"Særnorsk fenomen å gi barn så mye medisiner" sier professor

http://www.dagbladet.no/2011/06/23/tema/foreldre/klikk/helse/17037035/

Dette er jo et veldig sensitivt tema. Personlig opplevde jeg at både venner og leger nærmest beordret meg til å prøve Vallergan til vesla. Dette var etter flere års mangel på søvn og jeg innser nå i ettertid at jeg faktisk var nære ved å tørne so to speak

Men jeg nektet, det var helt uaktuelt for meg å vurdere sovemedisin til vesla. Det fordi i mitt hode, da og nå, er "greit" at små barn ikke sover natta igjennom før de blir litt større (jeg tenker da fra 0-3 år må det være greit å våkne om natta). Men det var meg og mitt valg, andre velger annerledes.

Alikevel blir jeg skremt av utviklingen og økningen i medisinering av barn fordi de skal "sove". Noen ber om å få medisinere barna sine på flyreiser, i UK er det ganske godt kjent at en stor skje Calpol før leggetid gjør at barna sover godt.

Jeg vet som sagt dette er et sensitivt tema men synes DB oppslaget fortjener en debatt på FP.

Jeg hang meg opp i at det ble beskrevet som "særnorskt", for min oppfatning er at de er mye mer løsslupne med medisiner i både UK og USA. Jeg har ingen tall på dette altså, det er bare et inntrykk.

Når det kommer til soving så er det en av de greiene som man som forelder ofte føler at man blir målt på. Helsesøstre, slektninger og venner spør jo konstant "Sover han godt?", og det føles ofte som et nederlag å innrømme at neida, barnet våkner både 5 og ti ganger, man samsover i en utslitt haug, og sex kan man ikke huske sist man hadde.

Jeg syns det ofte er en del samfunnsmessige krav til å være en perfekt småbarnsforelder som gjør slikt vanskelig. Hiawata sov heller ikke, og da han var halvannet tok vi ham med til Midt i Mellom. Det var en enorm lettelse å bare få noen til å si at dette er helt normalt. Funker det med samsoving, så fortsetter dere med det. Det er ikke et nederlag, selv om helsesøster syns barnet for lengst burde sove natten gjennom på eget rom.

Tallulah skrev:

Jeg hang meg opp i at det ble beskrevet som "særnorskt", for min oppfatning er at de er mye mer løsslupne med medisiner i både UK og USA. Jeg har ingen tall på dette altså, det er bare et inntrykk.

Når det kommer til soving så er det en av de greiene som man som forelder ofte føler at man blir målt på. Helsesøstre, slektninger og venner spør jo konstant "Sover han godt?", og det føles ofte som et nederlag å innrømme at neida, barnet våkner både 5 og ti ganger, man samsover i en utslitt haug, og sex kan man ikke huske sist man hadde.

Jeg syns det ofte er en del samfunnsmessige krav til å være en perfekt småbarnsforelder som gjør slikt vanskelig. Hiawata sov heller ikke, og da han var halvannet tok vi ham med til Midt i Mellom. Det var en enorm lettelse å bare få noen til å si at dette er helt normalt. Funker det med samsoving, så fortsetter dere med det. Det er ikke et nederlag, selv om helsesøster syns barnet for lengst burde sove natten gjennom på eget rom.

Jeg er veldig enig med det. Dette fokuset på "sover hun bedre da" konstant. Det er faktisk slik at det ikke er uvanlig for barn å våkne mye om natt opp til de er 3 år gamle.

Jeg har også inntrykk av at det er mye mer utbredt med medisinering av barn generelt i USA og UK. (Men jeg tror det er ganske mye i Norge i forhold til resten av Norden, særlig med ADHD medisinering av barn og unge).

Jeg har også vondt for å tro at dette er et særnorsk fenomen.

Jeg tror samfunnet er rammet av helt gale forventninger til barn og deres utvikling når det gjelder bl.a. søvn. Det er skapt en forventing om at barn skal sove natta gjennom fra de er ganske små. Dette er forventinger som er skapt over tid, godt hjulpet av såkalte søvneksperter som først problematiserer naturlig oppførsel og dermed skaper urealistiske forventinger, for deretter å skrive bøker med masse "gode" råd. Som naturligvis ikke fungerer for mange fordi det går på tvers av barnets naturlige utvikling. Og så blir foreldrene usikre, frustrerte og utslitte, og tyr til slutt til medisin fordi de har prøvd "alt".

Jeg snakket en gang med noen som hadde bodd en stund i Frankrike. Der var det sterkt fokus på at barna skulle sove natta gjennom fra de var helt små. Det var liksom det første spørsmålet man stilte til nybakte mødre. Antakelig litt som den frasen man stiller nybakte mødre her til lands om hvordan ammingen går. Man gir barnet mme på en slik måte at målet er tidligst mulig å få dem til å sove natta gjennom. For når barnet sover natta gjennom er man liksom "i mål". Dette var om jeg ikke husker feil for noen år siden, og jeg vet ikke hvordan utviklingen har vært siden.

Personlig, og helt utenfor det egentlige diskusjonstema, synes jeg det var veldig ekkelt å lese den artikkelen, om at det "ille som dette gjør med barna". Vi gir nemlig vår sønn vallergan. Det er det som fungerer best for ham. Etter at vi har prøvd Zyrtec, Aerius, polaramin/phenamin så har vi for nå landet på Vallergan. Han er i den aldersgruppen som får mest Vallergan, han er under tre år. Men han får det pga allergi/kløe. Sove på natta begynte han med da han fikk medisin, ikke fordi alle disse er søvndyssende, men fordi han sluttet å våkne av at han klødde. Det er et år siden.

I pakningsvedlegget for medisinen hans står et oppgirr dosering av vallergan til barn mot søvnproblemer, og og dersom det gis mot allergi. Der er dosering for søvnproblemer hos alkoholikere også, for den del. Det er åpenbart ikke uvanlig at medisinen brukes som sovemedisin.

Jeg skulle inderlig ønske vi ikke trengte gi vårt barn så mange medisiner jeg. Han har (blå) resept på fem ulike legemidler nå.

Og ja, jeg ser ikke at dette er særnorslk, da det absolutt er utbredt utenlands også.

Det finnes vel ikke noe fasitsvar på dette - man må jo se an hvordan barnet og foreldrene har det. Jeg håper jo - og tror - at leger spør og undersøker litt før de skriver ut reseptbelagte medisiner.

Lille Ville har fått Vallergan som allergimedisin i perioder, hun klødde seg til blods enkelte netter. Den kløen var i hvert fall ikke bra for nattesøvnen...

Det finnes et lite knippe taletrengte professorer i dette landet som har det med å uttale seg når de får sjansen. Det er på ingen måte slik at de representerer hele fagmiljøet. Jeg vet ikke om han her er en "sånn en", men jeg synes uttalelsene bærer litt preg av det. Det kan umulig være så særnorsk.

Kanskje han tror det er mindre fordi det ikke vises i reseptskriving, folk bare kjøper det over disk uten å si hva det er til?

Mellomste fikk Vallergan som liten, men det var ikke for å sove.
Eller det var jo egentlig det, men han fikk det for at det ikke skulle klø så mye at han våknet av det. (noe han gjorde flere ganger hver natt)

Nå er han stor og får "sovemedisin" nå også, han får Melatonin.
Men det er for at han skal sovne, ikke for at han skal sove hele natta.
(noe han gjør når han endelig sovner uten medisiner også)