvor viktig er det å løpe da? Hvis det gjør vondt? Er det virkelig viktig for deg må du vel få noen til å se på teknikk og sko vil jeg tro.

Det er viktig. Men ikke for noe annet en at jeg har lyst til å kunne løpe. Og ikke "tusle", men løpe. Jeg har fått hjelp med teknikken, og løper på sko med relativt lite såle nettopp fordi teknikken er å lande på forfoten.

Tallulah skrev:

Strekker du? Trener du kjernemuskulaturen og ryggen og hoftene?

Strekker, ikke så mye, bare litt. Hoftebøyere og hamstrings/rompa. Trener kjerne, har gjort det i et års tid. Har også for ca 4 uker siden fått hjelp med øvelser for å styrke hofte og ben.

Lavender skrev:

Det er aldri lurt å trene ensidig heller. Bør ha variasjon og uttøying, stretching av hofta og korsryggen. Eller yoga hvis du vil. Jeg blir også irriterende støl, det var ikke sånn da jeg var ung. Men det får så være, når neste økt er påbegynt og igang så er det greit. Tredemølle og asfalt er hardt for kroppen. Det anbefales å løpe i skogen, og å bruke incline på tredemølle, minst 2 sier PT.

Jeg har brukt helning på 1 stort sett når jeg prøver å holde litt fart og trene forfotteknikk. Da løper jeg foreløpig på 9 km/t, men det er såpass fort at det blir intervalltrening med 5 x 3 minutter. Andre som løper løper i en time på 10 km/t, eller intervaller på 12-15 km/t og sånt. Med tanke på hvor mye jeg har løpt i perioder er det helt ufattelig at jeg ikke klarer å løpe en mil på en time en gang. :-(

Isprinsessen skrev:

JEg har gitt opp, sykler istedenfor. Men savner å kunne ha en treningsform som bare krever joggesko. Å gå raskt resulterer bare i benhinnebetennelse.

Det er nettopp det - å kunne ta på seg joggeskoene og bare løpe seg en tur, eller opp på en liten fjelltopp eller noe sånt. Vi småløp/jogget/tuslet opp på noen kommunetopper i Vestfold i fjor, med det resultat at jeg var helt kadaver etterpå hver gang. Det må da være mulig å trene seg opp til å klare sånt?

Det jeg blir så lei meg og sint over er at det virker som det ikke er mulig å komme over kneika og bli en løper. Enten går det utrolig sakte i all evighet (en av mine kolleger går fortere enn jeg "løper" hvis jeg skal løpe en stund), ellers så får jeg diverse vondter hvis jeg prøver å øke treningen litt med intervaller eller lignende også må jeg gi meg uansett. Det må da være mulig å lære dette???

Sprekpodden har en ny podcast ute nå, om belastningsskader. Verdt å høre på. Der har eksperten en del synspunkter på løping, og sier også litt om dedikasjonen som kreves for å trene opp igjen ben etter skader, som er betydelig arbeid. Og ikke minst hvor sakte man skal øke treningsmengden. Ellers så er det jo den evinnelige masingen om styrketrening da, styrke lår og legger, kupert og variert underlag osv. Men alt det har du jo hørt før.

Pepper Lemon skrev:

Sprekpodden har en ny podcast ute nå, om belastningsskader. Verdt å høre på. Der har eksperten en del synspunkter på løping, og sier også litt om dedikasjonen som kreves for å trene opp igjen ben etter skader, som er betydelig arbeid. Og ikke minst hvor sakte man skal øke treningsmengden. Ellers så er det jo den evinnelige masingen om styrketrening da, styrke lår og legger, kupert og variert underlag osv. Men alt det har du jo hørt før.

Jo, jeg har hørt det før, men jeg driver jo på for meg selv så jeg vet jo ikke om jeg forstår alt riktig. Og hvor sakte er sakte, liksom. Er det å øke fra 5 x 1 min til 5 x 3 min på en måned sakte nok? Og hvis det er det, hvorfor får jeg allikevel vondt da? Må jeg la være å løpe til alle vondter er vekk ( :-( ) også begynne på 1 minutt igjen og ligge der i en evighet? Da kommer jeg til å kunne løpe en halvtime når jeg blir pensjonist.

Er det løpeteknikken som ergrer deg mest eller farten? Tror jeg har lest om Ingrid Kristiansens fartsdefinisjoner før et sted, og etter mitt skjønn er hun altfor «streng». En middelaldrende kvinnelig mosjonist (som meg selv) kan ikke operere etter de samme klassifikasjonene for fart som en unggutt på 20 år. Det er jo fartsmessig store genetiske forskjeller mellom damer og menn, sånn generelt sett.

