17. mai-tog. "Må" man gå i det?

Synes Bokormen sier det greit. Jeg synes absolutt ikke det er slik at barn som har "gode grunner" (ble litt sleivete formulert) må gå i tog, men jeg synes heller ikke at "gidder ikke" er god nok grunn. Nå vet jeg jo at det ikke var det siste du spurte om, det var mer for å presisere hva jeg mente. 🙂

Korpsungen har selvsagt ikke noe valg. Ja, vi elsker med manko på førstekornett- ser/hører det for meg!

Musikanten lider av velutviklet vondt i viljen og vilikkesyke, så jeg hadde jeg oppfattet at det var årsaken hadde jeg jagd ham avgårde. Hadde det vært en mer, tjah, veloverveid greie hadde det vært ok å slippe.
Knøtteliten skal sikkert i tog, hun er i festmodus så det holder. Håper hun ikke gjør som broren i 1.mai-tog: han lurte på når dette toget kom ...

Ja, min korpsunge har jo heller ikke noe valg. Ingen tvinger ham, men jeg tenker at det burde han visst da han meldte seg inn i korpset. Vi hadde sikkert ikke blitt sparket ut av korpset dersom vi var bortreist, men ikke vet jeg.

Hyacinth skrev:

Guri Malla.

17. mai er en fridag. Så ingenting er obligatorisk, nei.

Synes du jeg var veldig utdadert der et øyeblikk?

En korpsunge hadde selvsagt ikke fått velge selv.

Og storesøsteren, som prøvde seg med "vil ikke gå i tog" da hun gikk i 4. klasse, fikk klar beskjed om at "Da får du heller ikke ny bunad". Det var et mer enn tungtveiende nok argument for henne, og jeg har aldri hørt henne ytre et ord om tog siden.

Teofelia skrev:

Storesøsteren går i toget, så det er eventuelt snakk om å stå i veikanten med oss voksne og heie.

Det ville jeg nok opplevd som litt problematisk, men jeg ville likevel ikke sett det å tvinge som noe alternativ.
Det er kanksje mindre problematisk hvor man drukner litt i mengden.

Her ville det vært veldig synlig for hele klassen om en av dem stod på sidelinjen mens toget gikk.

Teomannen og jeg har nettopp besluttet at grunnene for å la henne velge selv langt overgår grunnene for det motsatte, så hun skal få slippe hvis hun vil i år.

Vianne Rocher skrev:

Synes du jeg var veldig utdadert der et øyeblikk?

Hehe, nei, bare veldig gammel. Jeg ble sittende og diskutere med mannen min om barnetog noengang virkelig har vært obligatorisk.

Synes det kommer litt an på barnet, faktisk. Det skal ikke være noe man gruer seg for å gjøre, til det er det ikke viktig nok.

Her har det aldri vært noe tema å ikke gå i toget. Og dersom de ikke møter må vi gi beskjed innen en viss dato.

Eldstemann sitt trinn står for flaggbæringen i år og han vil gå.

Elleveåringen kan virkelig ikke utstå å gå i tog, og hun får slippe.

Jeg har bare de "generelle" argumentene - barnetog er en fin måte å markere nasjonaldag på, synes jeg, og det er noe veldig spesifikt for Norge, som i grunnen er et argument det også. Når man nå først er norsk, mener jeg.

Poden er saktmodig av seg og har pleid å gå uten å mukke stort, men han har aldri blitt spurt om han har lyst, for det vet jeg svaret på. Men i år (og da også fremtidige år) mistenker jeg at han får slippe, siden jeg ikke har klart å grave frem en eneste klassekamerat som skal gå. Det er langt å gå og lenge å vente, og virkelig ikke noe stas hvis man ikke har venner å gå sammen med.

Hadde han virkelig hatet det og nektet, hadde vi latt ham slippe tidligere, såklart. Det er grenser for hvor mye tvang og mistrivsel jeg synes tradisjoner er verdt.

Sist gang vi gikk i et 17.maitog, var Guttungen (11) 6 år. Da trumfet jeg det gjennom av pliktfølelse, siden han var rosaruss. Ungen hatet det! Han gråt seg gjennom toget og var sur som en padde resten av dagen.

Med barn som virkelig ikke er kompatible med slike ting som 17.mai, slik mine to barn er, ser jeg ingen grunn til å ikke la barna slippe være med på "moroa." De siste årene har vi reist bort 17.maihelga og kost oss som familie på vårt vis. Jeg spurte Guttungen om han ville være med kompisene i år, og han fnøys av meg. Han ble oppriktig glad da jeg i kveld fortalte vi har bestilt hotelltur og reiser vekk i år også.

Så nei, spør du meg, må man slett ikke gå i 17.maitog, eller for den saks skyld påtvinges en feiring som ikke gir deg noen glede, også når det er barna som ikke har glede av dagen.

