Vil du være med på en religionslekse?

Kongenes bok 2 Kap.18 vers 27.
Fordi det handler om tiss og bæsj, og fordi jeg i min spede oppstanasige barndom lette meg fram( før googgle) og kunne bevise at, jo bibelen handler om tiss og bæsj...:barnslig: men de timene gjennsittning som var mest værdt det ever!

Hattifnatten skrev:

Jeg skriver med telefonen og da er det vanskelig å skrive langt. Jeg tror Bibelens skapelsesmyter, som også i sin sjanger fremstår som noe som ikke skal tolkes bokstavelig sier noe om Guds evighet, meningen med og forholdet til det skapte. Jeg tror ikke at det skal leses som et forsøk på å forklare biologi eller naturvitenskap i det hele tatt. Dersom Bibelen hadde vært ment å forsøke seg på noe sånt hadde det ikke vært skrevet på den måten.

Nei, det er klart. Men poenget er, hvorfor ikke? Hvis den er inspirert av et vesen som skapte universet, hvorfor er den i form og innhold ikke mer forskjellig fra alle de mytene som formodentlig ikke er det?

Ulvefar skrev:

Nei, det er klart. Men poenget er, hvorfor ikke? Hvis den er inspirert av et vesen som skapte universet, hvorfor er den i form og innhold ikke mer forskjellig fra alle de mytene som formodentlig ikke er det?

Hvis poenget med bibelen er å lage historier som gir gjenklang i mennesker (og det tror jeg det er, og det er helt uavhengig av om man tror at bibelen er guds ord eller ikke), så er det selvfølgelig ikke en naturvitenskapelig fremstilling. Det er jo som Fraud i psykologien. "Rottemannen" minner veldig lite om en forskningsartikkel på angst.

Ulvefar skrev:

Nei, det er klart. Men poenget er, hvorfor ikke? Hvis den er inspirert av et vesen som skapte universet, hvorfor er den i form og innhold ikke mer forskjellig fra alle de mytene som formodentlig ikke er det?

Fordi det er viktigere hvorfor han skapte universet, enn hvordan?

Niobe skrev:

Fordi det er viktigere hvorfor han skapte universet, enn hvordan?

I saa fall, hvorfor sier den ikke det er det den gjoer? Den gir seg jo ut for aa fortelle hva som faktisk skjedde, hvorfor ikke vaere mer eksplisitt?

Tja... Jeg synes vel det er ganske tydelig at det først og fremst handler om relasjon? Skapelsen av en relasjon, ødeleggelsen av en relasjon, ønsket om å gjenopprette relasjon, og gjenopprettelsen?

Poden endte opp med å lese hele tråden i går etter at han var ferdig med leksene. Han skummet litt på slutten, må det sies - men det var i alle fall mye nytt å lære om her. (Og opptil flere nye ord, både på norsk og tysk.)

Skilpadda skrev:

Poden endte opp med å lese hele tråden i går etter at han var ferdig med leksene. Han skummet litt på slutten, må det sies - men det var i alle fall mye nytt å lære om her. (Og opptil flere nye ord, både på norsk og tysk.)

Vi må få vite hvilke skriftsteder han brukte!

Ja! Ja!

Skilpadda skrev:

Femteklassingen har fått en litt i overkant ambisiøs lekse, synes jeg, og jeg ber pent om hjelp fra dere. Han skal stille følgende tre spørsmål til ti personer:

1. Hva er favoritteksten (eller historien) din i Bibelen?
2. Hvorfor liker du den best?
3. Nevn en situasjon der den har vært viktig for deg.

Veldig hyggelig hvis flere av dere tar dere bryet med å svare. Særlig hvis dere greier å gi korte svar. Jeg skal prøve å svare selv, for å komme i gang.

Jeg er jammen glad Poden ikke er avhengig av meg for å greie den her. Jeg ble så satt ut at jeg ikke greier å komme på en eneste historie fra Bibelen annet enn den med de fem fiskene.


Edit:

Det er et barn som leser - jeg kan spare den groteske fjasingen ser jeg.
:vinker til Poden isteden :

Maverick skrev:

Vi må få vite hvilke skriftsteder han brukte!

Han leverte inn leksen i går. Men jeg skal legge ut en oversikt når han får den tilbake!

SF, jeg tror ellers han tåler ganske grotesk fjasing. Hvor han nå kan ha fått det fra.

Toffskij skrev:

Enig med Mav, jeg synes det er ganske fjortis å trassignorere tunge kulturbærende tekster på den måten.

