Blir du grinete om du ikke får mat ofte nok/tidsnok?

Blir eit troll uten like. Ikkje særlig hyggelig med andre ord.

Mat går greit. Sjokolade derimot.

Ja. Det blir verre og verre også...

Eg blir veldig motlaus og stressar for den minste ting. Går det endå ein halvtime utan mat, så begynner eg å kaldsvetta og skjelva lett. Jepp, eg passar på blodsukkeret. Sonen min blir ei lita ugagnskråke, og veldig sensitiv for kritikk!

Jeg blir sur, slem og irrasjonell, faktisk.

Det er ikkje få gongar mannen min har tatt meg i handa, leida meg inn på kjøkkenet, såtte meg ned på ein stol og servert meg ei skive eller tre. Eg blir mega hissig og rett og slett grinete når eg ikkje et ofte nok. Storebror har også arva denne egenskapen.. Det er egentlig ganske forferdelig

Huff, ja!

Grinete er vel egentlig et resultat av det fysiske ubehaget jeg får når det går mer enn 3-4 timer mellom måltidene. Jeg blir direkte dårlig når blodsukkeret er for lavt. Jeg får vondt i hodet, blir uvel og føler meg dorsk og dårlig.

safran skrev:

Grinete er vel egentlig et resultat av det fysiske ubehaget jeg får når det går mer enn 3-4 timer mellom måltidene. Jeg blir direkte dårlig når blodsukkeret er for lavt. Jeg får vondt i hodet, blir uvel og føler meg dorsk og dårlig.

Samme for meg egentlig, jeg blir svimmel og rar, og da er jeg jo ikke noe hyggelig. Direkte sur blir jeg ikke, men jeg kunne nok bli det før da blodsukkeret var mer ujevnt (nå er det ganske stabilt og jeg spiser jevnlig). Store deler av familien min er sånn, så det var veldig festlig sist vi var på tur sammen og far, søstre og jeg hadde lavt blodsukker samtidig... En lærer seg heldigvis teknikker for å holde det i sjakk. Nødmat i vesken er et must for meg! 🙂

Nope. Jeg kan glemme å spise over laaaang tid, det virker svært lite inn på humøret. Ev. mangler jeg selvinnsikt.

Jeg var sikkert sulten den dagen jeg fikk nicket mitt.

Ja, enkelt og greit.
Mannen kjenner meg godt og sier nå, kanskje du skal spise litt snart....

Jeg tror ikke jeg forandrer meg om jeg ikke er ekstremt sulten.

Nei, jeg kan gå ganske lenge uten å spise. Men jeg får hodepine og sånt etter hvert.

Ja, jeg blir gretten, ilter og oppfarende når jeg ikke får mat i rett tid.

Jeg blir grinete og slem, ikke bare av lavt blodsukker, men også om jeg er for varm eller kald eller må på do. Jeg misliker meg selv intenst når det først går opp for meg hvor irrasjonell og slem jeg blir, problemet er at jeg ikke merker det selv før det er for seint. Når jeg er aleine glemmer jeg å spise, for jeg merker ingen sultfølelse. Jeg har etter hvert lært å merke signaler litt før, så det hender mannen blir advart før det smeller, i det han kommer hjem og jeg tar meg selv i å være irritert uten grunn. "Jeg er sur, jeg må sikkert ha noe mat snart." Mannen har etter hvert lært seg til at det er lurt å fore meg ofte, at man har med noe spiselig på bilturer som varer mer enn en time, og at handleturer må inneholde matpause.

Grinete? Njanei. Ekstremt sur og sint, med null antenne og hissigere enn en kinaputt? Åh, jada! Lavt blodsukker er ikke noe for meg, nei.

Ja, det gjør jeg. Og jeg blir helt ukritisk til mat. Å handle matvarer i denne tilstanden har ført til at jeg har kommet hjem med diverse svære kaker, flere pakker kjeks og sjokolade, hurtig-mat ol i store mengder. I min "normal tilstand" er dette ting vi vanligvis styrer unna i hverdagen. Men når jeg er sånn har jeg ingen problemer med å forsvare jumbo-pakker av diverse digg. Bare må ha det!

Ikkje sur og grinete, men frykteleg ukonsentrert og virrete.

Divine skrev:

Jeg har skikkelig meltdown når jeg er sulten. Mannen min, derimot, synes at sult er en nøytral følelse. Han kjenner at han er sulten, men passer det ikke å spise da, så kan han godt vente en time eller to. Det kan IKKE jeg. :sult skaper monstre:

Jeg er akkurat som din mann.
Jeg kan tenke "nå bør jeg spise", og så finner jeg på et eller annet, og så har det plutselig gått 2 timer siden jeg tenkte tanken.
Ikke merker jeg det veldig på humøret heller.