Når får barna mobiltelefon?

Eldste fikk mobiltelefon da han var 6 år. Dette var rett og slett for å kunne ringe han når han forsvant for meg på kjøpesenter o.l. Han er veldig distre og veldig hyper, derfor gjorde vi det sånn, for å slippe å bruke så mye energi på å kjefte og mase på han.
Han har den bare når vi er på byturer, eller han sykler bort til venner, og vi trenger å vite at vi kan få tak i han. Det er mao vi voksne som bestemmer når han skal ha den.

Eldste fikk (mannens avlagte) rundt juletider i tredje klasse. Da var hun 8,5 år. Vi hadde da redusert SFO-plassen, slik at hun gikk hjem til tomt hus enkelte dager. Vi har ikke fast-telefon. Til jul i fjerde klasse fikk hun ny telefon (ikke arvegods). Veldig kjekt nå som hun farter litt mer rundt på ettermiddagstid. Hun er flink til å ringe for å si fra dersom de drar et annet sted enn først meldt.

Mellombror er 7,5 og ønsker seg veeeldig, men jeg ser ikke helt behovet enda. Regner med at vi venter enten til han er 8,5 (neste sommer) eller til jul i tredje klasse (da er han nesten ni). Foreløpig kommer han aldri hjem til tomt hus, og dersom han skal være alene en time eller to når vi drar for å handle e.l., legger vi igjen en av våre telefoner. Er han hos kompiser vet vi jo hvor han er, og kommuniserer via foreldrene.

Mine får det når de slutter på SFO.

Ingen av mine har mobiltelefon. Største vil få tilgang til en, evnt. en rimelig egen når hun slutter delvis på SFO. Noe som ikke er før etter jul i 3.dje klasse. På ettermiddager får de gå etter klokke når de skal hjem og lære seg at de ikke går steder vi ikke vet om.

Eldste fekk når ho var nesten 7 fordi faren ikkje har fasttlf. Bruken den bare til å ringa meg og far, og den ligger stort sett heima.

Storebror fikk når han var 7 år, mellomste 6 år. Me har ikkje hustelefon og dei går heim fra skola og kjem ca 30 min før meg heim.

Hehe, kom på noe guttungen fortalte i går...

Han går som sagt i 3. klasse, og en gutt i klassen hans har nylig fått seg en HTC-telefon, med fastabb.

I går hadde han gått rundt og vist frem en sms han hadde fått, fra telefonselskapet...En purring på over 2000 kroner. Lastet ned "noen" spill denne karen

Tror det lønner seg å tenke over hva slags telefoner man gir ungene, og at man passer på bruken av de litt...

I mitt hode (sier jeg nå når jeg har en 5åring iallefall) så trenger ikke unga mobiltelefon før de ikke skal være på SFO lenger - det er vel når de er 9, er det ikke?

Vi tenkte på dette da storesøster begynte å gå hjem fra SFO alene, i 2. klasse, men bestemte oss for å innstallere fasttelefon i stedet.

Nå er hun snart ferdig med tredje og har begynt å ymte litt frempå. Det er tydeligvis relativt mange i klassen som har nå.

Vi hadde tenkt å vente til 10 årsdagen, men vurderer nok ved skolestart i 4. klasse, når hun ikke lenger skal gå på SFO.

Det prinsipielle i dette ligger ikke i at barn absolutt ikke skal ha mobil. Men at vi skaper behov som i utgangspunktet ikke er der. Det er faktisk ikke særlig vanskelig å komme seg hjem i tide, å ringe hjemmefra, eller å låne en telefon der man er. Og så ønsker jeg ikke å være med på å øke presset på de som kanskje ikke har råd til telefon. Jeg vil ikke at min datter skal være en trendsetter her. Men nå er det så mange som har at en fra eller til sannsynligvis ikke spiller den store rollen. Så jeg har en mistanke om at det blir telefon til skolestart.

Poden fikk overta farens gamle mobil sist høst, noen måneder før han fylte 7. Grunnen var at han skulle reise alene med t-banen til noen venner. Vi foreldre hadde lenge vært enige med hverandre om at han trenger egen telefon når han skal begynne å bevege seg ut i kollektivtrafikken på egen hånd. Han må reise med t-banen til og fra skolen, så når vi slutter å følge ham, kommer han til å ha med seg telefon, tenker jeg. Det er såpass komplisert å håndtere et plutselig stopp i t-banen (som jo skjer flere ganger i året), eller at han glemmer seg og blir sittende på for lenge, at da skal han få ha muligheten til å ringe oss.

