Og der var jeg redusert til Mrs gitt...

Dette er første julen som ektefolk, og de siste dagene har julekortene fra familien i England begynt å strømme inn. Der hvor mannens og mitt navn har stått sammen med en skråstrekhar jeg nå "forsvunnet" og blitt erstattet med Mr & Mrs John Doe.

Ikke akkurat noe stort problem, men litt komisk, spesielt siden jeg heller ikke har hans etternavn.

Hehe, nå er du ikke et selvstendig individ lengre.

Det har jeg litt småangst for, å bare eksistere som et vedheng til min mann.

Ja, jeg synes jo ikke det er stas akkurat. Men mannens familie er gammeldagse, og jeg synes egentlig ikke det er verdt å gjøre noe stort nummer ut av det. De synes jeg er sær nok som det er, tror jeg.

For å være helt ærlig så tror jeg at de går ut i fra at jeg nå har byttet til hans etternavn, og jeg tror heller ikke mannen har gjort noe nummer ut av at jeg ikke har det (han er litt når det gjelder akkurat det, men har ikke så mange gode argumenter, i motsetning til MOI! ).

Slike kort har jeg fått i snart 10 år (og nei, jeg heter ikke "mannens navn" og i hvert fall ikke "fru mannens hele navn".

Jeg skal innrømme at det plager meg veldig lite. Vi får skrive det på kontoen for rare utlendinger og deres vaner.

I Spania er det slik at ektefellene beholder sine etternavn, mens barna da får et etternavn fra hver av foreldrene.
Et veldig tungvint system egentlig, da det ikke alltid er så lett å spore opp folk. Jeg mistet kontakten med min bestevenninne for 9 år siden, og siden hun bodde hos foreldrene sine så måtte jeg vite deres etternavn for å finne venninnen min. Jeg visste jo bare venninnen min sine etternavn, og at hun hadde et fra hver av foreldrene. Det tok meg 8 år å finne henne og da bor hun i en så liten øy som Mallorca. Det viste seg at de bare hadde flyttet til nabobyen som da er ca 15 min med bil, men det krevde en god del detektivarbeid å finne henne. Gjensynsgleden var stor da jeg endelig fant henne i fjor, og nå har vi e-postadresse, telefonnummer +++ for å være sikker på at det ikke skjer i gjen.

Vi får ofte julekort fra "perifere" venner som ikke har fått med seg at jeg har beholdt pikenavnet mitt (ikke tatt mannens etternavn) da vi giftet oss (for 5 år siden). Tro meg, det flisespikker jeg på. Etter jeg er ferdig med dem er de ikke i tvil om hva jeg heter.

*Rødstrømpe og eget individ*

De vi får julekort fra skriver endten navnene våre eller bare etternavnet.
Nå har jeg tatt mannens etternavn og beholdt pikenanet mitt.
Gubben er ikke like glad for den, men overlever siden navnet hans er sist, og ungene har det samme som meg. Eldstemann fikk det siden vi ikke var gift når han ble født.
Men det er værre når jeg skriver familien O**** T*****.
Den er ikke mannen min glad i or han heter ikke O****.
Den lukker jeg ørene glatt for, siden det er veldig sjeldent jeg skriver det.
Stort sett skriver jeg under med alle navnene våre på julekort og pakkelapper

Jeg fniste litt i fjor da vi opplevde det samme. Jeg har heller ikke hans etternavn. Så vi lurer litt, da. Vi er jo ikke Mr. and Mrs. Smith, men jeg er heller ikke Mrs. Nordmann, så da MÅ jeg vel være Ms. Nordmann? Siden jeg verken kan kalles Mrs. eller Miss. For Mrs. er du vel formelt sett kun dersom du har tatt ektemannens navn, eller? Og Miss er jeg i alle fall ikke ...

Svigerfamilien min i England har IKKE svaret. De kjente jo ikke til problemstillingen en gang.

Blå skrev:

"fru mannens hele navn".

