I år føler jeg det er innafor å være litt skuffet når min nydelige Norgesferie forsvinner i snø og piskende regn. Men jeg har hatt samme greia liggende på stranda i Italia.
Det blir tydeligvis aldri bra nok. Jeg blir litt sliten av meg sjæl.
Startet av MegaMie 39 svar 9,4k visninger
MegaMie skrev:Er det kanskje flere som lider av dette? Jeg opplever nesten hvert år at jeg er så klar ferie, gleder meg og skal bare kose meg. Men når jeg først har begynt ferien så klarer jeg ikke helt å nyte den. Finner ikke helt roen, blir stresset over å gå glipp av noe som skjer hjemme eller føler at alle ser ut til å ha det mye bedre på ferie. Når jeg er hjemme vil jeg reise bort og når jeg er borte vil jeg hjem.
I år føler jeg det er innafor å være litt skuffet når min nydelige Norgesferie forsvinner i snø og piskende regn. Men jeg har hatt samme greia liggende på stranda i Italia.
Det blir tydeligvis aldri bra nok. Jeg blir litt sliten av meg sjæl.
Gaia skrev:Jeg har ofte en periode på inntil en uke i sommerferien hvor alt går i grått. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn, men det skjer nesten hver sommer. Etter at jeg ble klar over at dette er noe som pleier å skje med meg, så blir jeg litt mindre frustrert, og da går det også litt lettere. Ikke at det nødvendigvis varer noe kortere, men jeg vet at det kommer, tillater meg selv å stå i det, og så går det over etter hvert.
Tallulah skrev:Jeg har tenkt en del på denne tråden for å prøve å finne ut hvorfor jeg har det sånn. Det handler som sagt ikke om forventninger. Eller; det kan selvsagt også gjøre det, men da er det veldig lett å identifisere. Den udefinerbare feriebluesen kommer ikke av det. Jeg tror det handler om taktskiftet, rett og slett.
Nenne skrev:Det høres kjipt ut!
Selv er jeg så i feriemodus at ikke bare er jeg ikke sikker på hvor klokka mi er, men jeg er neimen ikke helt sikker på hvilken dag det er heller, ikke uten å tenke meg godt om.
Elise skrev:Jeg hadde det sånn da jeg studerte. Jeg tror jeg gikk så lenge i stress-modus at kropp og hjerne ikke klarte å skru ned da ferien kom, og jeg ville egentlig bare kjøre på videre i 110. Det å slappe av ble bare veldig trist.
Tallulah skrev:Jeg har tenkt en del på denne tråden for å prøve å finne ut hvorfor jeg har det sånn. Det handler som sagt ikke om forventninger. Eller; det kan selvsagt også gjøre det, men da er det veldig lett å identifisere. Den udefinerbare feriebluesen kommer ikke av det. Jeg tror det handler om taktskiftet, rett og slett.
Logg inn for å svare i denne tråden.