Batteriet er veldig dårlig, så han bruker den "aldri". Han har ikke reist alene mer enn den ene gangen, men har hatt den med seg på ferie til besteforeldrene, fordi han synes det er litt stas å kunne ringe fra sin egen telefon. Han har aldri selv bedt om mobiltelefon, og jeg tror ikke (mange av) kameratene hans har egen telefon.

Sønnen min fikk mobil på 13-årsdagen (eller var det 12-årsdagen. :husker ikke: ). Nå er det noen år siden, så mye har sikkert skjedd på den tiden, men for oss var det et poeng at vi ville vente med å gi han telefon til han trengte det. Og behovet var ikke der før den tid.

Om hun ønsker seg en voksenting, så kan kanskje fotoapparat være noe? Det vet jeg iallefall at storebror har satt stor pris på å få.

Bauche skrev:

I mitt hode (sier jeg nå når jeg har en 5åring iallefall) så trenger ikke unga mobiltelefon før de ikke skal være på SFO lenger - det er vel når de er 9, er det ikke?

Det er jo veldig individuelt, frøkna vår har vært en del hjemme alene etter skolen en stund, hun er 7. 🙂

Bauche skrev:

Om hun ønsker seg en voksenting, så kan kanskje fotoapparat være noe? Det vet jeg iallefall at storebror har satt stor pris på å få.

Det var egentlig ingen dum ide. Det kan godt hende at det egentlig er et fotoapparat hun ønsker seg. Hun tar MYE bilder med våre mobiler (og hun er en nesten like dårlig fotograf som meg).

Min datter fikk egen mobil like før hun fylte 8 år. Grunnen til det var at hun av og til måtte være aleine hjemme etter skoletid. Vi har ikke fasttelefon, så da var/er det betryggende at hun har en mobil tilgjengelig.

Mobilen blir aldri brukt som en "hvilepute". Når hun er ute sammen med venner avtaler vi alltid på forhånd når hun skal komme hjem. Synes det er viktig at hun lærer seg til å holde avtaler.

Snuppa fikk min gamle telefon når hun sluttet på SFO, da var hun nesten 8. Hun bruker den stort sett til å ringe meg og høre om det er greit at hun blir med noen andre hjem, eller tar med seg noen hjem til oss, etter skolen.

Poden er 5 og har ikke fått tlf enda. Jeg ser for meg at han får det om et par år. Ser litt an hvordan telefonmiljøet er i klasse/vennegjeng før vi tar en avgjørelse på det.

Storebror overtok pappan sin i Påsken da han selv kjøpte ny telefon.
Telefonen er veldig slitt og dekselet er løst som vi har limt. Får se hvor lenge til den lever..
Det er en SE håndtverk-telefon som tåler litt støt og vannsprut.

Han bruker den ikke så mye til å ringe med, har den med når han sykler i veien og er hos kompiser i veien eller på skolegården og leker utenom skoletiden. Føler seg sikrere når han sykler i gaten når han har telefonen med og det er flere som ringer til han som også har egen telefon så dette kommer for fullt fremover.
De aller fleste i 3.klasse skal slutte på SFO fra sommeren og da er det nok mer brukt for telefon.
Vår gutt skal gå på SFO i 4.klasse men skal da gå hjem fra skolen selv og da får han ha med telefonen.

De snakker nok om modeller og merker for han vil gjerne ha en klapptelefon. 😛

Ingen av våre har. Eldste på 8 har begynt å snakke om det, men jeg synes foreløpig det er unødvendig og en uting. Vil heller trene på å gjøre avtaler og holde dem, enn å fortløpende være i kontakt per telefon. Så vi utsetter det. Vuderes når hun slutter på SFO.

Storesøster fikk til jul fordi hun kom hjem til tomt hus noen dager, og vi har ikke hustelefon. Jeg har vært sykmeldt siden januar, så behovet ble plutselig ikke så stort. Allikevel er det praktisk å ha den liggende. Vet jeg at jeg ikke er hjemme til hun er hjemme fra skolen legger jeg den fram så hun kan få tak i meg.
Ellers tar hun den med seg ut sporadisk.