Naturlig fordeling av arbeidsoppgave

En hypotetisk vilkårlig familie har et hus med tre etasjer. Øverst står skittentøykurven, nederst står vaskemaskinen. Ved siden av vaskemaskinen er det fire store skuffer, merket med følgende ord: lyst, hvitt, mørkt og vilkårlig (ofte håndkler og sengetøy).

De to voksne i familien (Person 1 og Person 2) er enige om følgende arbeidsdeling:
Person 1: skal bære skittentøyet ned til vaskerommet. Hvis ikke blir ikke tøy vasket.
Person 2: har som oppgave å vaske tøy som befinner seg på vaskerommet. Samt henge opp/tromle vått tøy, putte det (ikke brette) i IKEA-poser og frakte det opp.

Det store spørsmålet: hvem bør sortere skittentøyet i forkant av vaskingen?

Person 1 dumper alt tøy på gulvet av vaskerommet 4-5 ganger i uken?
Person 1 må sortere alt tøy som er båret ned?
Person 2 går for å vaske tøy men må sortere en haug med tøy først?
Peerson 2 sjekker skuffer med ferdig sortert skittentøy og vasker den skuffen det er mest i?

Person 1 synes sortering er vanskelig/kjedelig.
Person 2 synes sortering er lett/kjedelig.

Her burde jeg hatt en poll, men det har jeg aldri gjort, så det får blir en annen gang.

Person 1 sorterer. Dersom person 1 er over ein viss alder. F.eks 10, bør person 1 klare å lære seg forskjelen på kvitt, lyst, mørkt og vilkårleg. Og vips, så er det ikkje vanskeleg lenger. #fasit

Person 1 må da sortere, man kan ikke dumpe en diger haug på gulvet og satse på at noen andre fikser alt annet enn selve bæringa?

Hos oss sorteres skittentøyet i det det ankommer vaskerommet, skitne klær på gulvet er ikke aktuelt.

Person 1 sorterer. Alternativt kan h*n få bytte arbeidsoppgaver med person 2, hvis det er sånn at sorteringsoppgaven er for krevende.

Her er vaskerommet i 2.etg og badet vi bruker i 1. Jeg bærer opp og sorterer, setter på alle maskiner (etter div vaskeulykker, muligens ikke ubevisste). Den andre bærer ned når jeg ikke kommer meg ut av vaskerommet igjen, han bretter også, iallfall det som ikke er hentet i ren nød allerede.

INGEN dumpet skittentøy på gulvet. I dette tilfellet synes jeg bæreren bør sørge for at skittentøyet kommer dit det skal. Det er ikke kult for noen at det ligger skittentøy dumpet på gulvet (og hva skjer når svigermor ser det? ) og bæring og sortering for person 1 er riktig arbeidsdeling i forhold til det person 2 har ansvaret for.

Og svaret glemte jeg: selvsagt den som bører tøyet ned!

Sortere lyst, hvitt, mørkt og vilkårlig- vanskelig?

Og dessuten er ikke tøysortering vanskelig for voksne, normalt utviklede folk - hvis man ikke har veldig vondt i viljen sin, da.

-åh! Hvor skal denne hvite sokken, egentlig? Sammen med dongeribuksene eller sammen med den andre hvite sokken? Åh, the choices!!

Den som bærer tøyet ned skal selvsagt sortere tøyet slik at det er ferdigsortert til den som vasker.
Hos oss er det den som bærer tøyet ned til vask som selv må ta ansvar hvis evt usortert/feilsortert tøy blir ødelagt av feil temperatur, avfarging e.l., eller rett og slett ikke blir vasket i det hele tatt. *problemsolved*

Person 2 gjør mye mer enn person 1 så det minste person 1 kan gjøre i tillegg er å sortere.

Hos oss greier barn ned i 5 års alder å sortere riktig, så voksne som ikke greier det får vondt-i-viljen-stempel.

Alle over 10 år tar selv ansvar for eget skittentøy. Det gjelder sortering, vask, bretting og legge på plass. Velprøvd system hos oss, og det funker strålende.

Vi ser ingen grunn til at det skal deles helt likt og at ting skal være "rettferdig". I dette tilfellet ville det vært mannen min som bar ned og jeg som sorterte og vasket. Helt greit. Han rydder generelt mye mer enn meg, noen minutter ekstra på vaskerommet plager meg ikke.

Hos oss er det person 1 som både bærer ned fra tredje etasje, dumper på gulvet og så vasker klærne. Person 2 tørker støv og støvsuger hele huset blant annet, og når oppgavene er så avgrensede blir det ikke noen diskusjon om på hvilken måte ting skal gjøres. Det får hver person styre med.

En gang var det noen klær som var borte hos oss. Person 1 kunne ikke forstå hvor de var blitt av, for h*n hadde ikke sett dem på lenge. Det viste seg at person 2 hadde sortert dem og lagt dem i skittentøyskurvene.

Hos oss vasker begge klær, det som irriterer meg, er at sambo plukker ut av skittentøykurven på badet bare det som skal vaskes og lar resten ligge. På den måten blir den aldri tom, og det er vanskelig å se hvor mye vi har av hver farge, håndklær osv. Jeg tar med meg alt innholdet i skittentøykurven (uansett hva som skal vaskes) og fordeler det i 4 forkskjellige kurver på vaskerommet, da er det veldig fort gjort å sette på en maskin med ull f.eks når man egentlig bare er nede for å hente noe i tørketrommelen. Vi blir aldri enige om hva som er best å gjøre her...

I deres tilfelle mener jeg at person 1 burde sortere!

Hvis ikke skjev arbeidsfordeling på klesvasken jevnes ut på motsatt skjev fordeling på noe annet, så mener jeg det er en selvfølge at den som bare bærer, også sorterer.

Jeg har registrert at klesvask er noe som "faller mer naturlig for meg å gjøre", i betydningen: Jeg ser at det må gjøres og prøver å ligge litt i forkant. Så for å unngå at alt faller på meg og at mannen gjør seg helt hjelpesløs ved vaskemaskinen, så har vi ansvaret for klesvask annenhver måned.

(Ok, så har jeg måttet innse at jeg må lage min egen kurv for penere topper og bh'er og sånn - HÆH, hvorfor kan skjorta mi vaskes på 60 grader mens toppene dine skal vaskes på 30 grader fin??)

Vi har ikke noen sånn avtalt arbeidsfordeling på noe som helst egentlig, selv om jeg nok vasker litt mer klær enn mannen (til gjengjeld tar han kjøkkenet nesten hver eneste kveld, og en haug andre ting). Den som bærer opp bør definitivt sortere, ellers blir det bare en kjip haug, og da ser det straks mer uoverkommelig ut. Så hvis en først har en sånn veldig definert "du gjør dette og jeg dette"-arbeidsfordeling, høres det greit ut at person 1 sorterer.

Dette kommer helt an på partene.

Her er vi begge i stand til å vaske klær og vite hva som skal vaskes på hva, og kun å sortere etter farge holder ikke. Det er mørkt vs. lyst, 40 grader og 60 grader, ull og finvask, samt noe skal ikke ha skyllemiddel. Men vi vet sånn ca. begge to hvordan sorteringen skal være, og vi starter begge to maskiner. Begge henger også opp klær, men mannen legger mer sammen enn meg, og jeg legger mer på plass enn han.
Nå har vi bare en dunk til skittentøy, så sorteringen skjer når man skal starte en maskin. Sånn funker det hos oss, og spiller ingen rolle egentlig. Det viktige er jo at man begge totalt sett bidrar. Gjør en mer av en ting, må det andre gjøre mer av noe annet.