Ok, jeg synes det er ganske fjortis å ikke respektere mine valg når det gjelder religion.
Kulturbærende? Hvis vi ser på dagens samfunn, var det religiøse tekster som gjorde at vi fikk et fungerende demokrati?
Var det kirken som var drivkraften bak de sosiale rettigheter vi har her i landet?
Hadde religion noe som helst med likestillingen av kjønnene å gjøre? (Ja, bortsett fra å kjempe mot med nebb og klør, altså.)
Var det kristendommens kulturarv som ga oss 8 timers arbeidsdag, rettigheter som arbeidstakere, krav på pensjon og sykepenger?
Eller var det arbeiderbevegelsen alt sammen?
Akkurat hva har religion gjort for å få fram det samfunnet vi har, og er så stolte av, i dag?
Akkurat hva har jeg gått glipp av, siden jeg på trass ignorer denne teksten som tydeligvis er så viktig for å forstå samfunnet jeg lever i?

Når alt det er sagt: Jeg HAR faktisk lest bibelen, men det er 25 år siden og jeg leste den mest for å kunne svare i diskusjoner.
Den gjorde ikke spesielt inntrykk og betyr ingenting for meg.
Jeg konkluderte med at Jesus var verdens første sosialist og at vi har en god del felles verdier, utover det er det en grei eventyrsamling som har blitt utnyttet til det ytterste for å gi de få makt over de mange oppigjennom historien.
Skiller seg ikke så mye ut fra en del andre religioner, altså.
Jeg tror jeg lettere kan sitere fra Ringenes Herre enn fra Bibelen, da dette er en bok som betyr mer for meg.

Kirsebær skrev:

Sir Limpalot: Også du da. Du skal jo ikke gå fjortis. (prøver å jobbe inn nytt uttrykk.)

Atte hæ?

Heilo skrev:

For en fin tråd!

Jeg må tenke litt på hva jeg skal svare på leksen, men kan nevne at jeg leste barnebibelen fra perm til perm mange ganger som barn, og at jeg synes bibellesing gir en grunnleggende kulturkunnskap som de fleste kan ha godt av.

Da går jeg ut fra at du er troende selv?
For meg som ateist er IKKE bibelen noe jeg ønsker at mine barn skal lese i ung alder, spesielt ikke kombinert med en ekstremt kristen lærer som gir sine drypp.
De må gjerne lese den når de er gamle nok til å vurdere sannhetsgehalten i den selv, men jeg kjemper med nebb og klør mot alt som lukter av forkynnelse.
Jeg har som sagt lest den, uten at den gjorde inntrykk, og skjønner ikke hvilke grunnleggende kulturkunnskap jeg altså har gått glipp av, belær meg gjerne.

Niobe skrev:

Tja... Jeg synes vel det er ganske tydelig at det først og fremst handler om relasjon? Skapelsen av en relasjon, ødeleggelsen av en relasjon, ønsket om å gjenopprette relasjon, og gjenopprettelsen?

Det er vel kanskje litt av poenget, at man aktivt må tolke/rasjonalisere for å få ting til å passe inn med egen tro.
Men det er vel gjerne derfor det kalles TRO.

Mannen min er over gjennomsnittet interessert i hellige bøker, så jeg utfordret han. Her har han virkelig fattet seg i korthet.

1. Hva er favoritteksten (eller historien) din i Bibelen?
"De siste skal bli de første" (Matteus 20, 16)

2. Hvorfor liker du den best?
Snur opp ned på antatte verdier. Det er opprørsk. Et jævlig d igg fattigdomsideal.

3. Nevn en situasjon der den har vært viktig for deg.
Når jeg f.eks leser om tragedier og tenker at de lidende får sin tid.

Skilpadda skrev:

Han leverte inn leksen i går. Men jeg skal legge ut en oversikt når han får den tilbake!

Ops.

Sir Limpalot skrev:

Da går jeg ut fra at du er troende selv?
For meg som ateist er IKKE bibelen noe jeg ønsker at mine barn skal lese i ung alder, spesielt ikke kombinert med en ekstremt kristen lærer som gir sine drypp.
De må gjerne lese den når de er gamle nok til å vurdere sannhetsgehalten i den selv, men jeg kjemper med nebb og klør mot alt som lukter av forkynnelse.
Jeg har som sagt lest den, uten at den gjorde inntrykk, og skjønner ikke hvilke grunnleggende kulturkunnskap jeg altså har gått glipp av, belær meg gjerne.