Jeg bodde hos en ganske kul familie i USA da jeg var utvekslingsstudent der for snart 20 år siden. De var på mange måter konservative, men det hendte titt og ofte at Mom sendte høflige brev hvor hun takket for henvendelsen, men hun ville bare gjøre oppmerksom på at hun ikke het Kenneth og ikke var hun villmarksoppsynsmann heller. Hun het derimot Marg og var husmor. Bare sånn at de fikk ryddet opp i arkivet sitt.

annemede skrev:

Det har jeg litt småangst for, å bare eksistere som et vedheng til min mann.

Det skjer jo ikke om du ikke tillater det selv. At det kan forekomme på papir en gang i ny og ne er da noe helt annet.

Jeg er jo så sær at jeg har mannens etternavn jeg. Men jeg liker ikke å være Fru (helenavnet). Jeg stusset over at Mrs Thatcher aldri ble kalt Mrs Dennis Thatcher....

Jeg får fremdeles julekort med min x-samboers etternavn på til meg jeg.... Og kortet er bare til meg da de har greid å få med seg at jeg har vært singel i 25 1/2 år 🙄

Kaz skrev:

Og der var jeg redusert til Mrs gitt...

😛 Velkommen etter...!

PS! Det er mye enklere å skrive julekort til ektefolk, for da skriver jeg bare til: familien Xx.

Divine skrev:

Jeg bodde hos en ganske kul familie i USA da jeg var utvekslingsstudent der for snart 20 år siden. De var på mange måter konservative, men det hendte titt og ofte at Mom sendte høflige brev hvor hun takket for henvendelsen, men hun ville bare gjøre oppmerksom på at hun ikke het Kenneth og ikke var hun villmarksoppsynsmann heller. Hun het derimot Marg og var husmor. Bare sånn at de fikk ryddet opp i arkivet sitt.

Helt herlig! 😎

Ja, trodde du noe annet?

Far og jeg er ikke gift(og de vet de aller fleste pga noen morsomheter i forb. med et bryllup), så vi har vært vårt etternavn.
Alikevel kommer det post hvor det står herr og fru.

Eldstemann kom inn med postem en dag og sier;
mamma, har du giftet deg?
Hva sa du?
Det sto nemlig Gullet og far Hxxx.

Ja sånn kan det gå!

Tok likegjerne etternavnet til mannen min, jeg - for det jeg hadde fra før var så kjedelig.

Det er ikke så ofte folk tar meg for å være "Fru Teomannens navn". De som kjenner meg tar det som oftest for gitt at jeg ikke har byttet navn etter bryllupet.

Derimot er det veldig mange som tar det for gitt at jentene har hans etternavn, og det irriterer meg på grensen til det barnslige.

Jeg har beholdt mitt etternavn. Selv om jeg ikke liker det særlig, så liker jeg mannens etternavn enda mindre. Uansett er jeg imot navneskifte bare pga et giftemål.

En ting som irriterer meg er når folk kaller meg fru: mitt etternavn. Og enda verre er frøkenbenevnelsen, når folk ikke vet at jeg er gift. Jeg vil ikke være noen fru eller frøken.

Teofelia skrev:

Derimot er det veldig mange som tar det for gitt at jentene har hans etternavn, og det irriterer meg på grensen til det barnslige.

Jeg har barn med to forskjellige menn, og vi valgt etternavn etter hvilket som har vært det fineste. Eller rettere sagt, jeg synes det har vært det fineste. Og begge gangene har det vært pappaens navn. Pappaene har vel stilt seg mer eller mindre nøytrale. Hadde MITT vært finest, så hadde jeg vel ønsket å bruke det. Men det finnes knapt nok et kjedeligere etternavn enn mitt, så det ville neppe blitt aktuelt.

Jeg synes derimot det er en uting at helsøsken skal ha forskjellig etternavn eller etternavn i ulik rekkefølge bare fordi foreldrene ikke har samme navn og begge vil "vinne". Jeg er selv oppvokst med å være den eneste i familien med et annet etternavn (verken mamma eller pappa har det etternavnet), så hadde jeg hatt barn som var helsøsken, så hadde jeg gitt dem samme etternavn, det skal være sikkert og visst.