Farge, eller ikke farge, det er spørsmålet /stua/

Det som hadde vært dødskult hadde vært en skikkelig "mural" på den ene veggen.

...

De kan tapetpoope i kor.

Har du sett denne?

http://www.wallpapermatch.com/no/kolleksjon-new-contemporary/tapet-66/2014/

Ja, den er nydelig! Men spørs om husets yngste medlem er enig. Jeg bestilte en tapetprøve av gullpalmer på midnattblå bakgrunn, og han sa "mamma, vi kan ikke ha den. Det kommer til å se ut som vi bor i India".

Gullpalmer og midnattblått, kanskje det er det vi skal ha på soverommet? Har du link?

Litt for 1001 natt for soverommet her, dessverre.

Regner med at du så ananasene fra samme sted?

http://www.barnebygates.com/product/pineapple-wallpaper/?attribute_pa_colour=charcoal

Ja!

Den er helt fantastisk, og har Tally over hele seg. Hva sier høvdingen? Fortsatt doom of darkness?

Ja, litt. Men jeg får lov. Jeg vil dog at i skal være enige, og er litt bekymret for fargeekteheten. Jeg tror jeg skal se etter noe mer fargerikt.

Det viser seg at noen FPere er enige med Høvdingen om at den sorte tapeten kan bli The black hole of doom!

Han vil generelt ha lysere vegger. Jeg ser poenget. Selv om St. Pauls Blue er så fi-hi-hin.

Problemet med leiligheten er at man ikke kan male ett rom uten å ha med seg det neste, fordi man ser både gang og stue fra kjøkkenet, og omvent fra stua.

Jeg tror jeg har landet på en syrlig, veldig lys mintgrønn til kjøkkenet. Og da må jeg finne noe som matcher til stua og gangen, men som allikevel ikke er altfor likt. Også vil jeg så gjerne ha noe gult.

Hvorfor skal det være så vanskelig da!

Ynnsjyll. Den blå var vidunderlig, da. Og så tror jeg at om det hadde vært litt mer spark&glitter i svalene, så hadde det ikke blitt doom.

Maverick skrev:

Ynnsjyll. Den blå var vidunderlig, da. Og så tror jeg at om det hadde vært litt mer spark&glitter i svalene, så hadde det ikke blitt doom.

Men det er mest sparkling i svalene på den svarte.

Tallulah skrev:

Men det er mest sparkling i svalene på den svarte.

Hvis dere setter opp noe ordentlig belysning PÅ veggen blir det ikke doom. Foreslå en trosse i taket med noen profiler og parkanner?

Jeg har ikke lest hele tråden. Men leste begynnelsen og ser vi har samme stil og mye samme farger. Jeg skal ta det røde kjøkkenet mitt nå og male det ferskenrosaorange. Det kommer til å bli fint til det grå og petroleumsfargede jeg allerede har. Og resten av kjøkkenet er svart. Jeg har ikke enda helt funnet nyansen for denne ideen ble klekket i helgen, men altså. Ferskenrosaorange.

Jeg liker veldig godt den gulfargen som heter "spontan"
Den er den gule på bildet her.

Vi er jo ikke kjent for å bestemme oss kjapt, da. Nå ser det ut som vi har landet på å ta utgangspunkt i fargekartet Verner Panton utviklet, samt de klassiske Bauhaus-fargene. Jada, nerdete, I know. Sånn går det når man er et par som feiret når sønnen endelig lærte om Ittens fargesirkel på skolen. I luv Itten.

Her ser dere Mira-X-systemet til Panton:




Siden vi har mye møbler i teak, som attpåtil er trukket i litt skitten-rust-rød ull og konjakkfarget lær, så kan vi gå tvers over fargesirkelen og finne de litt støvete blåtonene som matcher.

Vi har nok ikke tenkt til å falle helt i fargebøtta slik som Panton selv, det tror jeg kan bli litt slitsomt i hverdagen, men det er utrolig interessant å lese fargeteori. Og det gjør det lettere å få rommene til å henge sammen. Jeg har fundert veldig på kjøkkenet, og hvordan få det til å henge sammen med resten. Hvorfor vil jeg har knallgult eller saftig mint der, egentlig? Hvorfor ikke noe mer støvete, slik som med resten? Jeg tror kanskje det har med oppfattelsen av friskhet og hygiene å gjøre? Det er også det eneste rommet i huset uten andre farger som spiller inn. Skapene er hvite, og det er nesten ingen løse møbler der inne. Fargen på veggen blir derfor rommets identitet, i mye større grad enn på stua, hvor veggen skal være et backdrop eller et lerret for resten. I tillegg er det knyttet til barndommen. Mine klareste minner er knyttet opp til når jeg syns noe var vakkert. Da jeg fant mormors dyprde lebestift fra femtitallet, den lilla silkekjolen fra førtitallet som jeg fikk lov til å kle meg ut i og ikke minst; minnet om en turkis kopp på mine besteforeldres femtitallskjøkken sammen med dyprøde grytekluter.

Bauhaus og Itten går jo hånd i hånd, Ittens fargehjul er jo egentlig hans forståelse av Bauhausfargene. Han underviste på Bauhausskolen i nettopp fargeteori. Klassisk Bauhaus er ikke like subtil og elegant som Panton, det er mye knallfarger, men det er også bakgrunnen for all moderne fargelære.

I tilegg var jeg på boligmessa i går, og møtte en fargehandler som selger økovennlig, diffusjonsåpen maling (norsk og svensk produsert), linoljemaling og hadde god oversikt over historiske farger og malingstyper. Han hadde også damper for å fjerne den kjipe malingen på kjøkkenet, og kunne komme på befaring for å se hva som er best å gjøre ift. stria på stua.

En av forandlerne av Farrow & Ball var der også, men hun var mer opptatt av å snakke med par på sin egen alder, enn en jypling som meg. Men det er virkelig NYDELIGE farger. Så nå må jeg se om duden på Vålerenga med de historiske fargene kan mikse dem til meg.

OK, nerderambling, sikkert ikke så interessant for dere.

Tvert imot, veldig interessant. Og mye fine farger i det fargekartet! Må lese mer.

Åh, den skittenblå der høres himmelsk ut sammen med møblene deres.