Da antar du mer eller mindre feil. Jeg regner meg som agnostiker og vet ikke helt hva jeg tror eller ikke tror på. Som barn slukte jeg både Valhall-tegneseriene, Snorres kongesagaer, gresk, romersk og norrønn mytologi, Davy Crocket og Evi Bøgenes, i tillegg til altså barnebibelen. Jeg tror det gir et vel så godt utgangspunkt for kritisk egenvurdering som å skulle holdes unna en viktig kilde til symbolikk, metaforer og språkkunnskap inntil man begynner på videregående. (Ringenes Herre var faktisk en av de få bøkene jeg prøvde meg på som barn som jeg ikke kom meg gjennom. Til gjengjeld leste jeg den årlig fra jeg var 14 til jeg var noen-og-tjue og har hatt veldig stor glede av den.)

Det jeg mener med grunnleggende kulturkunnskap er f.eks. å vite hva Babylon er (noe ungene mine lurer på når de hører "Du skal få en dag i mårra"), ha hørt om Davids kamp mot Goliat, vite hva som menes med den Barmhjertige Samaritan og ha hørt historien om at Jesus mettet tusenvis av mennesker med noen fisker og brød. Alt sammen begreper, symboler og metaforer som vi støter på i ulike sammenhenger og som det er kjekt å ha et forhold til uten at man nødvendigvis trenger å tro noe mer på disse tingene enn man tror på Odin og Tor fordi man har hørt om Valhall og Midgardsormen.

Heilo skrev:

Det jeg mener med grunnleggende kulturkunnskap er f.eks. å vite hva Babylon er (noe ungene mine lurer på når de hører "Du skal få en dag i mårra"), ha hørt om Davids kamp mot Goliat, vite hva som menes med den Barmhjertige Samaritan og ha hørt historien om at Jesus mettet tusenvis av mennesker med noen fisker og brød. Alt sammen begreper, symboler og metaforer som vi støter på i ulike sammenhenger og som det er kjekt å ha et forhold til uten at man nødvendigvis trenger å tro noe mer på disse tingene enn man tror på Odin og Tor fordi man har hørt om Valhall og Midgardsormen.

Den store forskjellen mellom åsatro og kristendommen er at de ikke har folk rundt seg som forteller dem at åsatro er sannheten.
Norrøn mytologi blir framstilt som overtro og eventyr, kristendommen blir framstilt som sannhet (fra en del, altså).
For meg er de likestilt.
Jeg er mer opptatt av at de skal vite hvilke verdier som ligger til grunn for det samfunnet vi lever i, hvilke prinsipper som har ligget til grunn for kampen for å få det sånn, og hvilken kamp det har vært, og hvilke ofre som er gjort, for å kjempe fram det samfunnet vi tar som en selvfølge i dag.
Der har du et godt og virkelig eksempel på det Davids kamp mot Goliat symboliserer.

Jeg får, som nevnt i andre tråder her inne, mark av en del menneskers mangel på respekt for mitt ateistiske/humanistiske livssyn, folk må få tro hva de vil, men mitt livssyn er altså ikke et vakuum det ikke kan være så farlig å putte litt religion inn i, det er mitt livssyn!
Og jeg vil, på lik linje med religiøse foreldre, ha meg frabedt at andre skal legge seg opp i hvilket livssyn jeg ønsker å videreføre til mine barn.

Det er forøvrig ganske morsomt at Ulvefar og jeg er så enige når det gjelder dette nå, sett i lys av diskusjoner vi hadde for 25 år siden. 😉
(Uten at jeg skal ta på meg noe som helst av æren for at han har snudd.)

Det er jo ikke livssynet ditt vi pirker borti. Det er mer tonen din og angripsposisjonen du inntar.

Sir Limpalot skrev:

Og jeg vil, på lik linje med religiøse foreldre, ha meg frabedt at andre skal legge seg opp i hvilket livssyn jeg ønsker å videreføre til mine barn.

Det er jo ikke å legge seg opp i hvilket livssyn du vil videreføre til dine barn å påpeke at litt grunnleggende bibelkunnskap er greit å kunne i vårt samfunn.

Dette med at ateisme ikke er et vakuum det ikke er farlig å fylle religion på er et utsagn jeg har lest her inne hos flere enn deg, men jeg skjønner det ikke helt? Jeg tenker litt som Heilo, at om barna mine leser muslimske barnebøker eller barnebibel eller Harry Potter eller folkeeventyr så er jo det helt supert at de leser variert litteratur. Det hadde bekymret meg om de bare skulle lese sosialrelisme eller bare bibelsoge.