Først var det "ståbingo".
Alle reiste seg opp, og når man hadde tallet som sjefen leste opp, så måtte man sette seg. Jeg sto der med vondt bekken, og trodde at det var om å gjøre å sette seg ned, og håpet på å få et tall jeg hadde. Men neiiida, jeg ble stående jeg. Og når sistemann utenom meg satte seg ned, så klappet alle, og jeg fikk overlevert en rødvinsflaske. Litt småforvirra takket jeg jo, humra litt over rødvinen som gikk til den eneste gravide, og satte meg ned.Så var det om å gjøre å få tre røde brikker på bingobrettet sitt. Han leser opp noen tall, og plutselig har jeg tre. Så jeg må spørre "Eeh, var det tre brikker vi skulle ha?" Jo, det var det visst. "Åja. Eh, bingo da."
Så den som reiste hjem med to flasker god rødvin, det var meg. (De "loddet ut" to flasker til også, men de gikk heldigvis ikke til meg.
) Vi drikker ikke vin, så det blir en i julegave til pappa, og en til svigerfar. 
Og vinen er spesialimportert fra frankrike, så det er ikke mulig å få tak i den på polet heller, så det var jo litt gøy.
