Rutiner i barnehagen ved skader?

Hei!
Lurer på om noen vet hva som er vanlig praksis når en unge blir bitt i barnehagen/stor avdeling?

Jeg har to jenter som begge har blitt bitt, klort og lugget opptil flere ganger av en unge med eget personal. Føler at det blir sett litt lett på av og til....

Tenker litt omkring grensen for når en unge ikke bør være i barnehagen pga fare for andre...( tenker når ungen klarer å skade andre nesten daglig til tross for at en person skal passe på hele tiden...)
Informasjon til foreldre, det å ringe å informere...
Skademeldinger / registreringer...
Oppfølging av ungene som blir skadet...

Noen innspill?

Vi informeres om dagen generelt og får høre dersom det har skjedd noe spesielt på barnehagen. Jeg føler meg helt sikker på at barnehagen hadde fulgt nøye opp (dvs kontakte oss og vi kunne kontaktet lege) dersom barna hadde blitt bitt og det hadde gått hull på huden. Og trøstet barnet, så klart.
Jeg er ikke kjent med at de har registreringssystem på skader, men meget mulig at de skriver avviksmeldinger?

Det er veldig vanskelig å si hva denne barnehagen kan gjøre annerledes for å unngå de situasjonene som oppstår, men på generelt grunnlag så kan jeg si at det er veldig fort gjort at barn som biter klarer å få bitt, selv om det er en voksen til å passe på dette barnet hele tiden. Det er ikke nødvendigvis noe forvarsel på at det kommer et bitt, og det er helt unaturlig for de voksne å være på armlengdes avstand av dette barnet hele tiden, selv om det kanskje ansees som nødvendig. Også bitende barn må få lov til å delta i lek og samspill med andre. Man kan kanskje se det som helt nødvendig at nettopp disse barna er i aktivt samspill med andre barn, nettopp for å lære kodene for lek og samhandling.

Jeg har selvfølgelig også forståelse for at det føles vondt å oppleve at barna dine blir bitt eller skadet på annen måte i barnehagen nesten hver dag. Kanskje nettopp dine barn og dette barnet som biter bør holdes fra hverandre en periode. Uansett ville jeg snakket med pedagogisk leder, eller styrer, om hvordan dette oppleves for dere, og sagt noe om hvordan dere ønsker at dette skal håndteres i forhold til deres barn - for eksempel om dere vil ha en telefon dersom ett av barna har blitt bitt.

Forøvrig kan jeg si fra egen praksis i barnehage at vi normalt ikke ringer opp foreldre dersom barn har blitt bitt, men legger noe kaldt på bittet, og evnt setter på plaster ved behov. Vi kontaktet ved en anledning kommunelegen for å høre om det var nødvendig å oppsøke lege dersom huden ble brutt ved bitt, og fikk beskjed om at dersom barnet har fulgt vanlig vaksinasjonsprogram så skulle dette være unødvendig med mindre det oppstod en infeksjon ved bittstedet. Vi fyller heller ikke ut noen skademelding. Foreldrene til barnet som biter får daglig/annenhver dag/ukentlig (avhengig av frekvens - det er ikke kjekt å få høre hver dag at barnet ditt har bitt igjen) at barnet biter/har bitt. Foreldrene til barnet som er bitt får beskjed om at barnet er bitt, hvor bittet er, og hva vi har gjort med det. Vi kan av hensyn til taushetsplikten ikke informere om hvem som har bitt.

Vi har fått muntlig beskjed de tilfellene da lillebror har vært i "nærkontakt" med andre barn. En periode i vinter var det litt voldsomt med biting og kloring. Han var både offer og "utfører".

Storebror har jeg aldri hørt noe slikt om , aldri har han blitt utsatt for noe heller.

Det høres jo ut som dere har litt ekstra belastninger i din barnehage, det har jeg ikke noe svar på.

I vår bhg registreres alt på avvikskjemaer. Foreldrene får også beskjed, som regel kun muntlig.

Jeg har et barn som også hadde voksne på seg i barnehagen, for å hjelpe han i sosiale situasjoner og lek med andre. Fordi han har dårlig språk kunne det oppstår frustrasjoner, og det kunne fort komme til uttrykk ved litt mer fysiske utskeielser - for å si det sånn. Han var superkjapp, og det var vanskelig for de voksne å hindre han i frileksituasjoner.
Men så gikk de inn og kartla hvilke situasjoner det skjedde, og det ble plutselig åpenbart hvor problemet lå. Vi så at når barnehagen klarte å ligge i forkant av problemene, ved å hjelpe ham inn i leksituasjoner, legge til rette for ham FØR det skar seg, og ved å skjerme han litt i forhold til situasjoner med mye støy og uro, så ble dette problemet redusert til bortimot ingenting.

Hvis et barn i barnehagen med eget personale på seg - og da tenker jeg at det dreier seg om et barn med spesielle behov av en eller annen type - klarer å skade de andre ungene daglig. Da passer rett og slett ikke de voksne godt nok på, eller legger ikke godt nok til rette. Det finnes mye de kan gjøre ift skjerming, smågruppetrening og annet for å hvertfall gjøre problemet mindre.
Tenker jeg da...

Det jeg tenker er vel automatisk at det ikke er barnet som er problemet her, men måten de som har oppfølging følger opp. OM noe ikke funker, så er det på tide å forsøke noe annet eller se på situasjonene.

Barnet med spesielle behov av noe vis må jo få brukt arenaen for å trene seg på sosial interaksjon med andre.

