Apropos tittelen. Kom på boka Agnes Cecilie, en selsom historie. En av de beste bøkene jeg leste som barn. Av Maria Gripe. Bare en digresjon.
Siden sist har jeg studert på meg alt for mange studiepoeng. Sitter med to trøblete ungdom og en sur mann (finnes det vaksine mot sånt??). Og strikker på meg betennelser i skuldre og arme.
Får avslutte med min absolutte favoritt-emoji
Enda en digresjon. Denne gang om emojis. Min mormor brukte i lang tid "grineler" når hun kommenterte dødsfall, begravelser og andre triste ting. Hun trodde det var kun "griner" ....
Jaja, det var hei på dere alle sammen fra meg.
(Og så har jeg vel lagt tråden feil plass)