Når foreldre ikke kan hysje på barna sine

Billa:

bina skrev:

Enig - med både deg og Niobe.

Og jeg har en teori om at dette er en kvinne-greie. Si noe kan man ikke gjøre, men gud så mye man kan baksnakke, himle med øyne og være sarkastisk. 🙄 Syns man andre forstyrrer, kan man ikke si i fra? Skal man virkelig forvente at alle andre skal skjønne hva en selv føler og tenker i øyeblikket?

Tror også at det er en "kvinneting". Det er ikke alltid jeg er like kvinnelig, så jeg pleier å si fra. Hvis barna er store nok, sier jeg fra til dem iallfall. Har litt høyere terskel for å si fra til foreldrene, men har gjort det noen ganger. Som regel holder det med et blikk...("the evil eye" )
Når det er sagt, tror jeg ville irritert meg hvis noen hadde snakket til mine barn...(Heldivis har det ikke skjedd ennå :englebarn: )

Ingeborg skrev:

Det er vel bedre at de kommer i kirken enn at de holder seg hjemme fordi noen syns små barn er urolige.

Selvfølgelig. Har ikke sagt noe annet jeg heller.

Det skal mye til for å irritere meg, heldigvis.

Lykken skrev:

Synes du det er vanskelig å lese tankene til folk som sitter på voksenmøte og skal høre fra taleren sier, men det løper unger rundt og hyler?

Jepp. Det er så mye støy fra før.

Dessuten har jeg jo skjønt via FP at folk OGSÅ kan irritere seg over at man er for streng mot ungene, eller at man bestikker dem med bolle for å få dem til å sitte i ro.

Den som har en mening bør si den, og ikke forvente at andre skjønner det av seg selv.

(Og forøvrig tror jeg mange av oss gjennom årenes løp har fått et innebygd filter som gjør at vi ikke hører våre egne barn.)

Esme skrev:

Og om jeg har dårlig selvinnsikt og har alt for høy terskel på bråk, så har jeg jo ingen mulighet for å skjønne det om ikke de som irriterer seg sier ifra.

Nettopp det jeg prøvde å si. 🙂

bina skrev:

Jepp. Det er så mye støy fra før.

Dessuten har jeg jo skjønt via FP at folk OGSÅ kan irritere seg over at man er for streng mot ungene, eller at man bestikker dem med bolle for å få dem til å sitte i ro.

Den som har en mening bør si den, og ikke forvente at andre skjønner det av seg selv.

(Og forøvrig tror jeg mange av oss gjennom årenes løp har fått et innebygd filter som gjør at vi ikke hører våre egne barn.)

Jeg har ingen problemer med å si fra i sånne situasjoner, men det finnes de som er veldig sjenerte/ubekvemme i større forsamlinger og har problemer med å ta ordet høyt foran alle. Jeg tenker at foreldrene selv bør skjønne at et foreldremøte er til for at de voksne skal få informasjon, og derfor være ekstra obs på at de ikke forstyrrer mer enn nødvendig/akseptabelt. Hvis ingen hører noe, så er det vel ingen vits å sitte der heller, bortkastet tid for de som har tatt seg tid for å komme. Er det ikke helt vanlig høflighet egentlig?

Lykken skrev:

Jeg har ingen problemer med å si fra i sånne situasjoner, men det finnes de som er veldig sjenerte/ubekvemme i større forsamlinger og har problemer med å ta ordet høyt foran alle. Jeg tenker at foreldrene selv bør skjønne at et foreldremøte er til for at de voksne skal få informasjon, og derfor være ekstra obs på at de ikke forstyrrer mer enn nødvendig/akseptabelt. Hvis ingen hører noe, så er det vel ingen vits å sitte der heller, bortkastet tid for de som har tatt seg tid for å komme. Er det ikke helt vanlig høflighet egentlig?

Jo, helt klart.

Esme skrev:

Eh, tar du deg nær av tråder på offentlige, anonyme nettforum? Tuller du nå?

Man trenger ikke å være spesielt sart for å ta seg nær av tråder på et forum? Kritikk kan svi enten det er direkte rettet mot en eller man føler seg truffet. Det er sjelden jeg tar meg nær av noe på et forum, men det hender faktisk. Og jeg er i grunnen ikke særlig "sart" når det gjelder internett.

Lykken skrev:

Jeg har ingen problemer med å si fra i sånne situasjoner, men det finnes de som er veldig sjenerte/ubekvemme i større forsamlinger og har problemer med å ta ordet høyt foran alle. Jeg tenker at foreldrene selv bør skjønne at et foreldremøte er til for at de voksne skal få informasjon, og derfor være ekstra obs på at de ikke forstyrrer mer enn nødvendig/akseptabelt. Hvis ingen hører noe, så er det vel ingen vits å sitte der heller, bortkastet tid for de som har tatt seg tid for å komme. Er det ikke helt vanlig høflighet egentlig?

Ja, du syns de bør skjønne. De bør skjønne at møtet er ment slik og sånn, de bør skjønne at du "tenker ditt", at du irriterer deg... men hvorfor kan du ikke si i fra? Som noen andre skrev - også voksne kan forstyrre. Med mobiltelefoner, med snakk seg i mellom, med løping inn og ut av rommet.

Jeg har vært på møter i jobbsammenheng hvor det første møteleder gjør er å ta fram mobiltelefonen sin og si: "Så setter jeg mobilen min på lydløs, og det ber jeg om at dere alle gjør.". Selvsagt burde alle ha skjønt, osv - men hvorfor ikke si i fra?

bina skrev:

Ja, du syns de bør skjønne. De bør skjønne at møtet er ment slik og sånn, de bør skjønne at du "tenker ditt", at du irriterer deg... men hvorfor kan du ikke si i fra? Som noen andre skrev - også voksne kan forstyrre. Med mobiltelefoner, med snakk seg i mellom, med løping inn og ut av rommet.

Jeg har vært på møter i jobbsammenheng hvor det første møteleder gjør er å ta fram mobiltelefonen sin og si: "Så setter jeg mobilen min på lydløs, og det ber jeg om at dere alle gjør.". Selvsagt burde alle ha skjønt, osv - men hvorfor ikke si i fra?

Eh, jeg jeg skrev jo i innlegget du quoter hvorfor noen ikke sier ifra. Det kan være ulike grunner til det, selv om jeg personlig ikke har problemer med det. Jeg lurer egentlig veldig på hvorfor de som mangler vanlig folkeskikk og høflighet skal tas mest hensyn til og gis inn med teskje og i det hele tatt skal det være mer feil med de som ikke sier ifra enn de som ikke klarer god møtekultur. Jeg sier heller ikke at de bør skjønne at jeg "tenker mitt" eller irriterer meg, de bør automatisk skjønne at barna bør passes nøye på slik at møtet kan gjennomføres.