Herlig!
Vi skrev en lignende (men ikke like velskrevet, må jeg si) annonse da vi skulle gi bort de 4 kattungene vi hadde som fosterbarn for Dyrebeskyttelsen en sommer. De var akkurat sånn - vi levde med gardinene tullet rundt gardinstangen, spisestuestolene plassert oppå bordet, og med alt knuselig bortplassert. Det var helt crazy - de spiste, og så var det
bånn gass i tre kvarters tid, på hele gjengen, til de sovnet midt i en slåsskamp eller klatreekspedisjon, og ble liggende i de merkeligste positurer i en stor haug.
Men en av dem var den andre sorten han beskriver her: En forskremt liten fyr som gjemte seg bak sofaen, stakkars skatt. Han så akkurat ut som Ludvig i Flåklypa, inkludert store øyne, buskete pels og hodet på skakke og et kroppspråk som sa "det er fali' det!". Og broren var 100 % Solan: Svart, korthåret, tynn, kjapp, lur og utrolig frempå.
(De het Solan og Ludvig også).
De ble gitt bort på 1-2-3, husker jeg.
Herlig!