Man må jo veldig lite her i livet, men jeg synes ikke at "ikke lyst" er god nok grunn til å la være å gå i tog på 17. mai.

Mine barn går i tog ut grunnskolen. Sånn er det bare.

Chanett skrev:

Mine barn går i tog ut grunnskolen. Sånn er det bare.

Mine må gå i tog ut barneskolen, etter det får de velge.

Skilpadda skrev:

Jeg har bare de "generelle" argumentene - barnetog er en fin måte å markere nasjonaldag på, synes jeg, og det er noe veldig spesifikt for Norge, som i grunnen er et argument det også. Når man nå først er norsk, mener jeg.

Poden er saktmodig av seg og har pleid å gå uten å mukke stort, men han har aldri blitt spurt om han har lyst, for det vet jeg svaret på. Men i år (og da også fremtidige år) mistenker jeg at han får slippe, siden jeg ikke har klart å grave frem en eneste klassekamerat som skal gå. Det er langt å gå og lenge å vente, og virkelig ikke noe stas hvis man ikke har venner å gå sammen med.

Det er jo dette som er det kjedelige, smitteeffekten. Særlig hvis det er et av de barna som setter dagsorden blant kompisene som først bestemmer seg for ikke å gå i tog, for da følger de andre etter. Og den ene stakkaren som synes det er ok, eller som ikke får noe valg hjemmefra, må gå alene uten venner.

Jeg bor også i Teobyen, og problemet med at det blir tynt i rekkene er ikke noe tema her. Men det kan fort bli tynt i en klasse, hvis de tre kuleste plutselig ikke skal gå. Jeg er usikker på hva jeg hadde gjort hvis mine blånektet, det har foreløpig ikke vært noen problemstilling. Men generelt synes jeg mange diller mye med ungene, alt skal være så lystbetont og behagelig og frivillig, og har de ikke lyst må de jo få slippe stakkars, for det skulle ta seg ut om de skulle presses til å gjøre noe de ikke syntes var så veldig gøy. Toget varer ikke så skrekkelig lenge, det er snakk om et par timer av en hel dag hvor de stort sett før gjøre (og spise) akkurat det de vil. Så det bør de fleste holde ut.

Inagh skrev:

Sist gang vi gikk i et 17.maitog, var Guttungen (11) 6 år. Da trumfet jeg det gjennom av pliktfølelse, siden han var rosaruss. Ungen hatet det! Han gråt seg gjennom toget og var sur som en padde resten av dagen.

Med barn som virkelig ikke er kompatible med slike ting som 17.mai, slik mine to barn er, ser jeg ingen grunn til å ikke la barna slippe være med på "moroa." De siste årene har vi reist bort 17.maihelga og kost oss som familie på vårt vis. Jeg spurte Guttungen om han ville være med kompisene i år, og han fnøys av meg. Han ble oppriktig glad da jeg i kveld fortalte vi har bestilt hotelltur og reiser vekk i år også.

Så nei, spør du meg, må man slett ikke gå i 17.maitog, eller for den saks skyld påtvinges en feiring som ikke gir deg noen glede, også når det er barna som ikke har glede av dagen.

Det mener jeg blir noe annet. Da velger man å ikke delta i det hele tatt. Det er noe annet enn å bare delta i den delen man synes er gøy, også droppe ut av den kjedelige delen. Toget er jo en del av hele pakka tenker jeg. Det tar man med på kjøpet når man først feirer 17.mai.

Lille*My skrev:

Det er jo dette som er det kjedelige, smitteeffekten. Særlig hvis det er et av de barna som setter dagsorden blant kompisene som først bestemmer seg for ikke å gå i tog, for da følger de andre etter. Og den ene stakkaren som synes det er ok, eller som ikke får noe valg hjemmefra, må gå alene uten venner.
.

Det er et poeng, men Skilpaddas pode går på skole med overvekt av utenlandske barn, så akkurat det tilfellet er litt spesielt.

For øvrig kan jeg informere om at grunnen til at vi har bestemt at Minsta gjør som hun vil, er at vi mistenker at det er frykt for mobbing som ligger til grunn for at hun vegrer seg. Og det skal hun jammen få slippe på 17. mai.

Lille*My skrev:

Det er jo dette som er det kjedelige, smitteeffekten. Særlig hvis det er et av de barna som setter dagsorden blant kompisene som først bestemmer seg for ikke å gå i tog, for da følger de andre etter. Og den ene stakkaren som synes det er ok, eller som ikke får noe valg hjemmefra, må gå alene uten venner.

Hadde barna mine sett at deres beste venner stod på sidelinjen ville det nok ikke gått lang tid før de hadde mast om å få slippe selv også. Det som er moro med toget for deres del er ikke å veive med flaggene, det er å gå sammen med klassen og venner.