Jeg har ingen kunnskap om rutiner i barnehagen. Jeg har aldri opplevd noe slikt med mine barn. (Det er kun en "biter" i barnehagen - og han biter kun tvillingsøstra si)

I barnehagen der jeg jobber, informerer vi alltid foreldrene til barna som er blitt bitt eller lignende når de kommer og henter. Sier litt om hva som har skjedd i situasjonen.

Såvidt meg bekjent så følger barnehagenes taushetsplikt de bestemmelsene som er i forvaltningsloven. Ihht denne trumfer foreldrenes rett til innsyn når det gjelder eget barn taushetsplikten. Med andre ord - dere kan kreve å få vite hvilket barn som biter barnet deres.

Men.

Hva skal så denne kunnskapen brukes til? Det er jo strengt tatt ikke relevant hvem som biter - men heller hva barnehagen gjør for å få slutt på det.

Marit K skrev:

Vi kan av hensyn til taushetsplikten ikke informere om hvem som har bitt.

Det forstår eg, men barnet skal ikkje vere store skrotten før det kan fortelje sånt sjølv




Me får forøvrig informasjon om sånt ved henting. Eg har aldri blitt oppringt pga. skader, men burde nok blitt det ved ein spesiell anledning.

smilefjes skrev:

Såvidt meg bekjent så følger barnehagenes taushetsplikt de bestemmelsene som er i forvaltningsloven. Ihht denne trumfer foreldrenes rett til innsyn når det gjelder eget barn taushetsplikten. Med andre ord - dere kan kreve å få vite hvilket barn som biter barnet deres.

Men.

Hva skal så denne kunnskapen brukes til? Det er jo strengt tatt ikke relevant hvem som biter - men heller hva barnehagen gjør for å få slutt på det.

Innsyn når det gjelder eget barn, ja - altså har man rett til å få vite hva barnet har blitt utsatt for, hva barnehagen har gjort i gjeldende situasjon, og hva barnehagen gjør for å unngå at dette vil skje igjen. Informasjonen om hvilket barn som har bitt har man nok ingen rett på å få.

Marit K skrev:

Innsyn når det gjelder eget barn, ja - altså har man rett til å få vite hva barnet har blitt utsatt for, hva barnehagen har gjort i gjeldende situasjon, og hva barnehagen gjør for å unngå at dette vil skje igjen. Informasjonen om hvilket barn som har bitt har man nok ingen rett på å få.

I siste punktet så står det at taushet overfor andre trumfes av retten til eget innsyn. I vår kommune har dette resultert i at foreldre som krever informasjonen om hvem som biter også får den.

Men igjen - det er jo ikke informasjon man kan bruke til noe. Ikke utover å sende mora til biteren såre blikk på butikken liksom. Og det fører jo heller ikke noe med seg - det er sjelden noen vil at barnet deres skal bite andre.

smilefjes skrev:

I siste punktet så står det at taushet overfor andre trumfes av retten til eget innsyn. I vår kommune har dette resultert i at foreldre som krever informasjonen om hvem som biter også får den.

Men igjen - det er jo ikke informasjon man kan bruke til noe. Ikke utover å sende mora til biteren såre blikk på butikken liksom. Og det fører jo heller ikke noe med seg - det er sjelden noen vil at barnet deres skal bite andre.

Jeg skjønner liksom ikke hvorfor man på død og liv skal måtte vite hvem, jeg. Altså - i de fleste tilfellene sier jo barnet selv hvem det var. Og foreldrene skjønner veldig godt hvorfor når vi ikke nevner navn i forbindelse med biteepisoder. Har faktisk aldri vært ute for foreldre som krever denne informasjonen, men så har vi jo omtrent bare kremforeldre også.

m^2 skrev:

Jeg har et barn som også hadde voksne på seg i barnehagen, for å hjelpe han i sosiale situasjoner og lek med andre. Fordi han har dårlig språk kunne det oppstår frustrasjoner, og det kunne fort komme til uttrykk ved litt mer fysiske utskeielser - for å si det sånn. Han var superkjapp, og det var vanskelig for de voksne å hindre han i frileksituasjoner.
Men så gikk de inn og kartla hvilke situasjoner det skjedde, og det ble plutselig åpenbart hvor problemet lå. Vi så at når barnehagen klarte å ligge i forkant av problemene, ved å hjelpe ham inn i leksituasjoner, legge til rette for ham FØR det skar seg, og ved å skjerme han litt i forhold til situasjoner med mye støy og uro, så ble dette problemet redusert til bortimot ingenting.

Hvis et barn i barnehagen med eget personale på seg - og da tenker jeg at det dreier seg om et barn med spesielle behov av en eller annen type - klarer å skade de andre ungene daglig. Da passer rett og slett ikke de voksne godt nok på, eller legger ikke godt nok til rette. Det finnes mye de kan gjøre ift skjerming, smågruppetrening og annet for å hvertfall gjøre problemet mindre.
Tenker jeg da...

Signerer.. ALT faktisk slik er det her, og jeg er helt enig

Sokk skrev:

Jeg skjønner liksom ikke hvorfor man på død og liv skal måtte vite hvem, jeg. Altså - i de fleste tilfellene sier jo barnet selv hvem det var. Og foreldrene skjønner veldig godt hvorfor når vi ikke nevner navn i forbindelse med biteepisoder. Har faktisk aldri vært ute for foreldre som krever denne informasjonen, men så har vi jo omtrent bare kremforeldre også.

Enig. Det er rett og slett ikke nødvendig. Men jeg var borte i et eksemplar som krevde informasjon om to saker og som også krevde å få vite hvilket barn det var snakk om. Det endte med at bhg måtte gi seg og opplyse navnene. En gang var det snakk om lus, en annen gang om biting.