Storebror, kompisen og pappan gikk på treplattingen ved Rådhuskaia. Jeg hadde lillebror i vogn og gikk lengre inn på plassen. Selv kompisen sa at han burde gå lengre inn på brygga. Plutselig hører jeg et PLASK og jeg ser ikke storebror. VANNET! HAn falt uti!!!
Alt skjedde så fort; pappan gikk rett ved siden av og han hoppet jo etter i neste sekund - selv om det for meg virket som laaang tid!!
Det var en annen mann som var klar til å hoppe men som så at pappan hoppet så han løp ned ved stigen og hjalp de opp.
Storebror kan jo ikke svømme og var på vei under igjen når pappan fikk tak i han. Men han kavet bra og holdt seg litt oppe men hadde aldri i verden skjønt at han skulle kave seg bort til trappen, nei.
Vi rakk ikke å tenke så mye før det igrunnen var over igjen. Og duverden så mange som vil hjelpe til! Vi fikk en genser fra en mamma som synes han trengte det og flere kom bort og spurte om de kunne hjelpe og om det gikk bra.
Plutselig stod det en politibil der og politimannen tilbød seg å kjøre de hjem med en gang.
Alt var sikkert over på 10 minutter så var de kjørt hjemover. Jeg og lillebror tok trikken hjem.
Lillebror sa at han ville bort til kanten og hoppe, han også!! Fant ut at det var best å trekke unna vannet, gitt!
HAn er av en eller annen grunn skikkelig trassig på det området der og når vi er ved kaien så skal han liksom ned på bryggekanten og gå¨helt utpå kanten. Jeg er ofte alene med de men er veldig glad for at pappan var med i dag!!
Men jammen kom det raskt på nettet for det må jo akkurat ha skjedd når det ble lagt inn. Jeg stod igjen litt for å vri opp klærne og samle litt sammen og etter at lillebror ville mot kanten skjønte jeg at det var best å trekke andre veien og da var klokka 14.04. Og allerede da hadde det visst kommet på nett! 😱
Alt er iallefall bra her nå og vi må ta etpar samtaler om dette med storebror.
Håper han lærte noe og ikke utfordrer skjebnen neste gang.