Tror jeg «forsket» litt på dette ved å studere resultatene fra Sentrumsløpet et år, sånn midt på treet på listene, og det skiller i snitt nesten 10 minutter per mil mellom kvinner og menn. Om en mann løper 10 km på 50 minutter, altså i 12 km/t, bruker en tilsvarende plassert dame rundt 60 minutter - 10 km/t. Jeg er ikke med på at de driver med hver sin idrett av den grunn. Det er slett ikke alle som kommer godt under timen på mila, altså. Jeg har løpt 3-4 ganger i uka i over 25 år, og gidder sjelden å holde såpass høy fart. De aller, aller fleste turene mine er rolige, og særlig nå i vinter med det veldg vanskelige føret vi har hatt. Men jeg aksepterer at jeg i hovedsak er en jogger, da - en som sleper seg bortover, slik Kristiansen så malende beskriver det.

banana skrev:

Jo, jeg har hørt det før, men jeg driver jo på for meg selv så jeg vet jo ikke om jeg forstår alt riktig. Og hvor sakte er sakte, liksom. Er det å øke fra 5 x 1 min til 5 x 3 min på en måned sakte nok? Og hvis det er det, hvorfor får jeg allikevel vondt da? Må jeg la være å løpe til alle vondter er vekk ( :-( ) også begynne på 1 minutt igjen og ligge der i en evighet? Da kommer jeg til å kunne løpe en halvtime når jeg blir pensjonist.

Nå er det det han forklarer i podcasten da. Jeg husker ikke tallene helt, men lurer på om han sa maks 10 % økning per ... uke? Og sånn in general sa han at man burde trene andre ting hvis man har vondt, til man er helt bra, slutter å få vondt. Og at løping er verstingen. Deprimerende, men sant. Og dette med variasjon i underlag da.

Det høres veldig frustrerende ut. Jeg har vært til og fra løping hele livet pga IT-band/løpekne og det som har holdt meg stabilt løpende i over to år nå er mye mer styrketrening enn tidligere og en foamrulle som masserer ut vondter i hofte og rumpe. Har du testet noe sånt?

Jeg tror jeg hadde gitt opp det prosjektet var jeg deg. Men jeg har selv gitt opp løping fordi jeg får vondt i hoftene. Turgåing i annet enn kupert terreng blir det og minimalt med. Det er dumt selvfølgelig, men jeg syns ikke det er verdt å styre med å få til løping når jeg bare får vondt av det. Det er jo tross alt mange andre måter å holde seg i form på.

Bluen skrev:

Er det løpeteknikken som ergrer deg mest eller farten? Tror jeg har lest om Ingrid Kristiansens fartsdefinisjoner før et sted, og etter mitt skjønn er hun altfor «streng». En middelaldrende kvinnelig mosjonist (som meg selv) kan ikke operere etter de samme klassifikasjonene for fart som en unggutt på 20 år. Det er jo fartsmessig store genetiske forskjeller mellom damer og menn, sånn generelt sett.

Tror jeg «forsket» litt på dette ved å studere resultatene fra Sentrumsløpet et år, sånn midt på treet på listene, og det skiller i snitt nesten 10 minutter per mil mellom kvinner og menn. Om en mann løper 10 km på 50 minutter, altså i 12 km/t, bruker en tilsvarende plassert dame rundt 60 minutter - 10 km/t. Jeg er ikke med på at de driver med hver sin idrett av den grunn. Det er slett ikke alle som kommer godt under timen på mila, altså. Jeg har løpt 3-4 ganger i uka i over 25 år, og gidder sjelden å holde såpass høy fart. De aller, aller fleste turene mine er rolige, og særlig nå i vinter med det veldg vanskelige føret vi har hatt. Men jeg aksepterer at jeg i hovedsak er en jogger, da - en som sleper seg bortover, slik Kristiansen så malende beskriver det.

Men det er jo akkurat det at hvis jeg hadde klart å komme opp i 10 km/t noen sinne, hvis jeg hadde hatt et håp om å komme ditt, ja da skulle jeg heist flagget til topps og invitert hele byen på fest. Men det er akkurat det, jeg klarer ikke en gang å komme til et punkt hvor jeg f.eks. klarer å løpe 8 km/t i en time.

Pepper Lemon skrev:

Nå er det det han forklarer i podcasten da. Jeg husker ikke tallene helt, men lurer på om han sa maks 10 % økning per ... uke? Og sånn in general sa han at man burde trene andre ting hvis man har vondt, til man er helt bra, slutter å få vondt. Og at løping er verstingen. Deprimerende, men sant. Og dette med variasjon i underlag da.

Jeg får se om jeg finner ut hvordan jeg hører på dette.

