Hadde du dratt?

Hvis du kunne tenke deg det selv, ville jeg dratt. Akkurat den foreningen tror jeg det er en del hyggelige folk i også.

Personlig ville jeg nok hatt ganske mye overskudd innabords for å orke, men jeg er temmelig introvert.

Jeg er også ekstremt introvert, men jeg hadde gjort det likevel, fordi jeg har sett (i andre sammenhenger) hvor verdifullt kontakt med andre barn som er i samme situasjon som ham er for sønnen min. Og også for meg. Dessuten er det veldig, veldig viktig for meg å ikke være en sånn som er avhengig av partneren min til noe som helst. Det er jo sikkert lettere å tenke sånn når man uansett er aleneforsørger, men likevel...

Jeg hadde dratt!

Jupp, jeg hadde reist.

På en slik type foreningstur, så hadde jeg absolutt, men jeg hadde ikke reist på en "happy-bli-kjent" hyttetur med alle foreldre og barn i nytt klassetrinn. Jeg er selektiv på type hytteturer.

Lag, forening og for å møte tilnærmet likesinnede er supert syntes jeg, men tvangssosialisering på andre nivåer jeg litt mer skeptisk til ja.

Jeg hadde dratt!

Jepp, jeg hadde dratt og brukt fokuset på ungene den helgen, og håpt at bonuser ble at jeg ble kjent med noen hyggelige voksenpersoner i tillegg.
Hadde vært mye skumlere å dratt på fp-treff.

Ja- og etter den kommentaren så hadde jeg i allefall dratt:D!

Jeg har jo tenkt å søke om sommerleir i en uke for familier som har barn med min datters diagnose neste år. Så jeg hadde lett dratt på en sånn tur ja. For meg har det vært gull verdt å komme i kontakt med andre foreldre, det er så utrolig mye forståelse og kunnskap man kan få fra dem. Og lett å få kontakt siden man har noe til felles.

Input skrev:

Jeg er også ekstremt introvert, men jeg hadde gjort det likevel, fordi jeg har sett (i andre sammenhenger) hvor verdifullt kontakt med andre barn som er i samme situasjon som ham er for sønnen min. Og også for meg. Dessuten er det veldig, veldig viktig for meg å ikke være en sånn som er avhengig av partneren min til noe som helst. Det er jo sikkert lettere å tenke sånn når man uansett er aleneforsørger, men likevel...

Enig i alt, og mest av alt det jeg har uthevet.

Jeg lever i en familie og et ekteskap hvor jeg er alene om alt i fast 2/4 turnus, og for meg så har det gjennom årene med små og mellomstore barn vært særdeles viktig å gjøre ting selv om pappa er borte. Jeg kan da jeg også, og jeg vil, selv om jeg er alene.

Hadde aldri i verden droppet en slik tur som her fordi at mannen ikke var hjemme.

Om man liker hytter og folk, så ser jeg ikke problemet.
Jeg derimot er ikke tilhenger av noen av delene, og hadde aldri vurdert noe sånt en gang. Men da handler det jo om meg og hva jeg oppsøker, og ikke om mistro til andre.

A-sosiale, med sosial angst meg, dro på en ukes leir sammen med 10 andre familier med autisme-diagnose. Og dro på tur til familiepark sammen med tre andre familier. Alene med ungene.

Så ja. Jeg hadde dratt, og det anbefales.

Jeg kunne gjerne dratt, men jeg maatte vite helt sikkert av jeg fikk et eget rom (altsaa med barna mine, men ikke med andre fremmede).

Har vært med på sånt flere ganger, så jeg hadde absolutt dratt. Det pleier å være givende for både små og store 😉

Jeg hadde dratt

Jeg drar på lignende støtt og stadig både dags og helge arrangement. Hvor det er kun eller stor overvekt av mødre. Jeg er kanskje den som tar en kaffe ekstra å sparer litt på praten men hyggelig hver gang allikevel.

Selv om de er fremmede er de sikkert like kjekke fordet! Jeg hadde definitivt dratt Håper dere får en fin tur!