Primrose skrev:

Det høres veldig frustrerende ut. Jeg har vært til og fra løping hele livet pga IT-band/løpekne og det som har holdt meg stabilt løpende i over to år nå er mye mer styrketrening enn tidligere og en foamrulle som masserer ut vondter i hofte og rumpe. Har du testet noe sånt?

Foamrulle? Aldri hørt om. Har du et bilde eller en link så jeg ser hva det er?

frukt skrev:

Jeg tror jeg hadde gitt opp det prosjektet var jeg deg. Men jeg har selv gitt opp løping fordi jeg får vondt i hoftene. Turgåing i annet enn kupert terreng blir det og minimalt med. Det er dumt selvfølgelig, men jeg syns ikke det er verdt å styre med å få til løping når jeg bare får vondt av det. Det er jo tross alt mange andre måter å holde seg i form på.

Joda, men jeg har bare så lyst til å kunne løpe. Jeg holder meg jo i form på mange måter, jeg går lange turer i skog og fjell, jeg trener styrke og "løper" orientering. Men jeg ønsker så inderlig å kunne løpe orientering, og ikke gå 80 % av tida fordi jeg ikke klarer å komme meg over en eller annen kneik i formen.

Foamroller:


Finnes mange instruksjoner på hvordan bruke den til å massere med på Youtube.

Nå er det jo sånn at ikke alle mosjonsformer passer for alle. Noen har kanskje ikke kropper bygget for løping, samme hva? Det er definitivt en masse idretter min kropp ikke er bygget for.

Da jeg begynte å kjenne på løpevondter som kom og gikk, så brukte jeg en løpe-PT en periode. Hun er enormt flink, og jeg har vært skadefri siden, men fyttikatta som det koster. (Mira Cranner på Driv på Skøyen i Oslo). Hun gikk helt tilbake til start og trente tøyelighet og styrke på de viktigste stedene.

Jeg tror du vil finne mye av det samme om du finner et "yoga for runners" program og et "strength for runners" program og følger det slavisk mens du veeeldig langsomt øker treningsmengdene.

Får du i deg nok næring? Aminosyrer/proteiner, mineraler (særlig magnesium), jern, vitaminer? Sunt fett? Det er kjempeviktig!

Det er også en app som er fin, som heter Skadefri. Den viser ulike øvelser å gjøre, hvor du velger etter om du har vondt i knær, ankel, legg osv.

Pepper Lemon skrev:

Det er også en app som er fin, som heter Skadefri. Den viser ulike øvelser å gjøre, hvor du velger etter om du har vondt i knær, ankel, legg osv.

Skal se på den. Og håpe ( ) at den kan gi råd til ei som har ei særdeles vond skulder, samt problemer med hæl og hamstrings. På tross av helt moderat trening.

Har funnet frem Sprekpodden, i allefall.

Det høres ut som om du veldig raskt får vondter når du løper. Det er det første jeg ville gjort noe med om jeg var deg, fordi vondter ofte er det som ødelegger kontinuitet i løping. Finn en fysioterapeut som er god på idrett og få en skikkelig undersøkelse der du får kartlagt dine weak links og om det er noe med kroppen din som gjør at du lett får smerter. Fysioterapeuten bør i ettertid sette opp et styrkeprogram som tar utgangspunkt i svakhetene dine. Styrketrening er utrolig viktig for løpere mtp skadeforebygging samt det å løpe teknisk godt også når man er sliten. Vedkommende kan også vurdere om det er noe med løpsteknikken din som gir smerter. God styrke vil ofte gi bedre teknikk. Tøying må også til.
Riktig kosthold er som Polyanna nevner også veldig viktig. Og søvn! Masse søvn!

Når det gjelder pulsen din - når du har 170 i puls som du sier du får med en gang du begynner å løpe, oppleves det som tungt? Hvis ikke, kan det være at du har veldig høy makspuls og derfor ikke ligger spesielt høyt i puls likevel.

Hvis du virkelig vil forsøke å bli en løper, ville jeg vurdert å bruke en PT til å lage et opplegg hvis jeg var deg.

Det å løpe 10 km på en time er det for øvrig faktisk mange som ikke klarer selv om de trener i åresvis. Menn løper i snitt 11% raskere enn kvinner på alle distanser, det må også tas hensyn til når man leser om definisjoner på løping.

Synnemor skrev:

Det å løpe 10 km på en time er det for øvrig faktisk mange som ikke klarer selv om de trener i åresvis.

Jepp. Jeg har nå løpt fast flere økter per uke i cirka ti år. I fjor hadde jeg tre–fire økter i uka tilrettelagt av PT. De fleste øktene var tempoøkter. Jeg klarer likevel bare 10 km på under en time på sommerføre, relativt flat mark og asfalt. Og det må være en god dag. Jeg sier likevel at jeg "løper". Jeg "jogger" ikke når jeg er oppe i det tempoet der, altså.